– Vi fant ut at når de ble jaktet på fikk de høyere kroppstemperatur og puls. De hadde lengre tilbakelagt distanse og hadde høyere makshastighet den dagen de ble jaktet på sammenlignet med dagen etterpå.
Det sier Anne Randi Græsli som er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet. Hun og andre norske, svenske, danske og amerikanske forskerkollegaer har nylig gjennomført en studie som har sett på de fysiologiske reaksjonene til elg under jakt med hund.
Tallene viser at elgen blir stresset og har et høyere energiforbruk under jakt, og må bruke en dag på å hente seg inn igjen.
– Vi fant ut at dagen etterpå hvilte elgen 90 minutter lenger enn dagen de ble jaktet på. De brukte nok den hviletiden til å restituere seg fra jakta dagen før, sier Græsli til Nationen.
Økt temperatur og hjerterytme
Den høyeste målte kroppstemperaturen til elgen var om lag én grad høyere under jaktdagen sammenlignet med dagen etter, og den gjennomsnittlige økningen i hjertefrekvensen var over 20 slag i minuttet høyere enn tiden før og dagen etter jakta.
Forskerne kunne nå tenkt seg å se mer på hva elgen bruker dagen etter jakt til.
– For eksempel om den bruker mer tid på fôropptak for å kompensere for det økte energiforbruket i forbindelse med jakta. Det å gjennomføre en habitatsstudie på hva elgen gjør etterpå hadde vært interessant, sier hun.
Kan påvirke kjøttkvalitet
Når det gjelder kjøttkvaliteten hos elgen, kan den påvirkes dersom elgen blir værende stresset over lengre tid.
– Vi har gjennomført en liten studie før, hvor vi fant ut at kjøttkvaliteten kan reduseres på elger som blir skadeskutt eller jakta på over lang tid. Det er noe man kan tenke over med tanke på lengden av jakta. Risikoen for redusert kjøttkvalitet kan være til stede. Det er også viktig for forbrukeren, sier Græsli.
Makshastigheten til elgen var på 1,3 meter i sekundet raskere enn det den var dagen etterpå. Det tilsvarer 5 kilometer i timen raskere den dagen den ble jaktet på. Nå håper forskerne at de kan finne ut mer om elgens reaksjoner på menneskelig aktivitet, men også på klimaendringer.
– De sensorene vi har brukt kan gi et unikt innblikk i hvordan dyrene oppfører seg uten at de er direkte påvirket av folk. Vi har hatt sensorer på dem over lengre tid, og vi har sett på hvordan menneskelig aktivitet påvirker stressresponsen hos elgene. Vi kan også bruke GPS-målingene for å se på hvilke habitat de befinner seg i, noe som er interessant med tanke på klimaforandringene, avslutter Græsli.