Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skjøt over 170 gjess på to jaktøkter

De to jegerne Elias Gangstø (20) og Markus Brevik (20), som står bak instagramkontoen Jegerkaran, kan skilte med 172 gjess to jaktøkter i oktober.

De to jegerne Elias Gangstø (20) og Markus Brevik (20) står bak instagramkontoen Jegerkaran. Foto: Privat
De to jegerne Elias Gangstø (20) og Markus Brevik (20) står bak instagramkontoen Jegerkaran. Foto: Privat

– Det er første gang jeg opplever så store mengder med gjess. Dette er Norges desidert beste område for gåsejakt. Det var svarte skyer av gjess når det var som mest, sier Gangstø.

Morgenen starter gjerne klokka fire. Det er møysommelig planlegging som ligger bak før gåsen starter morgentrekket.

– På lokasjonen der jakta skal foregå lempes alt utstyr av før man starter å dekke til skjulene med halm. Så er det å sette opp lokkegjessene i riktig formasjon i forhold til vinden og hvordan man vil få inn gåsen. Dette tar en del tid, sier Gangstø.

Det viktigste er selve rekognoseringen på forhånd, mener Gangstø.

– Forarbeidet har vært veldig viktig for å få gåsejakta til å klaffe. Har man gjort det grundig får man betalt for det når første flokken kommer inn, sier Gangstø.

– Helt sinnssykt

Resultatet etter den første gåsejakta ble dokumentert 2. oktober på sosiale medier.

“I går morges fikk Elias oppleve å være med på gåsejakt som førte til fangst av 90 gjess. Helt sinnssykt!” skriver jaktduoen på Instagram.

Jakta ble svært vellykket for jaktlaget på fem. Gangstø satte ny personlig rekord under jakta.

– Rekognoseringen ble utført av jaktlaget som jeg fikk være med. All ære til dem, sier Gangstø.

7. oktober drar Gangstø og Brevik ut på ny økt. Lokasjonen var den samme: På jorder i Nord-Trøndelag. Resultat ble 84 kortnebbgås.

– Det var helt sykt! Det var en utrolig spennende morgen. Jeg kommer ikke på en jaktform som er like intens som gåsejakta når det står på for fullt. Det å ligge midt på et jorde og få sjanse på sjanse servert er jo ganske utrolig, sier Gangstø.

– Vi deler fangsten mellom skytterne. Så får bøndene og grunneierne gås hvis de vil det. Det er ikke uvanlig at jegerne kjører innom bonden og leverer noen gjess, som takk, sier Gangstø.

Han understreker at de bruker hele gåsen.

– Noen ribbes, andre tas brystfileter og lår. Hele gåsen blir brukt. Det er forsvarlig å ta ut slike mengder, fordi det er enorme mengder. Kjøttet er ettertraktet og flere har spurt om å kjøpe. Kjøttet er fantastisk, sier Gangstø.

– Vi har jakta siden vi kunne ta jegerprøven. Vi har begge jegere i familien som lærte oss opp, sier Gangstø. Her fra gåsejakt i oktober. Foto: Privat
– Vi har jakta siden vi kunne ta jegerprøven. Vi har begge jegere i familien som lærte oss opp, sier Gangstø. Her fra gåsejakt i oktober. Foto: Privat

Vil rekruttere yngre jegere

Gangstø og Brevik kommer fra Bindal i Nordland og har kjent hverandre siden barneskolen. Begge ble introdusert for jakt og fangst gjennom familie.

Brevik jobber som sveiser på Kværner og er bosatt i Verdal. Gangstø studerer naturforvaltning ved Nord Universitet på Steinkjer.

– Vi har jakta siden vi kunne ta jegerprøven. Vi har begge jegere i familien som lærte oss opp, sier Gangstø.

De to driver også med rypejakt, revejakt, elg- og rådyrjakt.

– Tanken med prosjektet Jegerkaran er å spre jaktglede. Vi jobber med å rekruttere flere til jegerstanden. Vi har allerede gjennomført introjakt på gås, og vil i løpet av høsten og vinteren arrangere introjakt på rype, noe vi virkelig ser frem til, sier Gangstø.

Gåsejakta de to har vært med på er en del av et forvaltningsprosjekt. En grunn til at det skytes så mye gjess er å prøve å få ned bestanden for blant annet å unngå beiteskader.

Foto: Privat
Foto: Privat

– Utpekt jakt som viktigste virkemiddel

«Grunneierorganisering og tilrettelegging av gåsejakt» er et nasjonalt prosjekt som ligger under næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag. Prosjektet startet opp i 2015. Det har som mål å styrke den lokale forvaltningen av gås, samt å redusere konfliktene knyttet til beiteskader i landbruket. Prosjektet eies av Norges Bondelag og er finansiert av Miljødirektoratet.

Ove Martin Gundersen i Norges Bondelag er prosjektleder for forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt.

– Kort fortalt handler det om å redusere konflikter mellom landbruk og gjess, og å bidra til å organisere jakta slik at vi når målene i de internasjonale planene, sier Gundersen.

Det innebærer blant annet å formidle kunnskap, arrangerer kurs i gåsejakt, organisere grunneierlag og å gå på befaringer.

Bestand på 68.000

Kortnebbgås kommer trekkende fra Svalbard i store flokker og mellomlander i Trøndelag for å spise spillkorn i kornåker. Kortnebbgåsen er på vei til overvintringsområdene i Danmark, Nederland og Belgia.

– Det har vært en relativt bra hekkesesong på Svalbard denne sommeren. Bestanden var i 1995 på rundt 30.000 individer og økte til 90.000 i 2018. I dag er vårbestanden redusert til 68.000 individer før hekking. Kortnebbgåsen nyter godt av klimaendringene. Våren på Svalbard starter tidligere slik at større områder er snøfrie og egner seg for hekking når kortnebbgåsen ankommer i midten av mai. De er fredet i Belgia og Nederland, sier Gundersen.

I forvaltningsplanen er det vedtatt at Norge, sammen med Danmark, skal bruke jakt som verktøy for å regulere bestanden.

– På grunn av konfliktene med jordbruket og at kortnebbgås også forårsaker beiteskader på Svalbard, ble Norge, Danmark, Nederland og Belgia enige om å lage en internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås. Forvaltningsplanen ble vedtatt i 2012 og ligger under vannfuglavtalen, eller African Eurasian Waterbird Agreement. Målet er å stabilisere bestanden på 60.000 individer. For å nå dette målet er jakt utpekt som det viktigste virkemidlet, sier Gundersen.

– Enkelte steder, som i Innherred og deler av Nordland, er det så kritisk at de ikke har noen førsteslått fordi gåsa ødelegger spiringen på gresset. Gåsen spiser opp førsteslåtten, sier Gundersen.

Kvote på over 6000

Forskning som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort i Trøndelag viser at tilrettelegging og planlagt jaktorganisering gir vesentlig flere fellinger. Dette krever at grunneiere samarbeider om et felles jaktopplegg og at noen påtar seg oppgaven å administrere jakta. Når gjessene får mer ro vil de oppholde seg lengre i området. Dette gir flere jaktmuligheter og økt jaktuttak.

– Selv når bestandsestimatet blir 60.000 vil ikke dette bety at det ikke kan jaktes kortnebbgås i Norge. Vurderingene gjøres før hekkesesongen, og det beregnes årlige jaktkvoter for Norge og Danmark som blant annet er basert på hvor god produksjonen av unger er det året. For jaktsesongen 2020 er det beregnet at Norges kvote må være på 6600 felte kortnebbgjess om bestandsmålet skal nås, sier Gundersen.

– Skal bestandsmålet nås bør det i tillegg felles enda mer, og de etablerte jaktorganiseringene som er i Trøndelag, der flere grunneiere samarbeider om jaktopplegget med noen hviledager mellom hvert jakt, har vist seg å øke uttaket av gjess, sier Gundersen.

Neste artikkel

Nye tal kan gi bønder betre erstatning for avlingssvikt