Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sju fakta om fårikål

26. september markeres fårikålens dag i Norge. Men det er nok noen ting du ikke viste om retten bestående av kål og fårekjøtt.

Fårikålen er kåret til Norges nasjonalrett, to ganger. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
Fårikålen er kåret til Norges nasjonalrett, to ganger. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix

Hver september arrangeres fårikålens dag, en dag næringen regner med at det fortæres ekstra mye kokt kål og fårekjøtt, gjerne sammen med poteter.

Retten er enkel å lage, med kjøtt, hodekål, pepper, salt og vann, og har vært en tradisjonell høstrett i Norge i over hundre år.

Men det er nok ikke alt du visste om fårikålen.

1. Nasjonalrett

Hele tre ganger har fårikål blitt kåret til Norges nasjonalrett. Første gang var gjennom radioprogrammet Nitimen, hvor fårikål ble kåret til Norges nasjonalrett i 1972. I 2014 var det matminister Sylvi Listhaug som inviterte den norske befolkningen til å kåre Norges nasjonalrett, og igjen var det fårikål som stakk av med seieren.

Da Nationen i fjor skulle kåre hvilken matrett som ga nordmenn størst nasjonalfølelse, var det nok en gang fårikålen som stakk av med seieren. Fårikålen vant med 47 prosent av stemmene, mens pinnekjøtt (15 prosent) og svineribbe (9 prosent) kom på andre og tredjeplass.

2. Fårikålens dag

Siste torsdag i september er fårikålens dag, og det har det vært helt siden 1997. Da innførte Opplysningskontoret for kjøtt dagen for å promotere den norske tradisjonsretten.

Oppskriften på fårikål er enkel: hodekål, fårekjøtt, pepper, salt og vann. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
Oppskriften på fårikål er enkel: hodekål, fårekjøtt, pepper, salt og vann. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
Annonse

3. Fra dansk?

Fårikålen har vært en tradisjon i Norge i mange år, men først mot slutten av 1800-tallet ble den såkalte "faar i kaal" skrevet inn i kokebøkene. Kokebokhistoriker Henry Notaker tror fårikålen oppstod i byene, hvor språk og skikker var påvirket av danskene.

4. Forskjellige deler av dyret

Hvilken del av dyret som brukes i fårikålen er det samme, men oftest brukes bog, rygg og nakke. Profesjonelle kokker bruker også sau i stedet for lam i retten, for å få mer smak.

Fårikålens dag er markert i over 20 år. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix
Fårikålens dag er markert i over 20 år. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

5. Spises om høsten

Fårikålsesongen er tradisjonelt om høsten, på grunn av slaktesesongen for lam. De fleste sauene og lammene blir slaktet om høsten, noe som henger igjen fra den tiden man var selvberget, og man slaktet dyrene etter en sommer på beite.

6. Fårikålens venner

Er du spesielt interessert i fårikål finnes det et eget Facebook-forum for deg. Gruppa "Fårikålens venner" har drøye 2000 medlemmer, og er startet opp av Matprat. Det finnes også en nettside for "Fårikålens venner", som heter farikal.no. Her er det også mulig å laste ned sanger til fårikålfesten.

7. Solgte 1410 tonn

I lammesesongen i 2018 (uke 37 til 44) ble det solgt 2.772 tonn ferskt lam- og sauekjøtt hos norske dagligvarebutikker, viser tall fra analysebyråret Nielsen. Det ble også solgt noe fryst, men det finnes det ikke eksakte tall for. Av alt dette kjøttet var 1410 tonn det som kalles fårikålkjøtt.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, farikal.no, matprat.no, Nortura.

Neste artikkel

Forbruket av kjøtt er det lågaste sidan 2006