Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sjef for klimatoppmøte om ny rapport: – Blir den kraftigste advarselen så langt

For første gang på sju år kommer FNs klimapanel mandag med en ny, omfattende rapport som viser status i klimaforskningen.

Solnedgang bak et kullkraftverk ved elva Yangtze i Nantong i Kina. Forbrenning av kull er en av de største kildene til menneskeskapte CO2-utslipp. Foto: Chinatopix / AP / NTB
Solnedgang bak et kullkraftverk ved elva Yangtze i Nantong i Kina. Forbrenning av kull er en av de største kildene til menneskeskapte CO2-utslipp. Foto: Chinatopix / AP / NTB

Rapporten oppsummerer den naturvitenskapelige kunnskapen om den globale oppvarmingen.

Viktige temaer vil være omfanget av klimaendringene vi ser i dag, og hvor kraftige endringer vi kan vente oss i tiårene framover.

– Dette kommer til å bli den kraftigste advarselen så langt, sier den britiske politikeren Alok Sharma, som skal lede klimatoppmøtet i Glasgow i november.

Han regner med at klimapanelet (IPCC) tydelig vil slå fast at menneskelige handlinger forsterker den globale oppvarmingen.

Ekstremvær i sommer

Det pleier å gå mellom fem og sju år mellom hver gang IPCC kommer med en ny såkalt hovedrapport. Rapportene skal gi verdens politikere et kunnskapsgrunnlag å forholde seg til når de tar beslutninger om klimapolitikk og utslippskutt.

Det er første del av den sjette hovedrapporten (AR6) som presenteres mandag – i kjølvannet av en rekke ekstremværhendelser i sommer som har satt klimaendringene høyere på dagsordenen. Forskernes konklusjoner vil trolig få stor betydning under klimatoppmøtet i Glasgow.

– Vi har ikke råd til å vente to, fem eller ti år lenger. Det er nå det må skje, sier Sharma om tiltak for å stanse den globale oppvarmingen.

Ødelagte bygninger og biler i den canadiske landsbyen Lytton, som ble rammet av en skogbrann i slutten av juni. Dagen før brannen ble det satt ny canadisk varmerekord i Lytton da temperaturen steg til 49,6 grader. Den ekstreme hetebølgen ville vært omtrent utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskere. Foto: Darryl Dyck / The Canadian Press / AP / NTB
Ødelagte bygninger og biler i den canadiske landsbyen Lytton, som ble rammet av en skogbrann i slutten av juni. Dagen før brannen ble det satt ny canadisk varmerekord i Lytton da temperaturen steg til 49,6 grader. Den ekstreme hetebølgen ville vært omtrent utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskere. Foto: Darryl Dyck / The Canadian Press / AP / NTB

Godkjente sammendrag

Siden IPCC ga ut sin forrige hovedrapport, er det gjort en rekke vitenskapelige framskritt. Blant annet har det kommet en rekke studier som har knyttet konkrete ekstreme værhendelser til den globale oppvarmingen.

I tillegg har hyppigere ekstremvær og stigende temperaturer gjort klimaendringene mer synlige for vanlige folk som ikke selv er forskere.

Mens det er forskere og eksperter som skriver IPCCs rapporter, må sammendragene av rapportene godkjennes av FNs medlemsland. Sammendraget av første del av AR6 ble godkjent fredag, etter langvarige møter mellom forskere og representanter for nesten alle verdens land.

Den franske klimaforskeren Corinne Le Quere uttalte da at delrapporten trolig blir en av de viktigste vitenskapelige rapportene som noen gang er publisert.

Fakta

* FNs klimapanel (IPCC) er i sluttfasen av arbeidet med en ny hovedrapport som sammenfatter den nyeste klimaforskningen.

* Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.

* Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.

* AR6 er inndelt i tre delrapporter. Den første, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, offentliggjøres mandag 9. august.

* De siste ukene har forskere deltatt i videomøter med representanter for omtrent alle verdens land for å godkjenne sammendraget av den første delrapporten.

* Til neste år kommer de to neste delrapportene. De dreier seg om klimaendringenes konsekvenser og hva som kan gjøres for å bremse dem.

(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)

Neste artikkel

Syv av ti bønder frykter klimaendringer vil gi skade på avlinger og landbruksareal