Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Shetland flørter med selvstendighet

Shetland søker etter muligheter for selvstendighet fra Skottland. Det gamle norske området vurderer økonomisk og politisk frihet.

500 år etter at Shetland ble britisk, markeres fortsatt de historiske båndene til Norge. Tidligere har norske toppolitikere også deltatt på feiringen av Norges nasjonaldag på Shetland. Felles historie fra andre verdenskrig bidrar også. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
500 år etter at Shetland ble britisk, markeres fortsatt de historiske båndene til Norge. Tidligere har norske toppolitikere også deltatt på feiringen av Norges nasjonaldag på Shetland. Felles historie fra andre verdenskrig bidrar også. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Storbritannias usikre Brexit-prosess kan bidra til en oppsplitting av landet. Ikke bare ønsker et flertall av skottene selvstendighet og muligheten til fortsatt EU-medlemskap, men nå undersøker også Shetland muligheten for å gå sin egen vei.

Den skotske ministeren med ansvar for øyene utenfor fastlandet, Paul Wheelhouse fra det skotske nasjonalistpartiet SNP, forsøker å tone saken ned. Til den skotske avisen The Herald sier han at ingen har fremmet et ønske om selvstendighet for ham.

Men nylig stemte det lokale selvstyret med stort flertall – 18 mot 2 – for et forslag om å utrede mulighetene.

SIC (Shetland Islands Council) har i dag ansvar for blant annet miljø, veier, sosialtjenester, renovasjon, brannvesen og havnevesen, samt mulighet til å kreve inn en mindre avgift.

Sentralisering

Forslaget som ble vedtatt kritiserer både pågående sentralisering, samt reduserte bevilgninger.

«Vi er bekymret for at denne situasjonen serløst truer ikke bare utviklingen av Shetland, men også bærekraften for samfunnet», skriver forslagstillerne Steven Coutts og Malcolm Bell, i følge The Herald.

Annonse

En modell de nå ønsker å utforske nærmere er Færøyenes autonomi innenfor Danmark.

Det er ikke første gang ideen luftes. For noen år siden ble det satt igang ulike kampanjer på Orkenøyene, Shetland og de vestlige øyene Hebridene, hvor målet var en folkeavstemning om selvstendighet.

Shetlandsgjengen

Et av argumentene som ble brukt var at disse områdene historisk sett var en del av Norge. Øyene har beholdt norrøn odelslovgivning, til tross for at det er mer enn 500 år siden Orknøyene og Shetland var norske.

Og under andre verdenskrig var sjøveien over Nordsjøen en av fluktrutene som ble benyttet av norske anti-nazister. Hovedsetet for Shetlandsgjengen ble da etablert i tettstedet Scalloway på Shetland, hvor det fortsatt står et monument til ære for for de falne.

For en måned siden lanserte den skotske regjeringen en plan hvor både Hebridene, Orkenøyene og Shetland skulle dra økonomisk nytte av investeringer på opp mot 50 millioner pund (nesten 580 millioner norske kroner), og i fjor la man fram planer for å håndtere fraflytting, husmangel og infrastrukturforbedringer.

I farvannet rundt Shetland finnes det olje og naturgass, og olje- og gassterminalen Sullom Voe er plassert her. På øyene bor det i dag noe over 20.000 personer.

Ironisk nok var Shetland og de vestlige øyene av Skottland, de eneste områdene som i 1975 stemte mot britisk medlemskap i EEC under folkeavstemningen. Da skottene i 2014 avholdt sin avstemning om selvstendighet, var det et stort flertall på Shetland (63,7 prosent) som stemte for å bli en del av Storbritannia – mot 55 prosent av befolkningen.

Neste artikkel

Brexitfremskritt på vanskelig område gir nytt håp