Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Se unik video: Her passerer ulven, bjørnen, gaupa og jerven forbi samme viltkamera

På et viltkamera ved Rena i Østerdalen fanget Norsk institutt for naturforskning (NINA) opp alle de fire store rovdyrartene på kamera i løpet av en måneds tid.

Her passerer en bjørn viltkameraet til Nina. Foto: Skjermdump / NINA
Her passerer en bjørn viltkameraet til Nina. Foto: Skjermdump / NINA

– Det er uvanlig å se alle de fire store rovdyrartene på samme sted, men dette er et av de få områdene i Norge man kan det, forteller forsker John Odden i NINA.

Videoen ble først publisert på NINAs egne Facebook-sider. Nationen bruker videoen med tillatelse fra NINA.

Viltkameraet hvor dyrene har passert er sør for Rena i Østerdalen i Hedmark.

Ulv, jerv, gaupe og bjørn er regna som de fire store rovdyrene vi har i Norge. Viltkameraene er satt ut som en del av prosjektet Scandcam, som har til sammen rundt 750 viltkameraer i Skandinavia.

Annonse

NINA skriver som informasjon i videoen at de bruker det til å forske på menneskers påvirkning på rovdyrene, og at de ønsker å videreutvikle metoden til å studere andre pattedyr i skogen.

Les mer om rovdyr her i Nationen.

Bjørn

Fakta

Brunbjørnen (Ursus arctos) er det største rovdyret vi har på det norske fastlandet, og de fleste individene lever i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. De bjørnene som blir påvist lengre inn i landet vårt er som oftest unge hanner på vandring.

Kroppsbygningen til bjørnen er kraftig, med en tydelig pukkel over skuldrene, kraftig hals, avrundede loddrette ører og kort hale. Pelsen er kraftig, ganske langhåret og som oftest brun, men kan variere fra lys grågul til nesten svart.

Voksne hannbjørner veier fra 100 til 300 kilo, mens binnene er noe mindre og veier fra 60 til 200 kilo.

Brunbjørnen ligger i hi om vinteren. Den er da nokså inaktiv og tærer på lagret energi i form av kroppsfett. Den senker også kroppstemperaturen, men ikke med mer enn fire til fem grader, og kan derfor reagere forholdsvis raskt om den blir forstyrret.

Brunbjørnen er en alteter og henter mat fra både dyreriket og planteriket. Mesteparten av energien får den fra bær, maur og byttedyr, som kalver fra elg og rein. Den spiser også sau om sjansen skulle by seg. I tillegg spiser bjørnen urter og gress.

Kilde: Rovdata

Gaupe

Fakta

Gaupe (Lynx lynx) er det eneste ville kattedyret i Norge. Arten lever hovedsakelig i skogsområder over store deler av Norge, og de tetteste bestandene er i Midt-Norge og på Østlandet.

Gaupa er utbredt over store deler av Europa og Asia. Arten har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015.

Hannene veier i snitt cirka 23 kilo, og hunnene i snitt cirka 17 kilo. Det er svært sjelden at individer veier over 25 kilo.

Gaupa kan bli opptil 1,2 meter lang og den har en kort hale med svart tupp. Hodet er rundt, med lange øretufser og kinnskjegg, og beina er lange med store pelskledde poter, som er godt tilpasset snø om vinteren.

Pelsen er dekket med mer eller mindre tydelige svarte flekker. Om vinteren er den tykk og gråhvit, mens den om sommeren er tynn, glatt og rødbrun med hvit buk.

Gaupebestanden ble i 2018 beregnet til cirka 340 dyr i Norge, ut fra 57,5 registrerte familiegrupper. Dette var status før kvotejakta i 2018.

Kilde: Rovdata

Jerv

Fakta

Jerven (Gulo gulo) er det største mårdyret i Norge og vi finner den først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Den lever også i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge, konsentrert rundt Snøhetta på Dovrefjell.

Arten lever nord i Europa, samt i Asia og Nord-Amerika. Den har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015.

Hannene veier mellom 12 til 18 kilo, mens hunnene er mellom 8 og 12 kilo tunge. Individene kan bli mellom 70 og 85 centimeter lange og har en buskete hale, som er mellom 25 og 35 centimeter lang.

Om vinteren spiser jerven hovedsakelig reinsdyr, som den enten har funnet som åtsel eller drept selv. Om sommeren spiser den mer variert og dietten består av fugler, små og mellomstore pattedyr, planter, rein og sau, i tillegg til døde dyr som kan være drept av andre større rovdyr som gaupe, ulv eller bjørn. Det er også noen få kjente tilfeller hvor jerven har tatt elg.

I 2018 ble det registrert 57 jervekull i Norge. Dette er en oppgang på 17 kull sammenlignet med 2017.

Kilde: Rovdata

Ulv

Fakta

Ulven (Canis lupus) er det største medlemmet av hundefamilien. Den er en sosial art der de fleste lever i par eller flokker som hevder territorier.

Ei voksen ulvetispe i Skandinavia veier i snitt 35-40 kilo og en hann cirka 50 kilo. Halen er forholdsvis rett og henger ofte ned. Om vinteren er fargen på pelsen som regel grå eller grågul, mens den om sommeren skifter mot mer grågult og rødbrunt.

Ulven er spesialist på å jakte og fange store klovdyr. Ved å jakte i par og flokk tar den store byttedyr, som elg. I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten og et par eller en flokk tar i gjennomsnitt mer enn 100 elg per år.

Det ble vinteren 2017-2018 registrert 70-71 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 45 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

Det nye bestandsmålet er på 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes. Videre vil ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige medregnes med en faktor på 0,5.

Kilde: Rovdata

Neste artikkel

Småbrukarlaget har bedt Elvestuen om å få utlevert DNA-materiale fra ulv