Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Satser på millioner av gresshopper til menneskemat

Insekter er blitt trendy mat og Norge har fått sine aller første «gresshoppebønder». – Svært miljøvennlig og viktig for fremtidens matvareforsyning, sier forskere.

– Gresshopper og andre insekter er en svært viktig proteinkilde i store deler av verden. Nordmenn begynner også å få smaken på så vel sirisser som melormer, sier Norges aller første “gresshoppebonde”, Thomas Rognstad, til Nationen.

Sammen med kona Waranyuta Rognstad begynte Rognstad oppdrett av sirisser som fôr til egne vaktler. Framover er det insektoppdrett som mat til mennesker paret satser på gjennom det nye oppdrettsselskapet Urbanmat.

Fakta

Gresshopper til mat

Det er registrert 17 gresshoppearter i Norge og rundt 20000 i hele verden. Sirisser tilfører delgruppen Ensifera.

Mat fra gresshopper er svært proteinrikt og miljøvennlig. I store deler av verden er gresshopper – hele eller bearbeidet til mel – en viktig del av kostholdet.

I USA er insekter et raskt voksende matsegment, der blant annet proteinjegere spiser proteinbarer laget av gresshopper. I Europa er insekter også blitt trendmat i en del miljø.

På Breiskallen i Gjøvik kommune har Norge fått sine aller første «gresshoppebønder» – som i første omgang satser på oppdrett av rundt én million sirisser til mel og snacks.

De ferske insektbøndene startet oppdrett i det små hjemme i kjelleren. Nå har de flyttet produksjonen av blant annet sirisser og melormer til en stor hall på Breiskallen fem kilometer sørøst for Gjøvik.

Over én million sirisser i «fjøset»

– Det begynte med 300 sirisser hjemme i kjelleren. Nå har vi godt over én million av dem i oppdrettshallen her på Breiskallen – og med god plass til å utvide produksjonen ytterligere, sier Rognstad.

Sirissene avles fram i eggekartonger i plastkar og bruker seks uker på å vokse seg slakteferdige.

– Det begynte som produksjon av fôr til vaktler. Vi solgte flere tusen vaktelegg i måneden – og ville ha godt og hjemmeprodusert fôr til verpefuglene, sier Rognstad.

I dag satser ekteparet på sirissoppdrett både til dyrefôr, som snacks til spesialbutikker og til mel – med støtte fra Oppland fylkeskommune og godkjennelse fra Mattilsynet.

– Stekte og krydrede sirisser er svært populære som snacks. Sirissene blir vasket og skylt fem ganger før de krydres og tørkes. Det er spesielt butikker som spesialiserer seg på mat fra Asia som vi ha dette, sier Rognstad.

– Masse protein og omega 3

Målet for Urbanmat fremover er å levere insektsmel til blant annet bakeriene. Mel av sirisser er svært proteinrikt – og inneholder også masse omega-3.

– Samtidig er sirissproduksjonen effektiv og miljøvennlig. For å produsere én kilo storfekjøtt kreves omtrent ti ganger så mye fôr som å produsere én kilo sirisser. 1,8 kilo fôr blir 1 kilo sirisser, sier Rognstad.

Til én kilo mel må det til fire kilo sirisser – som vil si cirka 4500 insekter.

– Dermed blir melet dyrt. Sirissmel binder heller ikke på samme måte som vanlig mel fra korn – men er et veldig sunt og proteinrikt tilskudd i brød og annet bakverk, sier Rognstad.

Suksess med brød og barer

– I utlandet brukes insektmel både i brød, knekkebrød og kaker – men også i proteinpulver og juice. Finske Fazer har i år stor suksess med sitt nye insektsbrød som de leverer til dagligvarebutikkene, sier Rognstad.

Annonse

Foreløpig kan Urbanmat produsere rundt 250 kilo mel i måneden.

– Vi har god plass til å utvide produksjonen så fort etterspørselen øker. Det første sirissmelet leveres til en helsekostkjede som har vært på jakt etter dette produktet en stund, sier Thomas.

Daniel Münch, forsker ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), viser til at interessen for entomofagi, som er betegnelsen på konsumering av insekter, er voksende både i Norge og resten av Europa.

Gresshopper kan leve av det vi kaster. De omskaper organisk søppel om til mat på kort tid – og gir veldig lite utslipp av klimagasser.

Daniel Münch, forsker ved NMBU på Ås

– Skal mette ni milliarder

– Innen 2050 skal verden mette ni milliarder mennesker med nok, trygg og næringsrik mat produsert på en bærekraftig måte under endrede klimaforhold. Da kan mer bruk av insekter til menneskemat være noe av løsningen på problemet, sier Münch.

Han mener at nordmenn også kommer til å spise en del insekter i fremtiden – men ikke nødvendigvis som hele insekter.

– Det er nok som bearbeidet mat insektene vil inntas; som insektmel i barer og brød, eller som proteinrik saus eller burger, sier Münch.

Svært miljøvennlig

Han viser til at Insektene kan leve av det vi kaster – og gjør organisk søppel om til mat på kort tid.

– Det er både billig og enkelt. I tillegg gir det veldig lite utslipp av klimagasser. Så langt er det startet prosjekt med bruk av insekter som fôr til blant annet oppdrettsfisk. Det trengs mye mer forskning og utviklingsarbeid både på universiteter og bedrifter i Norge rundt bruk av insekter til både mat og fôr, sier Münch.

Sirisser er blitt svært trendy mat. På gresshoppefarmen til Rognstad avles de fram i eggekartonger i plastkar - og bruker seks uker på å vokse seg slakteferdige. Hovedforet er «ukurante» grønnsaker og frukt – som ofte blir utsortert på ulike lagre og i forretninger. Foto: Georg Mathisen/Bakeri.net

Nye EU-regler

Seniorrådgiver ved seksjon merking og kvalitet hos Mattilsynet, Svanhild Vaskinn, opplyser til Nationen at EU har vedtatt en ny forskrift om «ny mat» – som blant annet regulerer bruk av gresshopper og andre insekter.

– Denne forordningen er gjennomført i norsk regelverk i ny mat-forskriften og gjelder fra 1. januar 2018. Alle søknader om ny mat skal nå sendes direkte til EU-kommisjonen, sier Vaskinn.

Dette betyr at det ikke kan omsettes insekter og produkter fra insekter som mat, med mindre de er risikovurdert og godkjent som ny mat.

– Hele insekter som ble lovlig omsatt i Norge før 1. januar 2018, kan fortsatt omsettes ut året. Omsetningen må opphøre fra 1. januar 2019 hvis det ikke er sendt inn søknad, sier Vaskinn.

Neste artikkel

Norsk Landbruksrådgiving ønsker mer midler for å støtte pelsbøndene