Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riksrevisjonens rapport om politiet: – Lang responstid kan få store konsekvenser

Riksrevisjonen kritiserer politiet for å ikke nå målet om responstid i alle distriktene. Den alvorligste kritikken går derimot på fallende oppklaringsprosent og brutte frister i saker politiet skal prioritere.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

«Det er positivt at politiet nådde de nasjonale responstidskravene», skriver riksrevisjonen i rapporten som ble lagt fram torsdag.

Rapporten fra revisjonen viser at politiet når kravet om responstid nasjonalt, men at det varierer fra distrikt til distrikt. Distriktene Troms, Vest, Oslo, Sør-Øst og Møre og Romsdal når ikke kravet om utrykning til steder med færre enn 2000 innbyggere. I områder med mellom 2000 og 20.000 når ikke distriktene Troms, Vest, Oslo, Sør-Øst, Sør-Vest, Finnmark og Innlandet kravet.

I hvert politidistrikt er det responstidskrav for tre ulike tettstedskategorier, med unntak av Finnmark, som ikke har tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere og derfor kun har to krav.

«Riksrevisjonen merker seg samtidig at mange av politidistriktene ikke nådde Politidirektoratets fastsatte krav til responstid og at responstiden i en del tilfeller også var betydelig lengre enn kravet. Lang responstid kan få store konsekvenser for dem som er berørt av en alvorlig hendelse. Uavhengig av hvilke krav som er fastsatt, er det derfor viktig at politiet etterstreber kortest mulig responstid for slike oppdrag», skriver riksrevisjonen.

17 av 35 krav ikke nådd

Til sammen har politidistriktene 35 responstidskrav. 17 av disse responstidskravene ble ikke nådd i 2020.

Kravet er at 80 prosent av hasteoppdragene skal være innenfor responstidskravet. Det vil si at et politidistrikt kan ha nådd kravet, og samtidig ha lang responstid for de øvrige 20 prosent av oppdragene. Undersøkelsen viser at responstiden for de resterende 20 prosentene av oppdragene i flere tilfeller var svært lang. I 2020 var det over 500 oppdrag som hadde en responstid som var dobbelt så lang som responstidskravet.

Oppklaringsprosenten går ned

Oppklaringsprosenten i politiet går ned fra 53 til 49 prosent i straffesaker fra 2016 til 2020. Store forskjeller mellom politidistriktene.

– Oslo oppklarer færrest, men har den mest komplekse kriminaliteten. Kriminalitetsbildet varierer mellom politidistriktene, sier riksrevisor Karl Eirk Schødt-Pedersen.

– Det andre punktet for alvorlig kritikk gjelder etterforskningstiden. Det tar for lang tid å etterforske alvorlige saker, og det skyldes ofte perioder med liten eller ingen etterforskning, sier riksrevisoren.

Det trekkes også fram som alvorlig at saker politiet skal prioritere, utgjorde en betydelig del av sakene som det i 2020 tok over tolv måneder å etterforske.

«I mange saker brytes fristene, for eksempel i saker som handler om voldtekt eller der gjerningspersonen er under 18 år. Disse sakene kan gjelde spesielt sårbare mennesker, og det kan få svært negative konsekvenser når fristene ikke blir overholdt», skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Fristen brytes i 28 prosent av sakene der gjerningspersonen er under 18 år.

– Mange saker er krevende å etterforske, men både samfunnet og de som er berørt trenger svar.

– Kriminaliteten blir mer kompleks

Leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Peter Frølich (Høyre), sier situasjonen ligner på den man har kjent til en stund.

– Kriminaliteten blir mer kompleks. Den går ofte over landegrenser. Den skjuler seg på nettet. Dette gjør politiarbeid vanskeligere. Samtidig forsvinner kriminalitet som er lett å oppklare. Dette kan forklare at oppklaringsprosenten går ned.

– Samtidig er det et forbedringspotensial for politiets etterforskning. Vi bevilget over 100 millioner til bedre etterforskning i 2020 og 2021, og det har forhåpentligvis gitt positiv effekt allerede.

Han mener politireformen ikke har noe med utviklingen å gjøre.

– Å skylde på politireformen blir helt feil. Man kan heller stille seg spørsmålet hvordan funnene hadde vært uten reformen. Norsk politi var totalt utdatert, og Riksrevisjonen peker på at veldig mye har blitt bedre i norsk politi. Det er viktig at politiet også oppklarer saker som betyr mye for den som rammes. Her synes jeg Riksrevisjonens kritikk treffer godt.

– Politiet kan også bli flinkere til å bruke ressursene mer effektivt. Vi har verdens dyreste politi, og må ha nesten 19 politifolk på jobb for å ha én døgnbemannet politibil. Det er milevis over Sverige og Danmark.

Neste artikkel

Etter bare få timer er de halvveis i fangsten: – Vi fikk sjokk hele gjengen