Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riksrevisjonen om Mattilsynet: Dyrelidelser får pågå for lenge

Riksrevisjonen slår fast at Mattilsynet bruker for lang tid før det gjennomføres aktivitetsforbud. I 39 gjennomgåtte saker var gjennomsnitttiden sju år fra første inspeksjon til vedtaket om aktivitetsforbud.

Mattilsynet får kritikk i en rapport fra Riksrevisjonen. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

I rapporten kommer revisjonen fram til tre punkter de mener er kritikkverdige. De peker på at:

• Mattilsynet ikke har systematisert tilgjengelige data fra ulike kilder, som for eksempel kjøttkontrollen. Konsekvensen er at risikobildet ikke blir dekkende, og grunnlaget for å risikobaserte tilsynsvirksomheten blir dermed svakere.

•Det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger, får ny inspeksjon av Mattilsynet.

•Kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge.

– Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger, får ny inspeksjon av Mattilsynet. Det er etter Riksrevisjonens vurdering også kritikkverdig at kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge, skriver Riksrevisjonen i sin årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2018.

De tre punktene ansees som kritikkverdige, som er det minst alvorlige av de fire kritikknivåene Riksrevisjonen bruker.

Tar lang tid å iverksette aktivitetsforbud

I rapporten peker Riksrevisjonen på at Mattilsynet mangler gode verktøy og systemer for et risikobasert tilsyn, og at gjentatte alvorlige brudd ikke blir avdekket. De mener også at Mattilsynet ikke har tilstrekkelig opptrappende virkemidler for de alvorlige sakene hvor brudd skjer.

Annonse

"Det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven", står det i rapporten.

Funnene i undersøkelsen er basert på spørreundersøkelser til ansatte og ledere i Mattilsynet og en saksgjennomgang av saker hvor det er avdekket alvorlige brudd på dyrevelferden. Det er videre gjennomført intervju med Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet sentralt og regionalt, Nortura og Norges Bondelag. I tillegg er det gjennomført analyser av dokumenter og registerdata.

For lang tid før ny inspeksjon

Undersøkelsene viser at omtrent halvparten av de intervjuede inspektørene i Mattilsynet mener det tar for lang tid før en ny inspeksjon gjennomføres hos dyreholdere hvor det tidligere har blitt påvist alvorlige brudd.

"Av årsaker nevnes blant annet at de ikke kan prioritere å følge opp avvik fordi andre akutte oppgaver må gjennomføres."

Gjennomganger av saker mot 39 dyreholdere viser at Mattilsynet ofte gir gjentatte pålegg over flere år før det fattes vedtak om aktivitetsforbud. I de 39 gjennomgåtte sakene tok det sju år fra første inspeksjon ble gjennomført til vedtaket om aktivisteforbudet ble gjeldene.

"For 11 av 39 dyreholdere fattet Mattilsynet ikke vedtak om noen virkemidler strengere enn pålegg før det ble fattet vedtak om aktivitetsforbud, selv om de fleste av sakene hadde pågått over flere år."

I 2018 og 2019 har Mattilsynet forsøkt å bedre på dette ved å gi regionene oppdrag om å lage tidslinjer for å sørge for tettere oppfølging av dårlig dyrehold.

Målet med revisjonen har vært å vurdere i hvilken grad myndighetene legger til rette for og gjennomfører et målrettet tilsyn for å minimere omfanget av alvorlige brudd på regelverket for dyrevelferd i landbruket.

Neste artikkel

Mattilsynet doblet antallet politianmeldelser av dyreeiere