Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reinsdyrene er blitt kannibaler: – Det er urovekkende og sært på alle vis

Bilder av villrein som gnager på gevirene til hverandre uroer forskere, som tror fenomenet kan kobles til skrantesyken (CWD).

På bildet ser man tydelig at to reinsdyr gnager på gevirene til andre dyr, tilsynelatende uten at reinene bryr seg nevneverdig. Foto: Peter Köller/Norsk Villreinsenter
På bildet ser man tydelig at to reinsdyr gnager på gevirene til andre dyr, tilsynelatende uten at reinene bryr seg nevneverdig. Foto: Peter Köller/Norsk Villreinsenter

Nye bilder av villreinen i Norge viser at reinsdyrene gnager hverandres gevirer til stumper, skriver forskningsmagasinet Apollon ved Universitetet i Oslo.

– Dette er et superspesielt fenomen. Det er urovekkende og sært på alle vis. Jeg er fryktelig nysgjerrig på hvorfor reinsdyrene gjør det, sier forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Nationen.

Gevirgnagingen har blitt observert i både Rondane, Knutshø og Snøhetta.

– Det er mye av det i Nordfjella på Hardangervidda og i Setesdal Ryfylke. Men det er nesten fraværende i områder som Forollhogna og Setesdal Aushei, opplyser Strand.

Forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) synes det er urovekkende at villreinen spiser på hverandres gevirer. Foto: Mariann Strand
Forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) synes det er urovekkende at villreinen spiser på hverandres gevirer. Foto: Mariann Strand

Mulige forklaringer

– Vet dere hvorfor reinsdyr spiser hverandre i form av å gnage på gevirene?

– Per dags dato kan vi ikke peke på direkte årsaker til gevirgnagingen, men mulige forklaringer er mineralmangel, stress og fragmenterte leveområder. Det er i hvert fall noe som ikke er bra, forteller Strand, og legger til at dyrenes kondisjon kan spille inn. Det er mye mindre av gevirgnagingen i flokker med rein som har god kondisjon.

Annonse

Reinsdyrenes mangel på arealer kan altså ha ført til en akutt mangel på nødvendige næringsstoffer, slik at de rett og slett er blitt kannibaler.

– Livssituasjonen til villreinen er veldig unaturlig. Det som tidligere var to-tre store leveområder, er i dag kanskje 30 bestandsenheter. Reinen lever konstant med forstyrrelser, der mennesker og jegere har erstattet rovdyret, mener han.

Kan forklare hvorfor skrantesyken er smittsom

Ifølge Strand kan fenomenet kobles til skrantesyken (CWD), men de vet det ikke helt sikkert.

– Dette kan forklare hvorfor skrantesyken er en overførbar sykdom. Så vidt vi vet ligger det farlige materialer innkapslet i kraniet til reinsdyret. Vi vet at det går nerver fra hodeskallen og opp i geviret deres. At de da gnager på gevirene til hverandre, kan gjøre at CWD blir tilgjengelig for andre dyr, forklarer forskeren, og presiserer at det bare er en hypotese.

Fakta

Skrantesyke – Chronic Wasting Disease (CWD)

Smittsom, kronisk, nevrologisk sykdom hos hjortedyr. Den skyldes prioner og er alltid dødelig.

Ble første gang påvist i Europa hos en rein i Nordfjella i Sogn og Fjordane i mars 2016. I mai og juni 2016 ble sykdommen påvist hos to elger i Selbu. I august ble det fjerde tilfellet av sykdommen påvist på en villreinbukk i Nordfjella.

For å forebygge spredning av skrantesyke er hele villreinflokken i Nordfjella, på rundt 1400 dyr, nå tatt ut.

I september 2020 ble det påvist skrantesjuke hos en rein på Hardangervidda.

Kilde: Mattilsynet og Veterinærinstituttet

– Hva gjør dere nå videre for å finne ut mer om dette fenomenet?

– Vi kommer i hvert fall til å se på om det er forskjeller mellom villreinområder, men også dette med kondisjon og kalverekruttering. På Hardangervidda har vi enkeltindivider som ikke har gnagemeker på geviret. Kanskje er dette dyr med høy status? Det er blant detaljene vi kommer til å se nærmere på, svarer Strand.

Neste artikkel

Villrein: Både Kvaalen og Punsvik har rett