Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Raser over bruk av begrep som «bygdeslum» og «slum» i distriktene

Norsk Kulturarv er i harnisk over bruk av begrep som «slum» og «bygdeslum» for å forklare hvorfor et regjeringsoppnevnt utvalg vil ha en støtteordning for å fjerne falleferdige hus i distriktene.

Kraftig provosert. - Jeg  får dårlig samvittighet for alle de eierne som bruker alt de har av ressurser - og mer til - på å holde vedlike bygningsarven vår. Og så  blir det de gjør beskrevet som «slumområde». Det er ikke noe godt, sier direktør i Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten. Foto: Siri Wolland
Kraftig provosert. - Jeg får dårlig samvittighet for alle de eierne som bruker alt de har av ressurser - og mer til - på å holde vedlike bygningsarven vår. Og så blir det de gjør beskrevet som «slumområde». Det er ikke noe godt, sier direktør i Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten. Foto: Siri Wolland

Vågå. – Det er ugreit og provoserende at vi bruker ressurser på professorer og utvalg som kan prestere å si noe slik som dette, sier direktør i organisasjonen Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten, til Nationen.

«Det er ugreit og provoserende at vi bruker ressurser på professorer og utvalg som kan prestere å si noe slik som dette.»

Erik Lillebråten, direktør Norsk Kulturarv

Lillebråten sikter til betegnelser som «fysisk forslumming» på bygda, «slum» og «bydeslum». Ordene blir brukt for å forklare hvorfor det regjeringsutnevnte Demografiutvalget, ledet av tidligere Høyre-statsråd og professor Victor Norman, foreslår en egen statlig støtteordning for å rydde vekk falleferdige bygninger på bygda.

Dette for å gjøre distriktene mer attraktive for tilflyttere – spesielt fra byområder.

Fakta

Demografiutredningen – bærekraft i hele landet

Den nye utredningen om demografiutfordringer i distriktene, «Det handler om Norge – bærekraft i hele landet», ble lagt fram rett før jul.

Her presenterer det regjeringsutnevnte demografiutvalget, ledet av tidligere Høyre-statsråd Victor Norman, en rekke forslag til tiltak og nye grep for å snu flyttestrømmen.

Utvalget slår fast at det er mulig å stabilisere folketallet i distriktene i årene som kommer – men det vil kreve en aktiv distriktspolitisk innsats.

En tilskuddsordning som gir økonomisk bistand til sanering av skjemmende bygninger i privat eie i distriktene, er blant forslagene som skaper stor debatt.

Oppgitt kulturarv-direktør

– Dette er beskrivelser jeg slettes ikke kjenner meg igjen i, sier en oppgitt Lillebråten til Nationen og legger til:

– At bygninger fra tid til annen trenger restaurering og oppussing er slettes ikke et typisk bygdefenomen. Falleferdige bygg er akkurat like utfordrende i byer – når det for eksempel blir spekulert i forfall for å få lov til å sanere bygg for å kunne bygge noe annet der.

Før og etter.  - Bygninger trenger fra tid til annen restaurering – og svært mange kan reddes, sier direktør Erik Lillebråten i Norsk Kulturarv. Her en gammel gårdsbygning i Vågå før og etter den ble restaurert – med støtte fra flere kulturminne-instanser. Foto: Norsk Kulturarv
Før og etter. - Bygninger trenger fra tid til annen restaurering – og svært mange kan reddes, sier direktør Erik Lillebråten i Norsk Kulturarv. Her en gammel gårdsbygning i Vågå før og etter den ble restaurert – med støtte fra flere kulturminne-instanser. Foto: Norsk Kulturarv

Rett før jul presenterte Nationen Norman-utvalgets forslag om bistand til sanering av skjemmende objekter i privat eie i distriktene. NRK fulgte nylig opp temaet med å intervjue medlem i demografiutvalget, dosent Kristian Aasbrenn ved Høgskolen Innlandet.

– Slum er et begrep en ofte knytter til urbane strøk, men det vi ser nå er at det stort sett skjer på bygda, sier Aasbrenn til NRK og tilføyer:

– Om et ungt par kommer til en bygd for å søke jobb, og det du ser rundt deg er slum. Da er det ikke fristende å bosette seg der med familien.

Lillebråten reagerer også på disse uttalelsene:

– Holdninger som høgskoledosent Kristian Aasbrenn forfekter kan vise seg å være mer ødeleggende for bygningsvernet enn mangt annet, sier han til Nationen og utdyper:

– En av de største utfordringene en kan ha i bygningsvernet, for eksempel i en region som Innlandet, er at en har Høgskole-dosenter som kan mene noe slik. Jeg får dårlig samvittighet for alle de eierne som bruker alt de har av ressurser – og mer til – på å holde ved like bygningsarven vår. Og så blir det de gjør beskrevet som slumområde. Det er ikke noe godt.

Norsk Kulturarv er i harnisk over bruk av begrep som «slum» og «bygdeslum» for  å forklare  hvorfor regjeringens Norman-utvalg vil ha en støtteordning for å fjerne falleferdige hus i distriktene. Foto: Bård Bårdløkken
Norsk Kulturarv er i harnisk over bruk av begrep som «slum» og «bygdeslum» for å forklare hvorfor regjeringens Norman-utvalg vil ha en støtteordning for å fjerne falleferdige hus i distriktene. Foto: Bård Bårdløkken

Rett diagnose – feil medisinering

– Mener du og Norsk Kulturarv det eventuelt kan være aktuelt med andre tiltak for å unngå at falleferdige hus i privat eie setter «negativt preg» på tettsteder og bygdemiljø i distriktene?

– Det er nytt for meg at dette er et så stort problem som en får inntrykk av fra rapporten til demografiutvalget. Dette er ikke bare spørsmål om penger. Det handler mye om holdninger, kunnskap og håndverk – og ikke minst engasjement. Samtidig er det viktig å være åpen for framtidsretted og god bruk av eldre bygninger – og gjerne en helt ny bruk, sier Lillebråten.

Tittelen på rapporten til Demografiutvalget, «Det handler om Norge – bærekraft over hele landet», mener Lillebråten er god.

– Diagnosen – at det trengs tiltak for å få særlig unge til å bli boende i eller flytte til bygdene, er jeg enig i. Problemet er medisineringa fra utvalget – troen på at det er å rydde vekk disse bygningene som er løsningen, sier han.

Annonse
Spøkelseshus. – En del av spøkelseshusene som står der er ikke bare er skjemmede og triste, men også farlige for folk og dyr, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent og medlem av Demografiutvalget. Foto: Bård Bårdløkken
Spøkelseshus. – En del av spøkelseshusene som står der er ikke bare er skjemmede og triste, men også farlige for folk og dyr, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent og medlem av Demografiutvalget. Foto: Bård Bårdløkken

Lillebråten mener gamle, store ledige hus i distriktene i stedet bør brukes i innsalget – for å få flere byfolk til å etablere seg på bygda.

– Dersom for eksempel unge i etableringsfasen bruker like mye på eiendommer som dette, som det de betaler for 80–90 kvadratmeter leilighet i en by, får de et stort, godt hjem. Etter mitt syn også en annen livskvalitet, sier Lillebråten og legger til:

– Ja, vi må absolutt gjøre det attraktivt for ungdom i byene å flytte ut på landet, slik Victor Norman har uttalt til Nationen. Det er bærekraftig. Forslaget fra utvalget, om å rive eldre bygninger i distriktene, er det motsatte av bærekraftig.

– Utrolig stort engasjement

Lillebråten melder om stor respons på utspillet han kom med etter NRK-reportasjen med Aasbrenn.

– Det vitner om et utrolig stort engasjement – og at nesten ingen er enig med demografiutvalget og høgskoledosenten at riving av gamle hus er en vei å gå for å få flere til å flytte til distriktene, sier Lillebråten.

- Samme formål. - Det går an å se på både vern og opprydding som bidrag til fremme av samme gode formål: Et bygde-Norge som er trivelig både å bo i og besøke og noe vi som nasjon vil vise fram, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent og medlem av Demografiutvalget. Foto: Bård Bårdløkken
- Samme formål. - Det går an å se på både vern og opprydding som bidrag til fremme av samme gode formål: Et bygde-Norge som er trivelig både å bo i og besøke og noe vi som nasjon vil vise fram, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent og medlem av Demografiutvalget. Foto: Bård Bårdløkken

Han viser til at mange mener dette også er stikk i strid med uttalt klima- og miljøpolitikk.

– Norge skal bli et lavutslipps-samfunn innen 2050. Det å bevare og gjenbruke bygninger, istedenfor å rive og bygge nytt, kan hjelpe oss godt på vei til å nå det målet. I den nye stortingsmeldingen for kulturmiljøfeltet blir nettopp gjenbruk av bygninger pekt på som ett av flere virkemiddel. Å bevare framfor å rive kan bidra til gode lokalmiljø, og sikre godt klima og miljø. En «vinn-vinn-effekt», rett og slett, sier Lillebråten og tilføyer:

– Riksantikvar Hanna Geiran har slått fast at vi ikke kan bygge oss ut av klimakrisen. Dagens bygningsmasse har allerede tatt klimabelastningen. SINTEF anslår faktisk at av den bygningsmassen vi skal bruke fram mot 2050, er opp mot 80 prosent allerede bygd.

– Samme gode formål

Medlem av det regjeringsutnevnte Demografiutvalget, høgskoledosent Kristian Aasbrenn, sier i en kommentar til Nationen at det er veldig positivt at det blir debatt og engasjement rundt temaet kulturlandskap og bygdeutvikling.

– Men her er det nok behov for å ha flere tanker i hodet samtidig. Det går an å se på både vern og opprydding som bidrag til fremme av samme gode formål: Et Bygde-Norge som er trivelig både å bo i og besøke – og noe vi som nasjon vil vise fram, sier Aasbrenn til Nationen og legger til:

«Det går an å se på både vern og opprydding som bidrag til fremme av samme gode formål: Et Bygde-Norge som er trivelig både å bo i og besøke – og noe vi som nasjon vil vise fram.»

Kristian Aasbrenn, høgskoledosent og medlem av Demografiutvalget
- Samme gode formål. - Det går an å se på både vern og opprydding som bidrag til fremme av samme gode formål: Et bygde-Norge som er trivelig både å bo i og besøke og noe vi som nasjon vil vise fram, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent og medlem av Demografiutvalget. Foto: Høgskolen Innlandet
- Samme gode formål. - Det går an å se på både vern og opprydding som bidrag til fremme av samme gode formål: Et bygde-Norge som er trivelig både å bo i og besøke og noe vi som nasjon vil vise fram, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent og medlem av Demografiutvalget. Foto: Høgskolen Innlandet

– Men la oss være realistiske. Jeg tviler på at noen helt oppriktig mener at hvert eneste nedfalls hus, langs hver eneste vei kan bli et attraktivt bosted, eller at det skulle finnes betalingsvilje og -evne hos privatpersoner eller fellesskapet for å få alt dette varig på fote. Oppgaven er rett og slett så altfor stor.

Aasbrenn viser til at ikke engang de etablerte museene har ressurser nok til å ta godt vare på alle sine bygninger og anlegg, og kirkebyggene forfaller.

– Det er virkeligheten, og den krever prioriteringer. Når så mye står forlatt og til nedfalls, og som en skam for naboer og hele bygda, er årsaken ofte at det koster så mye å rive – eller demontere et hus, som det er snakk om når alt skal gjøres forskriftsmessig, sier Aasbrenn.

- Noe må rives. - Jeg tviler på at noen helt oppriktig mener at hvert eneste nedfalls hus, langs hver eneste vei kan bli et attraktivt bosted, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent  i Innlandet og medlem av Demografiutvalget. Foto: Bård Bårdløkken
- Noe må rives. - Jeg tviler på at noen helt oppriktig mener at hvert eneste nedfalls hus, langs hver eneste vei kan bli et attraktivt bosted, sier Kristian Aasbrenn, høgskoledosent i Innlandet og medlem av Demografiutvalget. Foto: Bård Bårdløkken

– Gir eieren hjelp til å rive

– Så gi heller eieren som trenger det en håndsrekning. Da behøver kanskje ikke kommunene å bruke tvang så ofte som de gjør heller. For det skjer jo, når man kan dokumentere at spøkelseshusene som står der er ikke bare er skjemmende og triste, men også farlige for folk og dyr, legger han til.

Aasbrenn synes det er flott å få fram solskinnshistoriene om hus som reddes, ikke bare som kulisser, men som bosteder for folk som gleder seg over å kunne bo i et bygdemiljø og i boliger som ingen har maken til.

– Mer støtte til restaurering og vedlikehold kan være vel anvendte penger – både for å skape trivsel og stolthet hos dem som bor i et område og bedre opplevelser for dem som gjester stedet eller er på gjennomreise. Alle som er uenige i det, er uenige med meg. Og det er en nasjonal oppgave, sier Aasbrenn.

Neste artikkel

NHO tror distriktskommuner vil få svi mest