Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rapport: Ingen genetisk innblanding fra hund i den norske ulven

I en ny rapport konkluderer forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet med at den moderne norsk-svenske ulvebestanden er genetisk mest lik den finske ulven.

DNA: Datasett som inkluderer DNA hentet fra mange individer, over store geografiske områder og over lengre tidsperioder, gjør det mulig å få svar på spørsmål som det hittil har vært mer krevende å studere, skriver forskerne om den nye rapporten. Foto: Mostphotos
DNA: Datasett som inkluderer DNA hentet fra mange individer, over store geografiske områder og over lengre tidsperioder, gjør det mulig å få svar på spørsmål som det hittil har vært mer krevende å studere, skriver forskerne om den nye rapporten. Foto: Mostphotos

Onsdag offentliggjorde NTNU Vitenskapsmuseet forskningsrapporten «Genetisk opphav til den norske-svenske ulvestammen.»

Det har vært knyttet stor spenning til resultatene i prosjektet. Stortinget ba regjeringen om å sette i gang forsking for å avklare det genetiske opphavet til den norsk-svenske ulvebestanden og undersøke graden av hybridisering mellom hund og ulv.

– Vi har gitt et solid svar på de spørsmålene som Stortinget og Miljødirektoratet har bedt oss om å svare på, sier direktør Hans Kristen Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet til Nationen.

Genetisk mest lik den finske ulven

I den nye studien konkluderer forskerne med «stor sikkerhet» at den moderne norsk-svenske ulvebestanden er genetisk mest lik den finske ulvebestanden.

Ifølge rapporten er den nåværende bestanden genetisk distinkt, altså at den skiller seg tydelig ut, fra ulven som ble utryddet i Norge en gang før 1970.

«Vi finner det imidlertid sannsynlig at dyr som representerer siste gjenlevende rest av denne nå utryddede bestanden fortsatt er å finne i visse finske og svenske dyrehager», står det i forskningsrapporten.

Fakta

Ny forskningsrapport på ulv

Stortinget ba i 2016 om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.

Med bakgrunn i dette ble Miljødirektoratet bedt av Klima- og miljødepartementet om å undersøke den skandinaviske ulvebestandens (svensk-norske ulven) opprinnelse, både genetisk og geografisk, samt å undersøke spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulver og hunder.

Første del av oppdraget ble levert høsten 2017, da amerikanske forskere gjorde en evaluering av allerede tilgjengelig forskning. Den gangen var konklusjonen at det ikke finnes bevis for hybridisering med hunder eller at norsk ulv har gener fra ulver i fangenskap.

Etter en åpen anbudsprosess ble andre del av oppdraget gitt til NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Universitetet i København.

Kilde: NTNU Vitenskapsmuseet/«Genetisk opphav til den norske-svenske ulvestammen»

Finner ingen genetisk innblanding fra hund

I studien finner forskerne ingen holdepunkter for en «nylig hybridisering» mellom ulver og hunder i arvematerialet til norsk-svensk ulv som har blitt studert.

«Vi kan konkludere med stor sikkerhet at det ikke er mer, og mest sannsynlig mindre, slektskap med hund i genomene til moderne norsk-svenske ulver sammenlignet med de fleste andre ulver i verden», ifølge rapporten.

Det understreker likevel at man ikke kan slå fast absolutt mengde innslag av hund i studerte ulvebestander.

Annonse

«Dette skyldes at ulver rundt omkring i verden har en kompleks hybridiseringshistorie med hunder og andre medlemmer av hundefamilien», skriver forfatterne i forskningen.

Direktør Hans Kristen Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim har ledet forskningsarbeidet med å finne ut hva som er det genetiske opphavet til den svensk-norske ulven. Onsdag presenterte han rapporten. Foto: Åge Hojem
Direktør Hans Kristen Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim har ledet forskningsarbeidet med å finne ut hva som er det genetiske opphavet til den svensk-norske ulven. Onsdag presenterte han rapporten. Foto: Åge Hojem

Høy grad av innavl

Ifølge rapporten kan man også utelukke at norsk-svensk ulv bærer på innblanding av genetisk materiale fra andre studerte europeiske bestander enn den finske, eller på materiale fra ulv i studerte dyrehager.

«Vi ser en klar genetisk strukturering hos ulver utenfor Europa, og de er tydelig separerte fra europeisk ulv, noe som gjør det ekstremt usannsynlig at de har bidratt inn mot opphavet til norsk-svensk ulv», står det i studien.

Videre har forskerne funnet ut at norsk-svenske ulver er sterkt innavlet, og at dette sannsynligvis ligger til grunn for sterk genetisk drift, som igjen har medført at norsk-svenske ulver er blitt genetisk differensierte fra opphavsbestand i løpet av de siste tiårene.

«Bestanden er fortsatt utsatt for mange genetiske defekter, deriblant redusert overlevelse og reproduksjon, og er ansett som nær utryddet. Den moderne norsk-svenske ulvebestanden har en ganske lignende historie, og noen studier har også her rapportert om medfødte defekter», ifølge forskningsrapporten.

På den andre siden påpeker studien at det er rimelig å konkludere med at det er ingen unike genetiske tilpasninger i norsk-svensk ulv sammenlignet med andre ulvebestander.

Ulvens historie de siste 50 årene

Den norsk-svenske ulvebestanden var tidligere vidt utbredt, men har gjennomgått en massiv nedgang, også som følge av offentlig støttet jakt. Mot slutten av 1960-tallet ble arten ansett som «funksjonelt utryddet» i Norge og Sverige, ifølge rapporten.

«Ulven ble fredet i Sverige i 1966 og i Norge i 1973. I 1983 ble to ulver observert som tilsynelatende ga opphav til en reetablering av den norsk-svenske ulvestammen», påpeker forskerne.

Ulvebestanden har vokst i størrelse, og i 2020/2021 anses den å være på rundt 480 individer i Norge og Sverige.

«Siden de to grunnleggerne, og også senere antatte immigranter, var over 1000 kilometer unna den nærmeste finske ulvebestanden, så er det blitt stilt spørsmål ved hvor disse grunnleggerne egentlig kom fra og om de kan ha blitt utsatt ved menneskelig hjelp», ifølge forskningsrapporten.

Neste artikkel

Flere sau tatt av rovvilt