Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

PFU: NRK har ikke brutt god presseskikk i grisedokumentaren

Norges Bondelag nådde ikke fram med klage.

Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmelighet» skapte sterke reaksjoner. Norges Bondelag klaget filmen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Nå har PFU konkludert med at NRK ikke har brutt god presseskikk. Foto: NRK
Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmelighet» skapte sterke reaksjoner. Norges Bondelag klaget filmen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Nå har PFU konkludert med at NRK ikke har brutt god presseskikk. Foto: NRK

Etter en samlet vurdering har Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkludert med at NRK ikke har brutt god presseskikk i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».

Det kom fram etter onsdagens møte i pressens eget klageorgan.

«Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at den påklagede filmen er publisert som del av en Brennpunkt-sending, som også inkluderer en studiodebatt og et intervju. Slik PFU ser det, kan filmen derfor ikke vurderes isolert, men må ses på i den konteksten den ble publisert i», innledes PFUs innstilling.

Norges Bondelag klaget på fire punkter

19. desember i fjor klaget Norges Bondelag inn NRK til PFU. Slik Bondelaget ser det, har NRK begått presseetiske overtramp fordi de mener dokumentaren er laget av dyrevernsaktivister, noe NRK burde gjort seerne oppmerksomme på.

Bondelaget innhentet samtykke fra berørte bønder, og mente at NRK har brutt fire punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.3 – om åpenhet om bakenforliggende forhold

3.2 – om kildekritikk og kontroll av opplysninger

4.2 – om å skille fakta fra kommentar

4.4 – om dekning for titler, ingresser etc.

– Motstemmene kommer til orde

Slik utvalget ser det, har NRK tilstrebet den nødvendige kildebredde og balanse i dekningen av saken, i henhold til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Utvalget begrunner det med at ulike kilder, deriblant lederen for Norsk Bondelag, deltok og kom godt til orde i studiodebatten som fulgte etter filmen. De påpeker også at bondelaget fikk kommentere forholdene vist i filmen og svare på vegne av bransjen i flere av de påklagede nyhetspubliseringene.

Annonse

– Motstemmene, med blant annet bondelaget, kommer til de så grader til orde i helheten, men jeg tenker NRK kunne markert bedre hvem de fikk filmmaterialet av. Det mener jeg de gjorde i dokumentaren om pelsdyr. For da blir det som et veldig langt debattinnlegg som åpner for en større debatt etterpå, kommenterte PFU-medlem Gunnar Kagge under møtet.

Diskuterte regissørens bakgrunn

Et annet sentralt tema under PFU-møtet var hvorvidt bakgrunnen til dokumentarens regissør i Piraya film er problematisk. Waagen har en fortid som dyrevernsaktivist, og dette blir aldri opplyst i filmen.

I starten av dokumentarfilmen blir det imidlertid klargjort at han er en person som i mange år har vært opptatt av hvordan dyr behandles.

Slik utvalget ser det, får publikum informasjon om at hans ståsted ikke er helt uhildet, jamfør punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten.

Utvalget mener likevel at NRK kunne formidlet tydeligere hvilken bakgrunn regissøren har.

– Det skal ikke være noe yrkesforbud, da er det mange journalister som hadde falt ut av yrket. Men det burde være en opplysningsplikt når man hopper fra en rolle til en annen, påpekte Gunnar Kagge.

Uttalelsene til filmskaperne er subjektive

Utvalget mener også at publikum ble kjent med ståstedet til personene som har gjort de skjulte opptakene. Selv om de ikke blir omtalt som dyrevernsaktivister, mener PFU at det gjennom presentasjonen av dem, deres uttalelser og opptreden, blir klargjort at dette ikke er journalister, men personer med sterkt engasjement for dyrevelferd.

Av den grunn mener utvalget at publikum også må oppfatte deres uttalelser som subjektive vurderinger og kommentarer, slik punkt 4.2 i Vær Varsom-plakaten sier noe om.

NRK har ikke dokumentert feil

I henhold til punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten kan ikke utvalget i PFU se at det er dokumentert feil i det publiserte, eller at NRK har gått lenger enn det er dekning for.

De sier det ikke er presseetisk krav å vise opptak fra alle gårdene som ble filmet i skjul, selv om det konkluderes med at det ble funnet avvik alle steder. Utvalget mener det er vanlig at mediene gjør et utvalg. Og i dette tilfellet handlet det i tillegg om skjulte opptak, som kun skal brukes i unntakstilfeller.

Neste artikkel

Desse landbruksprofilane fekk eit kraftig hopp i inntekta i fjor