Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt interesse for norsk tradisjonsmat under koronakrisen

Butikker er gått tom for gjær – og melder om økt salg av norske kvalitetsråvarer for å lage matrettene til påske helt fra bunnen av.

Koronakrisa skaper økt bevissthet om mattradisjonene. På sosiale medier søker publikum som aldri før etter oppskrifter på lokal norsk tradisjonsmat. Her flere generasjoner på Brandbu i arbeid med  lokale tradisjonsretter før koronakrisa. Foto: Inger Marie Stensrud
Koronakrisa skaper økt bevissthet om mattradisjonene. På sosiale medier søker publikum som aldri før etter oppskrifter på lokal norsk tradisjonsmat. Her flere generasjoner på Brandbu i arbeid med lokale tradisjonsretter før koronakrisa. Foto: Inger Marie Stensrud

På sosiale medier søker publikum som aldri før etter oppskrifter på bærekraftig lokal norsk tradisjonsmat.

– Vi merker helt klart økt interesse for oppskrifter på norsk tradisjonsmat i disse koronatider, sier redaktør for nettsida norsktradisjonsmat.no, Ingrid Lamark, til Nationen og legger til:

– Det er å håpe at koronakrisa skaper en økt bevissthet om at mattradisjonene og det tradisjonelle matstellet kan hjelpe oss til å leve og spise litt mer bærekraftig.

Gode råd fra tradisjonelt matstell

Med nettsida norsktradisjonsmat.no og kanalene i sosiale medier som hører til, trekker Norges Bygdekvinnelag (NBK) fram matkunnskap og gode råd fra det tradisjonelle matstellet.

Bærekraftig tradisjonsmat. - Vi merker helt klart økt interesse for oppskrifter på norsk tradisjonsmat i disse koronatider. Det er å håpe at koronakrisa skaper en økt bevissthet om at mattradisjonene og det tradisjonelle matstellet kan hjelpe oss til å leve og spise litt mer bærekraftig, sier redaktør for NBKs nettside  norsktradisjonsmat.no Ingrid Lamark. Foto: Helle Berger
Bærekraftig tradisjonsmat. - Vi merker helt klart økt interesse for oppskrifter på norsk tradisjonsmat i disse koronatider. Det er å håpe at koronakrisa skaper en økt bevissthet om at mattradisjonene og det tradisjonelle matstellet kan hjelpe oss til å leve og spise litt mer bærekraftig, sier redaktør for NBKs nettside norsktradisjonsmat.no Ingrid Lamark. Foto: Helle Berger

– Vi har de siste ukene vinkla dette i lys av det offentlige og smitteverndugnaden – og vi ser at det er stor interesse for tida, sier Lamark, som også er prosjektleder for Tradisjonsmatskolen til NBK.

Lamark tror den nye situasjonen, med voksende oppmerksomhet rundt matressurser og matvaresikkerhet, kanskje også kan gi diskusjonen om maten vår et mer positivt fortegn.

– Økt status for norsk matproduksjon

– For eksempel kan det å lage mat av helt lokale råvarer gjøre at folk ser verdien av den lokale produksjonen. Likeså kan man lære seg å bruke råvarene fullt ut – og dermed la mindre av dem gå til spille, sier Lamark og fortsetter:

– Kanskje skapes det en større bevissthet om at verdenssituasjonen kan påvirke tilgang og produksjon – og at dette hever statusen til og respekten for råvarene i seg selv, og den lokale og nasjonale matproduksjonen.

Noe annet det går an å håpe på, ifølge Lamark, er at folk erfarer at god mat kan få lov til å ta tid.

Kunnskap fra andre kriser

– Det er ikke til å legge skjul på at det kan ta tid å lage maten fra bunnen av. Men nå som mange har bedre tid enn vanlig, kan vi erfare at den ekstra tida og innsatsen det tar å bake sitt eget brød og langtidskoke suppekjøtt faktisk er verdt det, sier hun.

Skjell på skjærtorsdag. En veldig lokal påsketradisjon er «skjæl (skjell)-torsdag», der man i Røyken/Slemmestad har tradisjon for å samle blåskjell i fjæra skjærtorsdag. Foto: Nick Karvounis
Skjell på skjærtorsdag. En veldig lokal påsketradisjon er «skjæl (skjell)-torsdag», der man i Røyken/Slemmestad har tradisjon for å samle blåskjell i fjæra skjærtorsdag. Foto: Nick Karvounis

Ekstra populær i disse dager er NBKs Instagram-side: Gode råd for å holde motet oppe.

På Facebook har temaer som «Kunnskap fra andre kriser» og «Brød som vennlig gest» fått svært mange lesere de siste ukene.

Bakst når du har god tid

– På forsida av norsktradisjonsmat.no lager vi også temasamlinger som passer godt i disse dager, for eksempel «bakst når du har god tid», sier Lamark.

Av mer tradisjonelt påskestoff er det også stor interesse for artikler om mattradisjoner til påske. Under «tradisjonsmatskolen», på nettsida norsktradisjonsmat.no, presenteres påsketradisjoner fra hele landet – krydret med en rekke oppskrifter på ulike lokale, tradisjonsrike påskeretter.

– Her kommer det fram at det har vært store variasjoner i nettopp mattradisjonene til påske rundt om i de ulike bygdene fra nord til sør i landet, sier Lamark.

Søker lokale påskeretter

Skjærtorsdag er til minne om dagen Jesus vasket føttene til disiplene, og spiste det siste måltidet sammen med dem. Navnet kommer av det norrøne ordet skíra, som kan bety å rense.

Langfredagserter. Ertesuppe (langfredagserter) er en tradisjonsrik lokal påskerett  fra bla annet Kråkstad  - med ertesuppe på salt svineknoke langfredag. Foto: Jon Marius Nilsson
Langfredagserter. Ertesuppe (langfredagserter) er en tradisjonsrik lokal påskerett fra bla annet Kråkstad - med ertesuppe på salt svineknoke langfredag. Foto: Jon Marius Nilsson
Annonse

– Fra Sunndal og Nordfjord fortelles det at denne dagen blir kalt fotetorsdag fordi man hadde saue- eller griseføtter til middag denne dagen. Kjøttet ble spist til komper/raspekar eller med poteter og mølje til. Fra Vik i Sogn skal det ha blitt brukt fleskepannekaker på skjærtorsdag, sier Lamark.

Kjøtt og kålsuppe på Østlandet

Fra Ås i Akershus blir det fortalt at kjøtt og kålsuppe – skjærtorsdagskål – var vanlig mat denne dagen. Mange steder var det også vanlig å spise fisk denne dagen.

– En litt annerledes, og kanskje nyere tradisjon, finner vi i Røyken i Buskerud, like ved Oslofjorden. Her er skjærtorsdag dagen for å møtes på stranda og plukke blåskjell. Skjærtorsdag blir skjæltorsdag med blåskjellsuppe tilberedt utendørs, sier Lamark.

Populære langfredagsretter

Langfredag var den største alvorsdagen i «den stille uka». Mange steder i landet var det vanlig med fullstendig faste denne dagen, andre steder fram til ei viss tid på døgnet.

Tradisjonsmat-renessanse. Butikker er gått tom for gjær - og melder om økt salg av norske kvalitetsråvarer for å lage de lokale tradisjonsmatrettene til påske helt fra bunnen av. På sosiale medier søker publikum som aldri før etter oppskrifter på lokal tradisjonsmat. Her Solvår Skogen Sæterbø (t.v.) og Torgunn Henden i arbeid med tradisjonsmat-formidling i Valsøyfjord før koronakrisa - der de lager «sildball» fra Nordmøre. Foto: Jon Marius Nilsson
Tradisjonsmat-renessanse. Butikker er gått tom for gjær - og melder om økt salg av norske kvalitetsråvarer for å lage de lokale tradisjonsmatrettene til påske helt fra bunnen av. På sosiale medier søker publikum som aldri før etter oppskrifter på lokal tradisjonsmat. Her Solvår Skogen Sæterbø (t.v.) og Torgunn Henden i arbeid med tradisjonsmat-formidling i Valsøyfjord før koronakrisa - der de lager «sildball» fra Nordmøre. Foto: Jon Marius Nilsson

– Når det kommer til mattradisjoner vet vi at kokt sild og sildesuppe var vanlig mat mange steder i Hedmark denne dagen. Fra Akershus fortelles det om ertesuppe med salt kjøtt og flesk fra Enebakk og Follo.

Silderetter og raspeball

Suppa ble servert først, etterpå kjøtt og poteter. I Ås ble kjøttet servert med sursøt saus og kålrotstappe. Fra Kråkstad har vi oppskrift på langfredagsretter, sier Lamark.

Hun opplyser videre at de har få beskrivelser av spesielle mattradisjoner knyttet til påskeaften.

– Fra Ås i Akershus fortelles det om oppvarmet suppe fra dagen før og pannekaker eller grøt til middag. Fra Olden blir fisk og risengrynssuppe nevnt, mens fra Aurland og Sogndal fortelles det om henholdsvis rømmegrøt og mylse og spekemat, sier Lamark.

Rømmegrøt og eggeretter

Første påskedag var den store gledesdagen – noe som også gjenspeiler seg i rike mattradisjoner denne dagen.

Eggost i påska. Eggost er en populær lokal tradisjonsrett om dagen - passende til påskehøytida med seks egg til en dessert. Mange finner fram til denne på nettsida norsktradisjonsmat.no til NBK i disse dager. Foto: Jon Marius Nilsson
Eggost i påska. Eggost er en populær lokal tradisjonsrett om dagen - passende til påskehøytida med seks egg til en dessert. Mange finner fram til denne på nettsida norsktradisjonsmat.no til NBK i disse dager. Foto: Jon Marius Nilsson

– Egg har en helt spesiell posisjon i påsken – og eggets tilknytning til spesielt første påskedag går langt tilbake i tid. Før 1900-tallet var det lite hønsehold i Norge, og egg ble dermed sjeldent brukt. Egg som festmat ved påske passer dermed også naturlig inn i produksjonssystemet – når hønene begynte å verpe igjen etter vinteren, sier Lamark.

Matglede første påskedag

Fra Akershus blir steik nevnt som vanlig middagsmat første påskedag. Hadde kalvingen begynt, og de hadde bra med melk, ble det rømmegrøt i stedet.

– Fra Hedmark blir kalvesteik med melkesuppe nevnt. Vanlig gode helgemat – altså det beste de hadde av kjøttmat – blir nevnt i Sogn og Fjordane. Det kunne være salta sauekjøtt, sosekjøtt eller kjøttkaker. I påska var det vanlig å slakte en kalv eller et kje, og da ble det laget sosekjøtt eller stek av det, sier Lamark.

Kje og lutefisk langs kysten

Langs kysten var fisk mest vanlig – og ofte var det da snakk om lutefisk. Dette blir også nevnt fra Rennebu i Sør-Trøndelag, hvor lutefisk og risengrynssuppe var fast mat på høytidskveldene – både ved jul, påske og pinse.

– Denne skikken står fortsatt fast hos mange til jul, men til påske er dette ikke lenger så vanlig, sier Lamark.

I dag spiser svært mange av oss lam til påske. Det er, ifølge Lamark, imidlertid ikke tuftet på gamle norske skikker.

Sauesteik til påske i Sogn

– Lam er nok et eksempel på hvordan mattradisjonene våre har blitt påvirket fra land lenger sør. I katolske land er det helstekt lam på menyen første påskedag – og den jødiske skikken sier helstekt lam kvelden før påskefesten, sier Lamark og legger til:

– For dem som vil prøve en over hundre år gammel norsk tradisjonsrett, har vi blant annet lagt ut en spennende oppskrift på fåresteik. Den stammer fra Sogn og Fjordane og er skrevet ned i 1920, sier Lamark.

Neste artikkel

Gi plass til håndbryggeriene