Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt interesse for hobbyhøns – det er hønas vår i år

Tommeltvinnende nordmenn i et koronastengt land har tømt lagre for hobbyhøns før påske. Trendy høns kan levere noe ingen tradisjonelle kjæledyr kan: Egg.

Happy verpehøner i sin beste alder leverer rundt ett egg om dagen. Det kan ikke hunder, katter og all verdens marsvin konkurrere med. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Happy verpehøner i sin beste alder leverer rundt ett egg om dagen. Det kan ikke hunder, katter og all verdens marsvin konkurrere med. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Ingrid Berg Selfjord opprettet for snart åtte år siden Facebook-gruppa Høner i hagen, en av flere grupper for hønehold på sosiale medier. Tamhøns var på vei fra å være rene produksjonsdyr til å bli hobbydyr.

Etter fire år var medlemstallet passert 7.500. Før jul i fjor var det passert 19.000, og økningen fortsetter.

– Det er normalt et stort engasjement på denne tiden av året, med vår og påskeferie, men vi har hatt en massiv tilstrømming nå den siste tiden. Vi hadde så vidt fått registrert at vi hadde passert 20.000 medlemmer, og nå har vi allerede over 650 nye medlemmer i tillegg, sier Selfjord til NTB.

Gode grunner

Hun ser en sammenheng mellom de spesielle forholdene alle lever under i år, som sammenfaller med årstiden og ferien, og trenden med kortreist mat.

– Motivasjonen folk har for å skaffe seg høns er mangedelt. Flere tenker på at høns produserer egg, for noen også kjøtt, så det er et innslag av matauk her, og det er kortreist. I år er det trolig ekstra mange som har gjort seg noen tanker om verdien av å produsere egen mat, og vi har også mange medlemmer som tilhører en generasjon som er interessert i å sanke og handle lokalt. Så ligger det også en fascinasjon til grunn når de vil holde høns. Dette er fine dyr, som er spennende og morsomme å ha i hagen, sier Selfjord, som avviser språklig befestede myter om at høner er uintelligente – «hønsehjerne» eller «dum som ei høne»: tvert imot.

Det er ikke for ingenting at ordet «hønemor» har festet seg i språket vårt, hun passer godt på kyllingene sine. Mange andre fjærkrerelaterte uttrykk vitner om vårt nære forhold til høner, haner og kyllinger. Hvor mange kommer du på? Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Det er ikke for ingenting at ordet «hønemor» har festet seg i språket vårt, hun passer godt på kyllingene sine. Mange andre fjærkrerelaterte uttrykk vitner om vårt nære forhold til høner, haner og kyllinger. Hvor mange kommer du på? Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Vi har iallfall observert mye smart atferd hos våre høner. I tillegg er noen raser veldig gemyttlige, og som med andre kjæledyr blir de medgjørlige, kosete og lettere å håndtere hvis man etablerer nære bånd fra starten av, sier hun.

Tomt på to uker

«Høner i hagen» er langt fra eneste nettside, det er flere andre som også har økt kraftig, som «Høner og andre fjærfe» med over 12.000 medlemmer, og nettsider for kjøp og salg av egg og utstyr, med tusenvis av medlemmer, i tillegg til mange små, lokale grupper.

Jochem De Kort er oppdretter og daglig leder i Eggchange og har i fire år drevet salg og utleie av høns og utstyr. Normalt melder interessen seg i ukene etter påske, og stiger til et høydepunkt i mai når det er mange fridager.

Annonse

– I år er det helt annerledes, sier han.

Folk begynte å ringe samme dag skoler og barnehager ble stengt.

– I løpet av to uker var alt av hønsehus og høns utsolgt, like mye som vi som vi vanligvis selger fra mars til mai. Vi får henvendelser hver dag fra personer som spør om det er mulig å kjøpe høner. Vi har et nytt kull med unge høner som leveres fra 1. mai, og en liste med familier som har meldt sin interesse, sier De Kort.

Rasebevaring

Norsk Rasefjærfeforbund (NRFF) og de 16 lokalklubbene jobber for bevaring av de norske rasene, men har opplevd noe dalende interesse i takt med hagehønstrenden det siste tiåret.

– Det er færre som driver seriøst oppdrett i Norge med rasestandard for øye, mange kjøper seg rugemaskin og klekker selv, sier leder Kjersti Plathe i Agder Rasefjørfeklubb.

Det skal ikke være mer enn én hane per høneflokk, men høns klarer seg fint uten også. Det gjør mest sannsynlig naboene også, særlig hvis hønsegården er i et tettbygd strøk. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Det skal ikke være mer enn én hane per høneflokk, men høns klarer seg fint uten også. Det gjør mest sannsynlig naboene også, særlig hvis hønsegården er i et tettbygd strøk. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Agder-forbundet har hatt en generelt stor nedgang i medlemmer fra 2010, og tror en hovedårsak er hønsesidene på Facebook.

– Men det blir spredt mye feil informasjon om stell av høns, sykdommer og behandling. Flere raser er i ferd med å bli ødelagt, blant annet er det nesten umulig å få tak i reine farger og reinrasede dvergkochin i Norge, sier Plathe.

Helseansvar

Mattilsynet krever ikke at man registrerer hobbyhøns, men gjør oppmerksom på at man plikter å følge bestemmelsene i dyrevelferdsloven. I tillegg til at dyrene må ha nok plass, mat, vann og skjerming mot sol, ble det i 2018 strammet inn på dyrehelseforskriften , inkludert nye regler om meldingsplikt ved sykdom og journalføring av alt kjøp, salg, mottak og overførsel av fjærfe eller rugeegg.

Den siste tiden har også Agder Rasefjørfeklubb opplevd en økt pågang.

– Jeg har hatt en del henvendelser om kyllinger. Barna er ikke på skolen, og de synes det er en fin tid å kunne få kyllinger på. Men jeg selger selvfølgelig ikke hvis jeg ikke er sikker på god dyrevelferd, sier Plathe.

Neste artikkel

Støre ser til egenproduksjon etter koronakrisen