Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økende antibiotikaresistens hos matbårne bakterier

Salmonella og Campylobacter er oftere resistente mot antibiotika enn tidligere, noe som gjør de vanskeligere å behandle.

Salmonella er blant bakteriene som blir mer og mer resistent for antibiotika. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Salmonella er blant bakteriene som blir mer og mer resistent for antibiotika. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Data sammenstilt av Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) viser at det stadig blir vanskeligere å behandle de to bakteriene Salmonella og Campylobacter fordi de er blitt mer resistente mot antibiotika, skriver Veterinærinstituttet.

Begge er bakterier vi vanligvis får i oss via mat, og begge fører til tarminfeksjoner.

Dataen som er brukt er samlet inn i 2018, og viser at en stor andel av Salmonellabakterier fra mennesker, dyr og mat er resistente mot minst tre antibiotika, det vil si at de er multiresistente.

– Bekymringsfullt

Det er også funn av Salmonellabakterier som er resistente mot karbapenemer, et antibiotika regnet som sistelinjepreparat for behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker.

– Funn av karbapenem-resistens i matbårne infeksjoner i Europa er bekymringsfullt, sier Mike Catchpole, sjefforsker i ECDC, og fortsetter:

– Fortsatt overvåking er viktig for å kunne forebygge spredning av karbapenem-resistente bakterier.

Det er også stor forekomst av Campylobacter som er resistente mot antibiotika i flere land, viser rapporten. Spesielt er det snakk om antibiotikagruppen Fluorokinoloner.

Fluorokinoloner har til nå vært benyttet ved behandling av alvorlige campylobacterinfeksjoner, og resistens mot disse midlene betyr at de ikke lenger kan benyttes til behandling.

Annonse

Høy bruk av antibiotika

En av hovedgrunnene til at bakterier blir resistente mot antibiotika er overforbruk av antibiotika både hos mennesker og i matproduksjon. I Norge er det lav bruk av antibiotika i dyrehold til matproduksjon, mens situasjonen ikke er fullt så god som man ønsker i helsevesenet.

Siden 2012 har bruken av antibiotika gått ned med 24 prosent, viser en rapport fra Helsedirektoratet. Samtidig tror man ikke man vil nå målet om en reduksjon på totalt 30 prosent i 2020.

Landbruksminister Olaug Bollestad utnyttet muligheten under fjærfedagene i Stavanger nylig til å skryte av norske bønders lave antibiotika bruk.

– Antibiotikaresistens er en stor trussel og dere har gjort en viktig jobb for verdens helse. Derfor skal dere være stolte over at vi ligger så lavt på bruk av antibiotika. Rundt i verden dør folk av enkle sykdommer på grunn av antibiotikaresistens, men der har norske bønder gjort det. Det skal vi alle være veldig glade for, sa hun til bøndene.

Sør-Europa

Mens Norge er blant landene som bruker minst, er Kypros, Spania og Italia blant landene som bruker aller mest antibiotika i matproduksjonen.

Norge ligger også lavere enn mange andre land på bruk av antibiotika på mennesker. Dagens Medisin skrev i 2015 at det var Frankrike, Italia og Belgia som toppet den statistikken.

Neste artikkel

Høye matpriser har kastet sju millioner nigerianere ut i fattigdom