Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny studie viser hvordan jerven klarer seg i dårligere tider

Forskere fulgte jerven med GPS-merking i både Norge og Sverige. Det ga dem innblikk i jervens hamstringsatferd.

Jerven er en storhamstrer, og gjemmer ofte mat i snø, steinblokker og myr for å overleve dårligere tider. Foto: Norsk institutt for naturforskning (Nina)
Jerven er en storhamstrer, og gjemmer ofte mat i snø, steinblokker og myr for å overleve dårligere tider. Foto: Norsk institutt for naturforskning (Nina)

I en ny forskningsartikkel gjort i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (Nina), har de sett på jervens bevegelser. Sveriges lantbruksuniversitet og Nina har i flere år fulgt GPS-merkede jerv i Nord-Trøndelag, Sarek i Sverige, og i Troms og Finnmark. I sin masteroppgave tok Bert van der Veen utgangspunkt i disse dataene.

– Vi fulgte GPS-sporene til 39 merkede jerver i studieområdene og fant totalt 303 matlager, fra 17 hanner og 21 hunner, forteller van der Veen til Nina.

Bruker mye energi

De skriver at det fra før av er kjent at rev hamstrer og lagrer kjøtt til dårligere tider, men at det er få studier som har tatt for seg atferden til jerven.

GPS-senderne har vist at den lagret kjøtt på kjølige steder, oftest i snø, steinblokker og myr. Forskerne omtaler dette som «naturlige kjøleskap».

– Ved å lagre maten kaldt og mørkt, går det lengre tid før kjøttet blir ødelagt av angrep fra insekter og bakterier. Vintersnøen gjør det enkelt å lagre maten kjølig, men utover våren og sommeren krever det mer å finne godt egnede lager. Når snøen er borte er den mer avhengig av å finne gode lagringsplasser i steinbrudd, vann og myr, sier Jenny Mattisson, forsker i Nina og veileder på masteroppgaven.

Annonse

Studien viser også at jerven bruker mye energi på å flytte maten til lagringsplassene.

– At jerven gjennom hele året bruker så mye energi på å hamstre, understreker betydningen av forutsigbar mattilgang for overlevelse og reproduksjon. Jerven besøker disse matlagrene minst hver sjette dag, både sommer og vinter. Matlagrene er særlig viktige i perioder når energiforbruket er spesielt høyt, som når jerven har diende unger, forteller van der Veen.

Usikker framtid

Ut fra funnene til forskerne, viser det seg at jerven fordeler maten på mellom ett og seks lagerplasser. Noe av det som kan påvirke rovdyret mest, mener forskerne er hvordan jerven kan bli påvirket av klimaendringer.

– Klimaendringene medfører mildere vintre mange steder. Det kan medføre at jerven vil få mer problemer med å finne kjølige lagringsplasser som bevarer maten. Samtidig vil det kunne øke konkurransen fra åtseldyr som drar fordel av et varmere klima. Hvordan jerven vil påvirkes av klimaendringene er det så langt ikke forsket nok på og trengs mer kunnskaper om, sier Jenny Mattisson i Nina.

Nationen skrev nylig at jerven er det rovdyret som tar flest sau i Norge, etterfulgt av gaupa:

Neste artikkel

Sp vil opne for å trene spesialhundar i Noreg