Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge mangler kvalifisert arbeidskraft – særlig innen helse, bygg og IKT

Behovet for kvalifisert arbeidskraft er stor i mange bransjer og fylker i Norge. Samtidig tar færre enn før videreutdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier Norge må bort fra systemet om å utdanne seg først og så jobbe for å møte fremtidens kompetansebehov. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier Norge må bort fra systemet om å utdanne seg først og så jobbe for å møte fremtidens kompetansebehov. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det var blant hovedfunnene da forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mottok en ny rapport om kompetansebehovene i arbeidslivet mandag.

Rapporten er den tredje fra Kompetansebehovsutvalget, som ledes av professor Steinar Holden. Utvalget slår fast at Norge trenger mer kvalifisert arbeidskraft og at flere tar videreutdanning.

Særlig er det mangler på kvalifiserte folk innen helse, bygg og IKT, ifølge rapporten.

Bedrifter mangler folk

Norsk næringsliv melder om det samme. Totalt meldte 41 prosent av virksomhetene i fjor at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov. Behovet for kvalifisert arbeidskraft øker særlig i privat sektor og i de store virksomhetene, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer 2019.

Samtidig er andelen i jobb som tar videreutdanning og kurs, lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun 6 prosent av de sysselsatte videreutdanning. Utvalget er særlig bekymret over at de som er mest utsatt for å miste jobben på grunn av teknologisk utvikling og digitalisering, samtidig er de som deltar minst i læringsaktiviteter.

– Må utdanne oss hele livet

Annonse

– Jeg har store forventninger til at universitetene og høyskolene rigger seg om for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har. Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Vi må investere mer i mennesker for at flere kan ta del i arbeidslivet, men også for at flere skal kunne stå i jobb lengre, sier Henrik Asheim.

Han varsler at regjeringen om noen uker vil legge fram en stortingsmelding om kompetansepolitikk.

– Den kommer ikke til å inneholde ett konkret tiltak som løser alle utfordringer. Det kommer til å ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy, fastslår statsråden.

Mangler flest i Finnmark, Vest-Agder og Østfold

Fylkene med størst udekket kompetansebehov i fjor var Finnmark, Vest-Agder og Østfold, mens Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane meldte om lavest behov.

Mangel på en del typer arbeidskraft hemmer verdiskaping og sysselsetting, særlig i noen regioner, heter det i rapporten.

Svak rekruttering, lav fullføring og dårlig samsvar mellom utdanning og behovene i arbeidslivet trekkes fram som forklaringer, i tillegg til et begrenset antall studieplasser.

– Med regionreformen har fylkeskommunen fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Ulike deler av landet vil ha ulike behov og utfordringer. Da er vi avhengig av regionale løsninger som er tilpasset lokale utfordringer, sier Asheim.

(©NTB)

Neste artikkel

Mot borgerlig budsjettenighet – Frp kaller inn organer