Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge hadde matvarelager på plass før pandemien

Nærings- og fiskeridepartementet bekrefter overfor NRK at det er flere hemmelige beredskapslager med nødproviant i Norge.

«Nærings- og fiskeridepartementet har etablert fleire tiltak for å sikre forsyningsberedskapen for matvarer i Noreg, mellom anna beredskapslager av visse matvarer som kan nyttast i situasjonar med alvorleg forsyningssvikt», skriver departementet i en e-post til NRK. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
«Nærings- og fiskeridepartementet har etablert fleire tiltak for å sikre forsyningsberedskapen for matvarer i Noreg, mellom anna beredskapslager av visse matvarer som kan nyttast i situasjonar med alvorleg forsyningssvikt», skriver departementet i en e-post til NRK. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Rikskringkasteren har bedt departementet om innsyn i hvor mange lager som eksisterer, hvilket varer de består av og hvor de ligger, men staten har avslått søknaden og grunngir det med "trygghetshensyn".

Ifølge NRK kom matvarelagrene på plass etter svineinfluensaen i 2009.

Leder i Rådet for matvareberedskap, Knut Inge Aaland, forteller at det per i dag er mer enn nok mat og at lagrene er fulle.

Rådet er en faglig rådgiver for Nærings- og fiskeridepartementet, og består av Rema 1000 Norge, Norgesgruppen, Coop Norge, Servicegrossistene og Tine.

Rådet skal ifølge NRK ha utarbeidet planer for lageroppbygging av matvarer samt egne pandemiplaner.

Ville ikke ha kornlager

Selv om det er beredskapslager for matvarer, eksisterer det ikke lenger beredskapslager for korn.

Annonse

I 1833 var det hele 250 slike lagre, men i 2019 sa regjeringen nei til beredskapslagring av korn i Norge.

"Forsyningsberedskapen innafor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikkje sett på som realistisk", sto det i forslaget for statsbudsjett for 2020.

Sjølforsyninggraden i Norge har de siste årene ligget på over 30 prosent i snitt, men den er blitt påvirket av at kornarealet er blitt mindre og mindre, og er i dag på 2,8 millioner dekar.

Finland i front

Nabolandet Finland er langt foran Norge når det kommer til beredskapslagring. De har kornlager som vil vare i et halvt år, olje i opptil fem måneder, reservedeler for utstyr i landbruket og medisiner som varer i opptil ti måneder med vanlig forbruk.

– Vår oppgave er å sikre medisinforsyningen i landet og derfor har vi fulgt nøye med på virusets utvikling siden januar. Vi har bedt legemiddelbransjen om å gjøre risikovurderinger dersom situasjonen blir langvarig og de har bedt utsalgsstedene om å informere dersom de ser tegn på distribusjons- eller produksjonsforstyrrelser, sa Johanna Nystedt, direktør i det finske legemiddelverket Fimea til den finske avisen Hufvudstadsbladet for litt siden.

Sverige har på den annen side ingen beredskapslagring av mat.

– Det er ingen beholdning av spiseklare matvarer i beredskap for matforsyning. Som i de aller fleste andre områder, har lagring blitt minimert til fordel for en mer direkte sammenheng mellom produksjon og forbruk, heter det i en rapport fra Totalförsvarets forskningsinstitut.

Neste artikkel

– Veldig uheldig at man skal slå noen billige poenger på en alvorlig smittesituasjon