Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge enig med Storbritannia og EU om fiskeriavtale

Norge, EU og Storbritannia er enige om en avtale om felles forvaltning av fiskebestanden i Nordsjøen i 2021, samt tre ulike kvoteavtaler.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Foto: Jil Yngland / NTB
Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Foto: Jil Yngland / NTB

– Jeg er fornøyd med at avtalen med EU og Storbritannia endelig er på plass. Dette er den første kvoteavtalen mellom tre parter i Nordsjøen, og en forutsetning for bærekraftig forvaltning, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i en pressemelding.

De tre partene har vært i forhandlinger siden årsskiftet. Særlig Norge og EU har hatt uenigheter om fiskekvoter i Nordsjøen.

Topartsavtale med britene gjenstår

Fire avtaler er nå på plass: En trepartsavtale mellom Norge, EU og Storbritannia om felles forvaltning av bestandene i Nordsjøen, topartsavtaler mellom Norge og EU for Nordsjøen og Skagerrak og en naboskapsavtale med Sverige.

Dermed er landene enige om å gi hverandre adgang til å fiske i hverandres soner.

– Disse avtalene er viktige for å få mest mulig verdiskaping for norsk fiskerinæring. Vi har hatt løpende dialog med næringen, som støtter forhandlingsresultatet, sier Ingebrigtsen.

– Nå gjenstår det å få på plass en topartsavtale med Storbritannia, hvor forhandlingene fortsetter med full styrke, sier han.

Nedtur for danskene

Organisasjonen Fiskebåt sier seg tilfreds med avtaleverket, men slår likevel alarm om den havgående flåten.

– Avtalen gir en redusert kvotebyttebalanse som fører til reduserte fiskemuligheter for den havgående flåten. Det er viktig at flåtegruppene som blir spesielt hardt rammet blir kompensert gjennom frigjort tredjelandskvote, sier administrerende direktør Audun Maråk.

Annonse

På dansk side vekker avtalene både glede og forargelse.

Kenn Skau Fischer, direktør i Danmarks Fiskeriforening, sier til nyhetsbyrået Ritzau at det er gledelig at danske fiskere nå får adgang til norske farvann igjen.

– Men det har kostet, sier Fischer.

– Dessverre kan vi se at det betales en ekstraregning som følge av brexit. Det skjer ved at fiskerimulighetene innskrenkes for dansk fiskeri, og det er skremmende, sier han.

Danmarks fiskeriminister Rasmus Prehn trekker et lettelsens sukk.

– For fiskere under press har det tatt altfor lang tid. Vi må bare si at årsaken er noe som kommer utenfra, sier Prehn ifølge Ritzau.

Redusert seikvote

Seikvoten er redusert med en firedel til 59.512 tonn, hvorav norske fiskere får tilgang på 30.946 tonn. Norske fiskere får kvote på 103.344 tonn nordsjøsild, og 2.252 tonn torsk.

Torskekvoten ble kraftig redusert i 2020. EU hadde her gått inn for en reduksjon av den totale tillatte fangsten på 16,5 prosent for 2021, mens forhandlingene endte på 10 prosent.

– Et noe mindre ambisiøst resultat enn EU hadde jobbet for, skriver de i en pressemelding.

Norge har også byttet til seg en kolmulekvote på 37.500 tonn fra EU, og får fiske den i irske farvann, uten områderestriksjoner.

Norge har også forpliktet seg til å stenge gytefelt i norsk sone for å beskytte småtorsk senere i år, for å gjenoppbygge bestanden. Partene har videreført stenging av noen gytefelt fra tidligere.

Neste artikkel

Frifagbevegelse: Ap har formelt bedt regjeringen utsette EUs jernbanepakke fire