Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge åpner for å ta regninga for CO2-rensing selv

Olje- og energidepartementet har formidlet til EU at det ikke er et ufravikelig krav med pengehjelp for å gå videre med CO2-rensing i Norge.

EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete i samtale med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) (t.v.) i Brussel. Foto: Kristian Nicolai Stakset-Gundersen / Norges delegasjon til EU / NTB scanpix

En kostnad på minst 11 milliarder kroner for utbygging og fem års drift. Det er den økonomiske realiteten Norge står overfor hvis drømmen om karbonfangst og -lagring (CCS) skal gå i oppfyllelse.

Prestisjeprosjektet er så dyrt at Norge nærmest har tryglet EU om hjelp til finansiering. Men svaret fra EU har latt vente på seg.

Nå viser hittil ukjente dokumenter at Olje- og energidepartementet også har åpnet for å gjennomføre prosjektet uten økonomiske bidrag fra Brussel.

Møte i juni

NTB har fått innsyn i et referat fra et møte mellom Olje- og energidepartementet, Oslo kommune og EUs energidirektorat DG Ener 20. juni i år.

Der kommer det fram at DG Ener hadde spørsmål om kostnadene knyttet til CCS, og at det ble diskusjon om økonomisk støtte fra EU. Et spørsmål var om slik støtte er nødvendig for at Norge skal kunne treffe en investeringsbeslutning i 2020, slik planen har vært.

«OED formidlet at betydelig finansiell støtte fra EU ikke er et ufravikelig krav fra myndighetenes side, selv om det er sterkt ønskelig», heter det i referatet.

Nye takter

Tidligere har Norge formidlet overfor EU at investerings- og driftskostnadene ved CCS er så høye at det «sannsynligvis er for dyrt for ett land å gå videre med et prosjekt alene».

Men olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) fastholder at betydelig økonomisk støtte fra EU aldri har vært noe ufravikelig krav.

– Det er helheten som er viktig, sier Freiberg i en skriftlig kommentar til NTB.

Tre veier til målet

Freiberg viser til en gjennomgang av prosjektet i revidert nasjonalbudsjett fra 2018. Der heter det at det er «avgjørende at statens forventede kostnader i prosjektet blir redusert fram mot investeringsbeslutning».

Dette kan oppnås på tre måter:

Annonse

* ved at prosjektkostnadene presses ned

* ved at industriselskapene som skal delta i prosjektet, tar en større del av regningen

* eller ved at Norge får pengehjelp fra utlandet, for eksempel fra EU

EU-kommisjonen har for sin del signalisert at CCS-prosjekter kan få store pengesummer i støtte i framtida. Men første runde med prosjektutlysninger holdes ikke før til høsten neste år.

Usikker prislapp

Norges plan er å fange CO2 fra industrien og pumpe den ned under havbunnen.

To industrianlegg er med i diskusjonene: Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums varmeanlegg i Oslo. Forhandlinger er i gang med begge to om hvor stor del av regningen de skal ta selv.

Totalkostnaden er anslått til 11–13 milliarder kroner for fangst og lagring av CO2 fra bare ett av anleggene.

Hva det vil koste med CO2-rensing ved begge anleggene har regjeringen ikke gått ut med.

Hjertesukk fra Bellona

Bellona-sjef Frederic Hauge mener Norge bør finansiere selve fangstanleggene selv, men prøve å få EU til å bli med på utviklingen av lageret under havbunnen, slik at dette kan bli et felles CO2-lager for hele Europa.

– Det tror vi det er lettere å få EU-kommisjonen med på, sier Hauge til NTB.

Han legger med et hjertesukk til at vi nordmenn ofte ikke forstår hvordan europeere ser på oss.

– Slik de oppfatter det, har vi tjent så mye penger på olje at det er rettferdig at vi tar disse kostnadene selv.

(©NTB)

Neste artikkel

Advarer mot politikrise med regjeringens budsjett