Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nationen fikk pris for «Kven skal eige jorda»

Under SKUP-konferansen som holdes i Tønsberg i helgen fikk fire av Nationens journalister Internasjonal reporter-diplom for jordeieserien «Kven skal eige jorda».

Journalist og prisvinner Hilde Lysengen Havro mottok prisen under utdelingen lørdag kveld. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Journalist og prisvinner Hilde Lysengen Havro mottok prisen under utdelingen lørdag kveld. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

– Det er overveldende og hyggelig at utenriksjournalistikken i Nationen blir lagt merke til, i konkurranse med andre gode saker som tar for seg krigen i Syria og flyktningkatastrofen, sier Hilde Lysengen Havro som mottok prisen under utdelingen lørdag kveld.

Sammen med journalistene Eva Aalberg Undheim, Hans Bårdsgård og Astrid Sverresdotter Dypvik fikk Havro Internasjonal reporter-diplom for jordeieserien «Kven skal eige jorda».

I tillegg jobbet journalist Bjarne Bekkeheien Aase og fotografene Siri Juell Rasmussen og Ketil Blom Haugstulen med serien som ble publisert i sommer.

– I Nationen er vi opptatt av matproduksjon og hva som ligger bak maten som ligger på tallerken. Vi ønsket å gå tilbake til primærnæringen og finne ut om det betyr noe hvem som eier jorda maten blir laget på, sier Havro.

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)

SKUP ble etablert i Store Studio i NRK på Marienlyst i Oslo i 1990, og ble formelt etablert i Bergen året etter.

I Stiftelsens vedtekter (§ 2) slås det fast at formålet er å inspirere til undersøkende journalistikk i norske redaksjoner.

Dette skjer primært på følgende måte:

– Ved å sørge for at det minst en gang i året holdes et landsomfattende seminar om undersøkende journalistikk.

– Ved å bidra til at det beste undersøkende journalist-prosjektet hvert år blir premiert.

– Ved å fremme samarbeide mellom journalister i Norge og internasjonalt.

LES OGSÅ: Pengegalopp på den rumenske landsbygda

– Komplekse spørsmål

I juryens begrunnelse står det:

«Kva for betydning har ulikt eigarskap for landbruket og matproduksjonen?» er spørsmålet som stilles i dette pedagogiske og menneskenære nettrigget. Journalistene tar oss med til bønder i Norge, Europa og Afrika, og belyser grunnleggende, men likevel komplekse spørsmål på en lettfattelig måte.

Artikkelserien har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

Ressurser og makt

Havro understreker at matproduksjon blir viktigere og viktigere.

– FN sier at alle land må øke matproduksjonen. Det er mange som nå ser verdien av å eie matjord. Vi vil alltid trenge mat i fremtiden, derfor er det en sikker investering å kjøpe opp jord. Blant annet er det skatteparadisregistrerte selskaper som kjøper opp jord i Romania. Den handler om rettigheter til ressurser og makt. Hvem er det som skal ha makten over matjorda vår? Det betyr noe hvor maten kommer fra, sier Havro.

LES OGSÅ: Slaget om Skottland

Hun trekker fram Skottland er et av eksemplene hvor det er store forskjeller fra Norge, til tross for at vi ikke ligger så langt fra hverandre.

– I Skottland er det noen få som eier veldig mye. Matjorda vil bli enda mer verdifullt i fremtiden, derfor er det viktig å vite hva de som eier den tenker og hvordan de forvalter den, forteller Havro.

Annonse

Journalistene var også med norske bønder som har investert i Ukraina. De møtte også nordmannen som har investert mest i utenlandsk landbruk, Jens Ulltveit-Moe. Han har kjøpt seg inn i sukkerrør-plantasjer i Brasil og skog i Canada.

LES OGSÅ: Makta over matfata

Blir bok

Sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen er stolt av jobben journalistene har lagt ned. Hun mener det er viktige spørsmål som reises.

– Det er veldig, veldig stas med pris. I en tid med betydelig press mot mediene, er det fantastisk å se at selv en liten redaksjon med begrensede ressurser kan jobbet ut journalistikk av vesentlig betydning. Det er veldig inspirerende, sier Halvorsen.

Hun kan også fortelle at serien nå blir utgitt i bokform i løpet av året.

– Boka er tenkt som en debattbok, og tar for seg utviklingen i jordeierskapen i flere europeiske land. Vi har også hentet inn de eksterne bidragsyterne Nora McKeon og Helene Bank til forord og etterord, som skaper en fin ramme rundt de viktige spørsmålene om hvem som skal ha rett til ressursene, hvordan maten skal produseres, og hvem som skal sitte igjen med pengene, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Familiebruk under press

Totalt besøkte Nationen fem land i Europa – i tillegg til Norge, som det var flere artikler om. Det var også en artikkel om Etiopia. Ideen til serien kom fra redaksjonens egne journalister.

– «Kven skal Eige jorda» dokumenterer at milliarder av dollar og milliarder av dekar har skiftet hender. Serien involverer småbønder og storkapital, kooperativer og markedsliberalister, idealister og realister og kynikere. Serien stiller etter min mening sentrale spørsmål i vår tid og avdekker strukturer og utviklingstrekk som svært få andre, om noen i Norge, jobber journalistisk med, sier Halvorsen.

Prisvinnerne

Vinnerne av den gjeve SKUP-pris gikk til VGs Psykiatriavsløring, av Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman.

Her er den oversikt over de som vant SKUP-diplomer for sin gravende journalistikk i året som har vært:

Stavanger Aftenblad for Glassjenta, Dagbladet for Kongemakta, VG for UDs bistandskonsulenter, VG for Advokatavsløringen, VG for Nådeløs åpenhet og frilanser og filmskaper Anders Hammer vant årets Internasjonal reporter-pris. I tillegg ble det delt ut diplimer, og en av disse gikk til Nationens journalister.

Neste artikkel

Skogeiere har mottatt 870 millioner i tilskudd til vei