Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når skogen blir til dyrket jord, renner næringsstoffer ut i vann

Når udyrket mark og skog blir dyrket opp, så renner jord og næring ut i vann. Skog som blir nydyrket taper likevel mindre enn jordbruksareal.

Forskere ønsker flere målinger over landskapet over lang tid. Slik får de mer kunnskap om hvordan skogsdrift og nydyrking påvirker kvaliteten på vannet som tar imot alt som renner fra jorden. Foto: Eva Skarbøvik
Forskere ønsker flere målinger over landskapet over lang tid. Slik får de mer kunnskap om hvordan skogsdrift og nydyrking påvirker kvaliteten på vannet som tar imot alt som renner fra jorden. Foto: Eva Skarbøvik

Denne artikkelen inngår i et samarbeid mellom Nationen og nettstedet Forskning.no. Kathrine Torday Gulden, som har skrevet artikkelen, er kommunikasjonsrådgiver hos Nibio.

Tap av næringsstoffer og jordpartikler til nærliggende vann og vassdrag er mye større fra jordbruksareal enn fra skog, viser ny rapport fra NIBIO.

I begynnelsen av juni kom regjeringen med en forskrift som forbyr oppdyrking av myr, såkalt nydyrking, bortsett fra i helt spesielle tilfeller der kommunen kan gi dispensasjon.

Forbudet er innført på grunn av de store klimagassutslippene som oppstår når man gjør om myr til jordbruksareal.

Næringsstoffer i jord er blant annet nitrogen, fosfor og en rekke andre kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som er byggesteiner for vekst og liv.

Næring renner bort

I tillegg til klimagassutslipp, kan oppdyrking av et areal som i utgangspunktet var myr eller skog føre til dårligere vannkvalitet i nærliggende vann og bekker. Avrenningen, som inneholder næringsstoffer og jordpartikler, er større fra jorder enn fra de øvrige arealene.

Dette kommer frem i en ny NIBIO-rapport der tap av jordpartikler, fosfor og nitrogen fra arealer med jordbruk og arealer med skog/utmark blir sammenliknet.

– Våre analyser viser at gjennomsnittlige tap av nitrogen er 17 ganger høyere fra jordbruk sammenliknet med skog. Fosfortapene er 56 ganger høyere og partikkeltap hele 106 ganger høyere, forteller forsker Marianne Bechmann, som er kontaktperson for prosjektet.

Hun understreker at hvor store tapene av næringsstoff er fra jordbruk er avhengig av hva slags produksjon det er snakk om. Det er dessuten store årlige variasjoner.

– Dersom det skal dyrkes gras på de nye arealene er forskjellen i næringsstofftap mellom jordbruk og skog betraktelig mindre enn hvis det er snakk om nydyrkede areal med korn, potet eller grønnsaker, sier hun.

Nydyrking kan påvirke vannforekomster med økte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette kan gå utover vannkvaliteten, særlig i sårbare vassdrag. Foto: Eva Skarbøvik
Nydyrking kan påvirke vannforekomster med økte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette kan gå utover vannkvaliteten, særlig i sårbare vassdrag. Foto: Eva Skarbøvik

Nydyrking påvirker vannforekomster

Uavhengig av produksjonstype, vil nydyrking kunne påvirke vannforekomster med økte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette kan gå utover vannkvaliteten, særlig i sårbare vassdrag.

– Økte næringsstoffer i vassdrag kan medføre gjengroing og oppblomstring av uønskede og noen ganger giftige alger i innsjøer og fjordområder lenger ned i vassdraget, forteller Marianne Bechmann.

Annonse

I enkelte myrområder kan drenering føre til erosjon og til at slam dekker til gyteplasser.

Ifølge seniorforsker Nicholas Clarke, én av rapportens medforfattere, vil hogstrester fra skog som dyrkes opp gi økte konsentrasjoner av nitrogen. Dette er også noe som skjer ved normal skogsdrift.

– Det som er spesielt når skog gjøres om til jordbruksareal, er at det gjerne blir gjennomført på et stort sammenhengende areal. Da blir det en tilsvarende økning i nitrogenkonsentrasjonene, sier han.

Trær og stubber holder på jord

Forsker Esther Bloem ved NIBIO har satt sammen datamaterialet fra studiene på jordbruk og skog. Hun forteller at tap i forbindelse med hogst og fjerning av røtter og trær også byr på utfordringer.

– Hvis trær og stubber blir fjernet, øker risikoen for erosjon. At jorden ikke lenger holdes igjen av røtter, betyr nemlig at jorden lettere kan renne av med for eksempel regn og snø som smelter, særlig i perioden med nydyrking før nye vekster har slått rot, sier hun.

Forskeren understreker at det er mye usikkerhet knyttet til sammenlikningen av avrenning fra jordbruk og skog på grunn av store lokale variasjoner og forskjeller på jordtype og klima.

Ettersom det finnes få direkte målinger av effekten av nydyrking, kan imidlertid sammenlikningen gi en indikasjon på hva slags effekt nydyrking kan ha på vannkvalitet.

Eva Skarbøvik, forskningssjef ved NIBIO, er derfor tydelig på at slike målinger bør igangsettes for å få økt kunnskap om effekten av både skogsdrift og nydyrking.

Fjerning av trær og stubber kan øke risikoen for erosjon. Foto: Marianne Bechmann
Fjerning av trær og stubber kan øke risikoen for erosjon. Foto: Marianne Bechmann

Målinger i over 25 år

Forskerne har siden 1994 målt avrenning fra jordbruket, gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA. De har blant annet funnet høye konsentrasjoner av partikler og fosfor fra et ekstensivt jordbruksområde med oppdyrket myr i Nordland.

For hva skjer når vassdrag blir påvirket av for store mengder næringsstoffer? Målingene over tid hjelper forskere til å se hva som foregår og hvordan de kan begrense skadeomfanget.

– Lange tidsserier gir oss mulighet til å studere endringer over tid. Det kommer bare til å bli viktigere fremover – særlig med tanke på at økonomien nå endres fra å være basert på fossilt brensel til å basere seg mer på bioøkonomi med dertil økt behov for biomasse, sier forskningssjef Eva Skarbøvik i NIBIO.

Hun forklarer at økt behov for biomasse kan gi endret arealbruk med mer intensivt skogbruk og jordbruk. Forholdet mellom andel skog- og jordbruksareal kan bli endret.

Forskerne i BIOWATER, et nordisk senter for fremragende forskning ledet av NIBIO og NMBU, ser nå blant annet på hvordan endringer i bruken av areal endrer vannkvalitet over tid.

Biomasse er en fellesbetegnelse på ved eller brensel fra trær og planter, gjødsel av husdyravfall, bark og flis, brenntorv med mer.

NIBIO-rapporten «Cultivation of new land: Effects on water quality» er finansiert av Landbruks- og matdepartementet og BIOWATER/Nordforsk.

Neste artikkel

Veterinærinstituttet med på korona-jakten