Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Miljøvernforbundet krever gransking av Mattilsynet etter masseuttak av villrein

Miljøvernforbundet krever full granskning av Mattilsynet etter uttak av tusenvis av villrein på Hardangervidda og nye vedtak om felling av 6000 bukker. Mattilsynet avviser kritikken.

Frykter for storbukker: I klagen viser Miljøvernforbundet til at en bukk bedekker bare cirka 10 simler – og at det er viktig at det er igjen nok storbukker til normal brunstinduksjon og forhold som framgraving av mat til flokken vinters tid. Foto: Miljødirektoratet/SNO

– Vi vet ikke alt, men vi vet nok til å handle, svarer Mattilsynet.

– Avliving av over 1400 dyr på Hardangervidda var grovt dyreplageri – og er et av de største dyrevelferdsmessige tragediene og overgrepene i Norge. At det skjer i regi av staten er ikke akseptabelt, og saken må granskes i ettertid, sier veterinær og sivilingeniør Merete Støvring til Nationen.

På vegne av Norges Miljøvernforbund (NMF), der Støvring er saksbehandler og vitenskapelig rådgiver, har hun sendt klage til Mattilsynet på eksisterende villreinforvaltning. I klagen kommer Miljøvernforbundet med krav om en rekke tiltak og gransking i kjølvannet av en rekke hastetiltak fra Mattilsynet for å stoppe spredning av skrantesyke som ble oppdaget på villrein i Nordfjella-flokken på Hardangervidda.

– Svært kritikkverdig

– Villreinuttaket i Nordfjella, der det er påvist skrantesyke, var svært kritikkverdig gjennomført dyrevelferdsmessig – blant annet med kontinuerlig motorisert jakt med helikopter og snøscooter i nær fire måneder, sier Støvring.

Miljøvernforbundet mener Mattilsynet kom altfor sent i gang med generell kartlegging av skrantesyke på villrein og hjortevilt for øvrig i Norge, etter påvisningen i mars 2016.

Avliving av over 1400 dyr på Hardangervidda var grovt dyreplageri – og er et av de største dyrevelferdsmessige tragediene og overgrepene i Norge.

Merete Støving, rådgiver Miljøvernforbundet

– I forhold til Mattilsynets samfunnsrolle med hensyn til smittsomme dyresykdommer er dette grov svikt i planlegging og gjennomføring innen Mattilsynets ansvarsområde, sier Støvring.

Særskilt forvaltningsansvar

I klagen til Mattilsynet, som er underskrevet av Støving og Miljøvernforbundet-leder Kurt Willy Oddekalv, pekes det på at villreinen er en unik dyrestamme, som Norge har et spesielt forvaltnings- og bevaringsansvar for. Dette er en populasjon på cirka 30.000 individer.

Vil granske: Norges Miljøvernforbund mener avliving av over 1400 dyr på Hardangervidda var grovt dyreplageri – og er et av de største dyrevelferdsmessige tragediene og overgrepene i Norge. Foto: Miljødirektoratet/SNO

– Allerede er cirka 10 prosent av disse avlivet vinteren 2017/18 i Nordfjella sone 1,08 prosent av disse dyrene var påvisbart smittet med skrantesyke. I 2017 ble det tatt en del prøver fra jaktet vilt og villrein drept av lynnedslag, mens det først høsten 2018 kom i gang systematisk innsamling og analyse av prøver, sier Støvring.

– Mattilsynet feilinformerer

I klagen skriver Støvring og Oddekalv at det foreligger ingen god og helhetlig plan for kartlegging av skrantesyke på villrein, og hvordan myndighetene tenker å sørge for bevaring av villreinstammen med ulike scenarioer smittemessig.

Fakta

Skrantesyke – Chronic Wasting Disease (CWD)

Smittsom, kronisk, nevrologisk sykdom hos hjortedyr. Den skyldes prioner og er alltid dødelig.

Ble første gang påvist i Europa hos en rein i Nordfjella i Sogn og Fjordane i mars 2016. I mai og juni 2016 ble sykdommen påvist hos to elger i Selbu. I august ble det fjerde tilfellet av sykdommen påvist i på en villreinbukk i Nordfjella.

For å forebygge spredning av skrantesyke er hele villreinflokken i Nordfjella, på rundt 1400 dyr, nå tatt ut.

Denne våren er det vedtatt en fellingskvote på 6000 voksne reinsdyrbukker på Hardangervidda, etter krav om nye omfattende skrantesjukeprøver fra Mattilsynet.

Både uttaket av hele villreinflokken i Nordfjella – og planer om felling av tusenvis av bukker for å få nye skrantesykeprøver – skaper stor debatt.

KILDER: MATTILSYNET OG VETERINÆRINSTITUTTET

– Mattilsynet feilinformerer i mediene for å berettige sine egne planer. Hastetiltak kan ikke berettiges flere år for sent som følge av at Mattilsynet ikke har gjort jobben sin med kartlegging. Dersom de mener det er grunn til å tro at det vil avhjelpe smittespredning, må lovede sperregjerder mellom villreinområdene komme på plass så fort som mulig, sier Kurt Oddekalv til Nationen.

Krever uavhengig gransking

I klagen vises det også til at det ikke var noe tilsyn med det som ble gjennomført, og at det burde uansett ha vært utført daglig av uavhengig og helst utenlandsk ekspertise.

– Mattilsynet feilinformerer i mediene for å berettige sine egne planer, sier leder Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet. Foto: Miljøvernforbundet

– Det ferske vedtaket om en fellingskvote på 6000 voksne reinsdyrbukker på Hardangervidda, etter krav om nye skrantesjukeprøver fra Mattilsynet, er også meningsløst. Mattilsynet bør heller satse på innsamling av prøver fra ordinær jakt over tid. Vinterjakt må også opphøre per omgående, sier Oddekalv.

Annonse

Slakter vedtak om felling

I klagen viser Miljøvernforbundet til at en bukk bedekker bare cirka 10 simler – og at det er viktig at det er igjen nok storbukker til normal brunstinduksjon og forhold som framgraving av mat til flokken vinters tid.

Miljøvernforbundet krevet også at generelt må aktivitet overfor ville dyr i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO) gjennomgås og overvåkes mer kritisk og nøye.

– Norges Miljøvernforbund forventer at Mattilsynet gir de sakene som er beskrevet ovenfor høyeste prioritet. Dette vedrører både eksisterende og fremtidig forvaltningspraksis. Samtidig er det viktig å ta lærdom av fortidens feilgrep slik at vi kan få et godt og fagmessig sunt forvaltningsregime av våre villreinstammer for fremtiden, sier Støvring.

– Vannskille i norsk villreinforvaltning

Karen Johanne Baalsrud, direktør i avdeling planter og dyr i Mattilsynet, sier en kommentar til Nationen at påvisning av skrantesyke er et vannskille i norsk villreinforvaltning.

– De fremste fagmiljøene i Norge er samstemte om at tiltakene er nødvendige, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør i avdeling planter og dyr i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

– Vi har akkurat mottatt brevet fra Miljøvernforbundet, og registrer at deres faglige resonnementer ikke stemmer overens med vitenskapelige råd innhentet fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø, gjennom flere omfattende rapporter, sier Baalsrud.

Vi vet ikke alt, men vi vet nok til å handle. Hvis vi ikke gjør noe, så kan dette utvikle seg til en katastrofe for villrein og andre hjortedyr, over hele landet.

Karen Johanne Baalsrud, direktør i avdeling planter og dyr i Mattilsynet

Hun understreker at skrantesyke eller vChronic Wasting Disease (CWD) er en alvorlig og smittsom sykdom hos hjortedyr, og dyr som blir syke, vil ikke overleve sykdommen. Smittede dyr vil skille ut smittestoff (prioner) lenge før dyrene viser tegn på sykdom og i sykdomsperioden.

Mattilsynet avviser kritikk

– Smittestoff vil derfor spres i miljøet over lang tid, og det vil ha evne til å kunne smitte andre dyr i årevis. Bekjempelsen av skrantesyke er derfor langt fra over selv om den smittede villreinbestanden i Nordfjella sone 1 er borte, sier Baalsrud, og legger til:

– Vi gjør hva vi kan for å stoppe utbruddet og bli kvitt smittestoffet, nettopp for å sikre friske og bærekraftige villreinstammer i Norge i framtida. Bekjempelsen av skrantesyke er et langsiktig arbeid i flere faser. Sykdommen ble trolig oppdaget på et tidlig stadium, og det kan gi mulighet for effektiv bekjempelse.

Baalsrud sier tiltakene til myndighetene er basert på vitenskap og fagkunnskap.

Klage på Mattilsynet: Norges Miljøvernforbund krever gransking av Mattilsynet etter villreinuttak. Foto: Mattilsynet

– Nødvendige tiltak

– De fremste fagmiljøene i Norge er samstemte om at tiltakene er nødvendige, men det vil aldri være mulig å slå fast med 100 prosent sikkerhet at noe er rett. Det er det viktig å forstå. Vi vet ikke alt, men vi vet nok til å handle. Det er å være føre var. Hvis vi ikke gjør noe, så kan dette utvikle seg til en katastrofe for villrein og andre hjortedyr, over hele landet, sier Baalsrud.

– Bukker nok til å videreføre

Hun framholder at kommende jaktuttak på Hardangervidda ikke er et statlig uttak, men ordinær jakt og at kravene til god dyrevelferd under jaktutøvelse er de samme som før.

– Selv om det høye jaktuttaket kan virke dramatisk, vil det ifølge Miljødirektoratet være bukker igjen til å videreføre produktiviteten i bestanden. Bukkeandelen på Hardangervidda etter reduksjonsavskytingen på 1980-tallet var lavere enn det nå legges opp til, sier Baalsrud.

Neste artikkel

Mattilsynet må samarbeide bedre med beitenæringen