Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Miljøorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot staten i Høyesterett

Høyesterett forkaster anken i søksmålet som Natur og Ungdom og Greenpeace har anlagt mot staten for tildelinger av letelisenser for olje i Barentshavet sørøst.

Frode Pleym i Greenpeace Norge og i bakgrunnen Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom på plass i Høyesterett under behandlingen av klimasøksmålet. Foto: Ørn E. Borgen/NTB
Frode Pleym i Greenpeace Norge og i bakgrunnen Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom på plass i Høyesterett under behandlingen av klimasøksmålet. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

Natur og Ungdom og Greenpeace anla i 2016 sak mot staten fordi de mener at tildelingen av letelisenser for olje og gass i Barentshavet sørøst samme år, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er et brudd på Grunnlovens miljøparagraf (§ 112).

– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil. Vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst er dermed ikke ugyldig, konkluderte førstvoterende dommer Borgar Høgetveit Berg.

Han fikk støtte av elleve av de 15 dommerne.

Fakta

Klimasøksmålet

Miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte i 2016 staten for å bryte Grunnlovens miljøparagraf (§112) ved å åpne for å lete etter olje i deler av Barentshavet, ettersom det er kjent at forbrenning av olje og gass ødelegger klimaet.

Organisasjonene har også saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene, nærmere bestemt Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 2 og 8 om retten til liv og retten til privatliv og familieliv.

Det er utvinningstillatelsene som ble gitt i juni 2016 som er grunnlaget for saken. Disse omtales som 23. konsesjonsrunde. Det ble gitt ti tillatelser, tre av dem i Barentshavet sørøst, som fram til 2013 var stengt for oljevirksomhet. Til sammen er det snakk om 40 såkalte blokker.

Etter dette har det vært gjennomført ytterligere to konsesjonsrunder. I 2018 ble det gitt 12 utvinningstillatelser i Barentshavet og Norskehavet. I november i år lyste oljeminister Tina Bru (H) ut åtte nye leteområder med i alt 125 blokker i Barentshavet.

Miljøroganisasjonene tapte saken i Oslo tingrett og ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Saken ble anket til Høyesterett i januar i år.

Grunnlovens miljøparagraf lyder slik:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Kilde: NTB

Tap for tredje gang

Miljøorganisasjonene mener også at staten har brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) paragrafer om rett til liv og rett til privatliv og familieliv, men fikk heller ikke medhold her.

Organisasjonene tapte også saken i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Annonse

– Ikke tilsidesetting av grunnloven

I likhet med lagmannsretten mener Høyesterett at domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget.

I sin redegjørelse viste Høgetveit Berg til at Stortinget har fastsatt konkrete mål for kutt i klimautslippene, og at tildelingen av lisensene var vurdert i lys av dette. Også globale klimautslipp inngikk som en viktig del av beslutningsgrunnlaget, påpekte han.

– Siste ord må tas av folkevalgte organer, ikke av domstolene. Når utvinningstillatelsen er gitt av Stortinget, er det svært lite igjen for domstolene å gjøre. Det er bare dersom det er en grov tilsidesetting av grunnloven. Jeg finner ikke at dette er tilfelle her, sa han.

Dissens

Fire dommere tok dissens og mener tildelingen må kjennes ugyldig fordi de mulige utslippene både nasjonalt og globalt skulle ha vært konsekvensutredet i forkant.

– Dette har ikke vært utredet slik plandirektivet krever. Saksbehandlingsreglene må håndheves strengt. Det er god grunn til å kreve av klimahensyn er tilstrekkelig vurdert før et område åpnes, sa dommer Bergljot Webster.

Neste artikkel

Er flere tingretter verre for barna?