På ti år har 522 grunnskoler blitt lagt ned, skriver NRK. I gjennomsnitt betyr det at én skole forsvinner hver eneste uke. Det betyr også at 52 skoler har blitt lagt ned hvert år.
– Det foregår en rasering av grunnskolene i bygdene, sier Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning til statskanalen.
Ulikt syn
Han har forsket på skoletilbudet i distriktet siden 1970-tallet, og er skeptisk til argumentet om at kvaliteten er bedre ved større skoler. Forskeren mener lærerløftet gjør det vanskeligere for små skoler å sikre lærere.
– Allmennlæreren, med formell kompetanse i flere fag, er avlivet. Det gjør det vanskeligere for små skoler å få formelt kvalifiserte lærere for hele fagspekteret, og gjør skolene lite attraktive når lærere ikke får fulle stillinger. Masterkrav gjør også små skoler enda dyrere i drift enn før, sier Solstad til NRK.
Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høyskolen i Innlandet. Han ser annerledes på det, og mener det ofte er gode grunner til å legge ned små skoler.
– Når en skole blir foreslått nedlagt, så er det et resultat av at lokalsamfunnet allerede er dødt, sier Nordahl til NRK.
Stor motstand
Nationen skrev nylig om Åsnes kommune i Solør i Innlandet som har besluttet å legge ned to grendeskoler og en barnehage for å spare penger.
– Vi har fire skoler, åtte barnehager, og i fjor ble det kun født 41 barn. Dette har krevd at vi har måttet se på skolestrukturen, sa Åsnes-ordfører Kari Heggelund (Sp) til Nationen forrige uke.
I kommunen jobber en lokal aksjonsgruppe med å få politikerne til å snu i saken, og har nå levert et innbyggerforslag med nærmere 3000 underskrifter til ordføreren.
– På Sønsterud er det såpass stor motstand mot å legge ned skolen, at jeg kan telle på én hånd hvor mange som ikke ønsket å signere innbyggerforslaget, fortalte Kornstad til Nationen sist uke.