Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lakrissjokolademelk gikk i retning av tristhet og forferdelse

Forskere dekodet både blikk og ansiktsuttrykk til barn som fikk se på melkesjokoladekartonger. Det er ikke alltid samsvar mellom hva de tror smaker godt og det de får smake.

Niåringen Dagny ser på skjermen mens masterstudent Åse Riseng Grendstad og stipendiat Martina Galler (bakerst) følger med. (Foto: Nofima)
Niåringen Dagny ser på skjermen mens masterstudent Åse Riseng Grendstad og stipendiat Martina Galler (bakerst) følger med. (Foto: Nofima)

Denne artikkelen inngår i et samarbeid mellom Nationen og nettstedet Forskning.no. Wenche Aale Hægermark, som har skrevet artikkelen, er kommunikasjonsrådgiver ved Nofima.

Ni år gamle Dagny ser på skjermen foran seg. Hun blir en etter en vist åtte ulike varianter av sjokolademelkkartonger.

Under skjermen er det festet en list med kameraer – en blikksporer. Den måler hvor Dagny fester blikket og hvor lenge hun holder det fast. Et kamera over skjermen analyserer ansiktsuttrykket, og kartlegger hvilke følelser hun uttrykker når hun smaker på ulike varianter av sjokolademelk.

Fakta

Om Edulia

Edulia er Marie Skłodowska-Curie ITN prosjekt, finansiert av EU. Prosjektet startet i 2018 og avsluttes I 2022.

Edulia er et global, tverrfaglig og intersektorielt europeisk opplærings- og forskningsnettverk, som utdanner 11 unge forskere på tvers av forskningsfelt. Fellesmålet for alle er å skape sunne kostholdsvaner hos barn og unge.

Du kan lese mer om Edulia her.

Dagny er en av 9-10-åringene som deltar i en studie ledet av Martina Galler, doktorgradsstipendiat i Nofima. Totalt deltar 48 barn i studien.

– Jeg ønsket å kartlegge hvilke elementer på sjokolademelkkartongene som fanger barnas blikk, om blikkfanget endres utfra spørsmålene som stilles og om smaksforventinger samsvarer med smaksopplevelser. Å undersøke hvorvidt biometriske teknologier, som blikksporing, ansiktsdekoding og måling av hudreaksjon kan bidra til mer treffsikre forbrukerstudier, var en annen viktig del av studien, forteller Martina Galler.

I arbeidet har hun hatt med seg mastergradstudent Åse Riseng Grendstad ved NMBU.

Seniorforsker Paula Varela og stipendiat Martina Galler viser frem to av forpakningene som ble brukt i studien. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen / Nofima)
Seniorforsker Paula Varela og stipendiat Martina Galler viser frem to av forpakningene som ble brukt i studien. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen / Nofima)

Barna forbinder Litago-kua med god smak

I blikksporingsstudien fikk barna se åtte ulike varianter av sjokolademelkkartonger. Fire av dem har en illustrasjon av Litago-kua, mens de fire andre har kakaobønner.

– Det er interessant at barna tror de vil like sjokolademelken med Litago-kua best, samtidig som de tror at den med kakaobønner er sunnere, sier Galler.

Mystisk smak

Blikksporing viser at barna vektlegger ulike elementer utfra hva de blir spurt om.

Når de blir spurt om hva de liker best, går blikkene mot illustrasjonene.

Når de blir spurt om hva de tror er sunnest ser de mot tekstmerket «UTEN», som viser at produktet er uten tilsatt sukker. Dette tekstmerket gjør at barna forventer at denne sjokolademelken er sunn, men samtidig forventer de at de vil like sjokolademelken med sukker bedre.

Flere av kartongene har ytterligere et blikkfang-element, en stjerne med ordene «Mystisk smak». Denne vekker stor interesse både når de skal avgjøre hvor godt de liker drikken og hvor sunn de tror den er.

Barna forventer dessuten at de vil like sjokolademelken med mystisk smak bedre enn den vanlige sjokolademelken.

Teknologien fanger på Dagnys reaksjoner på bildene av de ulike sjokolademelkforpakningene. (Foto: Nofima)
Teknologien fanger på Dagnys reaksjoner på bildene av de ulike sjokolademelkforpakningene. (Foto: Nofima)

Ansiktsuttrykkene gjenspeiler smaksopplevelsen

Ansiktsdekoding er digitale målinger som kartlegger ansiktsuttrykk og følelsene de representerer.

Annonse

Forskerne brukte både tradisjonelle spørreskjema og biometrisk ansiktsdekoding for å kartlegge hvordan barna opplever ulike smaker.

Det er samsvar mellom hva barna svarer, og hvilke følelser ansiktsdekodingen måler.

De ulike smaksvariantene av sjokolademelk var basert på Litago original sjokolademelk (med tilsatt sukker) eller Lett Tinemelk Sjokolade (uten tilsatt sukker).

Drikkene ble servert både som originalprodukt og med tilsetninger av enten lakris eller mint.

Fakta

Biometriske metoder i Nofima

Nofima har både blikksporings- og ansiktsdekodingsteknologi tilgjengelig. Disse teknikkene kombineres gjerne får å få vite hvordan forbrukerne forholder seg til de testede produktene og informasjonen som gis om disse produktene.

Biometri brukes for å undersøke ubevisste signaler i kroppen og gi innsikt i skjulte trekk som har sammenheng med følelser, oppmerksomhet, kognitive endringer og fysiologisk aktivering.

Data fra alle disse ulike ubevisste kroppsreaksjonene kan samles for å studere og analysere mønstre og sammenhenger.

Forskjeller mellom forventninger og faktiske opplevelser

Testene viser flere forskjeller mellom forventet og faktisk smaksopplevelse.

Barna forventet for eksempel å like sjokolademelken med tilsatt sukker best, men når de smakte i en blindtest likte de begge like godt.

De forventet å like sjokolademelken med mystisk smak best, men foretrakk smakene på originalproduktene fremfor sjokolademelk tilsatt lakris eller mint.

Ansiktsdekodingen viser at mintsjokolademelk fremkalte ansiktsuttrykk som sinne og forakt, mens lakrissjokolademelk gikk i retning av tristhet og forferdelse.

De originale sjokolademelk-variantene vekket glede og tilfredsstillelse.

Effektene av å vektlegge UTEN

Ifølge forskerne er UTEN-tekstmerket trolig tenkt å ha en salgsutløsende effekt for et sunnere produkt.

Når det er foreldrene som tar valget har UTEN muligens denne ønskede effekten, men i 9–10-årsalderen begynner barn å få ganske stor innflytelse over handlekurven.

– Mange av barna vil velge bort sjokolademelk-varianten med UTEN-tekstmerket, fordi de ikke tror den smaker like godt, sier Martina Galler.

Bruk av biometriske metoder i forbrukerstudier

Biometriske teknologier som blikksporing, ansiktsdekoding og hudresponsmåling kan brukes til å måle automatiske reaksjoner hos forbrukerne.

Slike metoder har stort potensiale innen forbrukerforskning, men teknologien er foreløpig umoden, og dermed svært tidkrevende. I tillegg trengs det mer kunnskap om sammenhengen mellom ubevisste mekanismer, forbrukeraksept og sunnhetsoppfatninger.

– Resultatene fra ansiktsdekodingen samsvarte med hvordan barna opplevde smakene. Mens blikksporingen ga nyttig tilleggsinformasjon om motivene bak barna tanker for hvorvidt de likte eller anså de ulike variantene av sjokolademelk som sunne. Hudresponsmålingene fungerte ikke spesielt godt i denne testen, konkluderer Martina Galler.

Sunnere mat til barn og unge

Forskningen er en del av EU-prosjektet Edulia der målet er et sunt kosthold til barn og unge.

– Forskning på biometriske metoder som gir oss en nøkkel til å forstå barns objektive reaksjoner. I Edulia har vi brukt disse metodene for å få en mer helhetlig forståelse av hvordan barn oppfatter mat- og drikkevarer, og i neste steg gjøre det enklere og mer fristende å velge sunne alternativ. Dette er forskningen matprodusentene kan ha nytte av når de utvikler sunne matvarer som barn aktivt velger og liker, sier forsker Paula Varela-Tomasco i Nofima. Hun leder EU-prosjektet Edulia.

Neste artikkel

Rapport: God økologisk tilstand i norske fjell