Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaendringer påvirker gjess på Svalbard

Denne artikkelen er en del av et samarbeid mellom Nationen og nettavisen forskning.no. Artikkelen er skrevet av Nancy Bazilchuk, kommunikasjonsrådgiverved NTNU.

Nye steder: Klimaendringer kan ha medvirket til at mange flere gjess overvintrer i Skottland og andre steder i Europa enn tidligere. Foto: Ronald Cornelisse

Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.

Livet har vært godt for hvitkinngjessene på Svalbard det siste halve århundret. På 1950-tallet ble det innført jaktforbud på denne arten i Skottland, hvor den overvintrer. Dette har ført til en eksplosiv populasjonsvekst – fra omtrent 2800 fugler i 1960 til over 40 000 i dag.

Hva skjer med disse fuglene, og andre arter som drar til Arktis for å hekke, når klimaet blir varmere?

Man skulle tro at et varmere klima i Arktis bare er en fordel, men kortere vintre og tidlig vår er ikke nødvendigvis bare bra. Det er nemlig mange faktorer som spiller inn. Klimaendringene kan blant annet gjøre at hekkeperioden times feil i forhold til når det er god tilgang til mat for ungene.

En annen mulig negativ påvirkning er at rovdyrene drar nytte av klimaendringene, på grunn av generelt større tilgang på mat. Dette øker faren for både egg og kyllinger.

Klimaet og hvitkinngåsa

Et forskerteam fra Norge og Nederland har studert hvordan klimaendringer påvirker nettopp hvitkinngåsa på Svalbard. Resultatene ble nylig publisert i fagtidsskriftet Global Change Biology.

Forskerne fant at klimaendringene så langt har vært både bra og dårlig for fuglene, noe som i praksis gir en netto nulleffekt.

– Når vi ser på virkningene av tidligere vårstart, er det i grunnen gode nyheter så langt, sier Kate Layton-Matthews. Hun er doktorgradsstipendiat ved NTNUs Senter for biodiversitetsdynamikk.

– Men selv om det produseres flere egg og kyllinger, tas også flere av rovdyr, noe som balanserer påvirkningen av klimaendringene, sier hun.

Ny-Ålesund: Forskerteamet har analysert data fra 3487 gjess. Dataene er samlet inn siden 1990 ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Christiane Huber

3487 fugler i løpet av 28 år

Forskerteamet har analysert data fra 3487 gjess. Dataene er samlet inn siden 1990 ved Ny-Ålesund på Svalbard.

Maarten Loonen ved Universitetet i Groningen i Nederland har gjort en rekke observasjoner i denne perioden og samlet inn store mengder fysiske data om fuglene. Han har notert ned blant annet antall egg og klekkinger. Han har også ringmerket fuglene, slik at de kunne identifiseres år etter år.

Store mengder av denne typen informasjon er veldig nyttig for forskerne og gjør at de får god oversikt over endringer i bestanden. Forskerne kan også kombinere bestandsdata med for eksempel årlig variasjon i temperatur og tidspunkt for snøsmelting og start på vekstsesongen.

Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt samlet også inn data hvert år om hovedfienden til gjessene: polarreven.

Unikt datagrunnlag

– Det er mange faktorer som virker inn på en gåsebestand, men nå ser vi at det er flere faktorer som har endret seg samtidig, inkludert klimaet, sier Loonen.

Alle disse detaljerte dataene fra Arktis gir unike muligheter for forskerne.

Annonse

– Kort sagt gir dette komplekse datasettet et detaljert bilde av fuglenes livssyklus og hvordan og hvorfor syklusen har endret seg gjennom årene, spesielt etter hvert som klimaet er blitt varmere.

Varmere vår og vinter

Om våren trekker fuglene til Svalbard fra overvintringsområdet i Solway Firth i Skottland. Mange av gjessene stopper på Helgelandskysten i Nord-Norge før de flyr videre til hekkeområdet, mens andre flyr direkte fra Skottland til Svalbard, en avstand på 3000 kilometer.

På øyene utenfor Ny-Ålesund kan de legge opptil seks egg hver. Når gåsungene er klekket ut, flytter fuglene inn mot selve Ny-Ålesund på jakt etter mat til seg selv og avkommet deres.

– Alle disse forskjellige trinnene i livssyklusen kan bli påvirket på både gode og dårlige måter av klimaendringene, sier Kate Layton-Matthews.

For eksempel har tidligere snøsmelting økt produksjonen av egg, og flere av disse eggene blir til levedyktig avkom, fordi fuglene har bedre tilgang på reirplasser og matplanter enn før.

Flere faktorer: – Det er mange faktorer som virker inn på en gåsebestand, men nå ser vi at det er flere faktorer som har endret seg samtidig, inkludert klimaet, sier Maarten Loonen fra Universitetet i Groningen i Nederland. Foto: Elise Biersma

Økt vinterbestand i Skottland

Men det var mer overraskende for forskerteamet at milde vintre i Skottland førte til økt overlevelse. Hvis vintrene der blir mildere i fremtiden, noe som er trolig på grunn av den globale oppvarmingen, kan resultatet være at de overvintrende bestandene fortsetter å vokse.

– Jeg hadde ikke forventet at vintertemperaturene skulle ha så stor betydning, sett i forhold til tidligere forskning, sier hun.

Tidligere vår gir altså flere egg og gåsunger på Svalbard. Dette er en fordel for dyrene som jakter på dem, som polarrev og isbjørn. Jo større gåsebestanden er, og jo flere egg og kyllinger, desto mer mat på menyen for begge disse rovdyrene, og spesielt for reven.

Bestanden av polarrev på Svalbard henger også delvis sammen med bestanden av reinsdyr, siden mange rever lever av reinsdyrskrotter på vinterstid og på våren. På Svalbard sett under ett har antallet rein økt. Dette henger sammen med varmere og lengre somre, og at Arktis blir grønnere.

Men tidligere forskning har også vist at mange reinsdyr kan dø av sult under regnfulle vintre. Da blir beiteområdene dekket av is. Slike vintre er dårlig for reinen, men gode for reven, noe som gir flere reveunger om våren.

– Og jo flere polarrever det er, desto større innvirkning blir det på gjessene, forklarer Layton-Matthews.

Regulering i fremtiden

Klimaendringer kan ha gjort at mange flere gjess overvintrer i Skottland og andre steder i Europa enn tidligere.

– Derfor er det et stort trykk fra bønder om å regulere gåsebestanden, forklarer Layton-Matthews. De overvintrende gjessene kan tære hardt på avlingene i en del områder. Dette er også et problem under vårtrekket langs norskekysten.

Men lite tyder på at det å avlive fugler i Skottland faktisk vil føre til en redusert gåsebestand, sier hun.

– Om du reduserer antallet overvintrende fugler i Skottland, betyr det at fuglene som ikke er blitt avlivet, vil være mindre utsatt for konkurranse og derved ha tilgang til et større matfat både i Skottland og på Svalbard. Gjessene sprer seg også fortsatt til nye hekkeområder som nå har blitt bedre egnet for gjess på grunn av lengre somre.

Men hvis polarreven tar en stor del av gåsungene, kan nettoeffekten av dette og alle de andre endringene på sikt redusere bestanden av hvitkinngås. Forskerne registrerer også at isbjørn i større grad enn før har forsynt seg av gåseegg de siste årene.

– Dersom den fremtidige bestanden av gjess i Arktis skal reguleres på en måte som ivaretar både bønders og naturverneres interesser, må både direkte og indirekte effekter av klimaendringene tas med i beregningen. Helt fra Arktis til Europa, råder Layton-Matthews.

Neste artikkel

Kuler uten bly er like gode