Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaendringer gir større spredning av myggbårne sykdommer

I en varmere verden kan mygg flytte til nye områder og ta med seg fryktede sykdommer. – Denguefeber kan bli et problem i Europa, sier insektforsker.

Mygglarver klekkes i slike vannbeholdere som er meget vanlige i husholdninger i Thailand og Laos. Foto: Dengue-Index

Denne artikkelen er en del av et samarbeid mellom Nationen og nettavisen forskning.no. Artikkelen er skrevet av Siri Elise Dybdal, kommunikasjonsrådgiver i NIBIO.

Mygg, eller rettere sagt virus og parasitter den kan overføre, dreper over 700.000 mennesker hvert år ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) – mer enn noe annet dyr.

Klimaendringer gir bedre levevilkår for mygg som sprer potensielt dødelig smitte i stadig større deler av verden, også i Europa. Denguefeber, zikavirus, vestnilvirus og malaria er slik myggbåren smitte.

For oss i nord vil vår levestandard gjøre at vi har bedre forutsetninger til å bremse slike sykdommer. Men i tropiske land med stor urbanisering og dårlige boforhold, ligger vilkårene godt til rette for at sykdommer som denguefeber kan ramme hardt i årene fremover.

Kan leve lenger nord

Insektforsker Hans Jørgen Overgaard ved NMBU, forsker på risikofaktorer for malaria og denguefeber og hvordan klima og andre globale endringer påvirker sykdommer som spres med mygg.

Han bekrefter at varmere vær vil øke utbredelsesområdet for mygg som er bærere av farlig smitte:

– Får vi høyere temperaturer, vil myggen kunne leve lenger og parasitten i myggen utvikler seg fortere. Det er helt klart at varmere vær vil gi bedre betingelser for malaria og dengue både i områder som ligger høyere over havet og på nordligere breddegrader. Men utbredelsen vil reduseres dersom temperaturen ligger for høyt – ved temperaturer over 40 grader klarer myggen seg dårligere, sier Overgaard.

Videre sier han at ekstremvær kan gi bedre levevilkår for mygg som bærer farlig smitte, ved å gi bedre klekkeforhold.

Asiatisk tigermygg. Foto: Mostphotos

Malaria har gått ned

Vi er i utgangspunktet veldig sårbare for malaria i europeiske land, fordi vi savner naturlig immunitet som mennesker i land med mye malariamygg ofte har. Likevel gjør vår levestandard at vi har bedre forutsetninger for å beskytte oss.

– Sosiale og økonomiske forhold og tilgang til medisiner og sykehus gjør oss bedre forberedt, sier NMBU-forskeren.

På verdensbasis gikk dødeligheten fra malaria ned med 60 prosent i perioden 2000–2015. Nedgangen skyldes kontrolltiltak, som myggnett, sprøyting med insektmiddel innendørs, medisiner og bedre verktøy for å diagnostisere. I det siste har det blitt mindre penger til kontroll av malaria. Dette kan ha ført til en svak økning i antall tilfeller i 2016. WHO melder at fremgangen stoppet opp i perioden 2015–2017.

– Dette kan tyde på at malaria er på vei tilbake, sier Overgaard.

– Nødvendig med overvåking

Overgaard tror at denguefeber kan komme til å bli et større problem enn malaria fremover. Områder der denguemyggen trives vil øke under de fleste klimascenarioer.

Denguefeber er nå den vanligste myggoverførte virussykdommen. Verdens helseorganisasjon skriver at det er omtrent 96 millioner nye kliniske tilfeller årlig på verdensbasis. Det finnes ingen spesifikk behandling eller effektiv vaksine for dengue.

– Økte temperaturer kan føre til at dengue også blir et problem i Europa. Man har blant annet registrert lokal overføring i Sør-Frankrike, Hellas, Madeira og i Italia, sier Overgaard.

Dette gjør at det er nødvendig med overvåking av mygg, mener han.

– Man bør etablere overvåkingssystem rundt flyplasser og havner i Norge hvor en kan forvente seg at mygg kommer inn. Vi søker nå midler fra Forskningsrådet for å støtte et slikt initiativ i Norge, sier Overgaard.

Det finnes allerede et slikt EU-nettverk som kalles AIM COST Action, finansiert av EU, hvor Overgaard er medlem.

Annonse
Asiatisk tigermygg. Foto: Mostphotos

Gode forhold for myggen

Overgaard påpeker at den store forskjellen mellom malariamygg og denguemygg er at myggartene som overfører dengueviruset gjerne oppholder seg i og rundt tettsteder og byer, mens malariamyggen holder til i mer landlige strøk. Dessuten stikker denguemyggartene på dagtid.

– Da hjelper det ikke så mye med myggnett om natten. De som er ute om dagen, er i risikosonen. For eksempel barn som er ute i skoletiden eller i barnehagen.

De som vil bli hardest rammet er de som lever i sårbare samfunn.

– Denguemyggene trives i tettbefolkede byer med vannansamlinger. Myggene flyr ikke så langt, men holder seg der folk bor. Den trives spesielt i slumområder der ingen henter søppel og kloakkforholdene er usanitære, påpeker han.

Slike boforhold, klimaendringer og stor internasjonal reisevirksomhet passer myggen bra og gir mulighet for spredning.

Zika kan spre seg

Zikaviruset fikk oppblomstring i Brasil i 2015. Det er samme myggart som bærer dette viruset som dengueviruset. Zika fikk mye oppmerksomhet i mediene fordi sykdommen kan gi fosterskader.

– De som fikk zika er nå immune, og man har regnet ut at sannsynligheten er liten for at den skal komme tilbake i områdene hvor den har vært. Zika kan imidlertid komme til Europa, spesielt til Middelhavsområdet, og her er vi ikke immune, sier han.

Ifølge Overgaard er ulike tiltak i gang for å stoppe sykdommen, blant annet arbeid med vaksiner. Men vaksiner er vanskelige å lage, dyre, og tar lang tid.

Ny teknologi gjør at man også kan få fram mygg som har vanskelig for å overføre viruset. For eksempel har forskere innført Wolbachiabakterier i mygg som gjør at de ikke formerer seg.

– Australia og flere andre land har slike tiltak. De slipper ut den manipulerte myggen med jevne mellomrom og det fungerer til en viss grad.

I Karibien og Brasil er det også store prosjekter med genmanipulert mygg hvor man har satt inn gener som gjør myggen steril.

– Men man kan ikke satse på bare en metode. Integrert myggkontroll og personlig beskyttelse er også viktig. Dette er som sagt spesielt et problem i tropiske land hvor temperaturene er gunstige og det er stor kontakt mellom folk og mygg på grunn av urbanisering og dårlige boforhold. Samtidig så kommer det flere mennesker inn i middelklassen, og det kan være med på å bedre situasjonen, mener forskeren.

Kunnskap og praksis

En annen stor utfordring er at kunnskap og praksis ikke alltid henger sammen.

Overgaard og kolleger holder på med en studie hvor de ser på forskjeller i kunnskap, holdninger og praksis i Thailand og Laos.

– Vi vil finne ut hva folk vet om klimaendringer og dengue. Foreløpige resultat viser at folk har relativt god kunnskap om dengue, sier Overgaard.

– Men forholdet mellom kunnskap og praksis er ikke alltid logisk. Folk bor i hus som er veldig lett for myggen å komme inn i, de oppbevarer vann feil og har ingen større forståelse for å holde rent rundt hjemmet. Det gjør det veldig vanskelig å kontrollere myggen. Det har vært kampanjer fra regjeringen om å holde hus rene, ha lokk på vannbeholdere og så videre, men folk gjør ikke alltid dette, sier han.

Overgaard påpeker imidlertid at vi mennesker kan få til veldig mye om vi virkelig setter oss inn i det.

– Folk må forandre sin praksis og innstilling. Vi har ingen tryllestav, det er en komplisert problematikk, men det er veldig mange som jobber med å finne løsninger, avslutter han.

Neste artikkel

Finner verdien av et lite stykke Norge