Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjetil ble takket av forsvarsministeren, men Forsvaret har presset ham til tap

Etter flere rettsrunder er det klart: Forsvaret innrømmer at Heimevernet ikke har kontroll på antallet dager hundrevis av soldater har tjenestegjort. Likevel tapte løytnant Kjetil Pedersen både sin sak og penger.

Kjetil Pedersen tapte i retten, men ble takket av forsvarsministeren for å ha avdekket sviktende systemer i Heimevernet. Her er HV-08 i Agder og Rogaland på øvelse. Illustrasjonsfoto: Tore Ellingsen/ Forsvaret
Kjetil Pedersen tapte i retten, men ble takket av forsvarsministeren for å ha avdekket sviktende systemer i Heimevernet. Her er HV-08 i Agder og Rogaland på øvelse. Illustrasjonsfoto: Tore Ellingsen/ Forsvaret

Kristiansand: – Jeg er fortsatt glad i Forsvaret. Men bak Staten, min arbeidsgiver, sitter det menneskelige beslutningstakere. Det er ikke «Gutteklubben Grei», men et system med stor grad av lojalitet hvor man i toppen verner om hverandre når «skitten treffer propellen».

Det sier en forbannet Kjetil Pedersen (48). Han har siden 1998 vært tilknyttet Heimevernet, og ble med da innsatsstyrkene så dagens lys i 2005. I dag føler han seg utsatt for et overgrep etter å ha tapt i retten, på tross av at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen paradoksalt har takket ham for innsatsen i samme sak.

Bakteppet til historien hans er blant annet den rettskraftige dommen mot Forsvaret for manglende utbetalinger av feriepenger til flere tusen soldater fra HVs innsatsstyrker. I midten av september anslo Forsvarsdepartementet (FD) at dette punktet alene ville beløpe seg til minst 110 millioner kroner.

Kjetil Pedersen på øvelse med jegertroppen i Heimevernet. Foto: Privat
Kjetil Pedersen på øvelse med jegertroppen i Heimevernet. Foto: Privat

Pedersens sak viser at nye millionutbetalinger kan påløpe Forsvaret i form av lønn, arbeidsgiveravgift og unndratt personbeskatning. Den avdekker også svakheter ved en praksis innenfor landets militære styrker som kan berører mer enn tusen soldater i Heimevernet (HV).

«Ikke gode nok systemer»

På spørsmål fra Nationen om hvor mange som kan være berørt og hvor stort beløp det kan være snakk om, svarer ikke Forsvaret konkret. Major Roar Wold, som er kommunikasjonssjef ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter, skriver i en e-post etter å ha undersøkt saken og konferert med HV:

«Dette har sammenheng med at det tidligere rett og slett ikke har vært gode nok systemer i HV og Forsvaret til å hente ut denne type informasjon. Det er bare å erkjenne at det historisk har vært både ulik og uheldig praksis enkelte steder i HV».

«Når det gjelder den konkrete saken du spør om så ønsker vi ikke å kommentere den spesifikt», skriver Wold i en e-post.

Her påpeker han også at det i 2019 ble innført standardiserte kontrakter, men også at: «HV har tradisjonelt vært preget at en høy grad av dugnadsånd. Det er noe vi ikke ønsker å miste, samtidig som vi har vært nødt til å stramme inn på dette ute i de enkelte distrikt og områder.»

24 år i Forsvaret

Kjetil Pedersen hadde nesten 24 års tjeneste i Forsvaret bak seg da han takket av i 2013. Eller mer korrekt, da han trodde han kunne takke av.

I stedet startet en ny strid mot en rekke ulike administrative avdelinger innenfor systemet. I denne prosessen avdekket han graverende forhold. Heimevernet har blant annet ikke kontroll på hvor lenge personell har tjenestegjort. Derfor kan det ligge en økonomisk kostnadssmell i millionklassen å vente.

Kjetil Pedersen varslet tidlig om problemene han oppdaget, og ble takket av forsvarsministeren. Det hjalp ham likevel ikke i rettssystemet.

Men mer om det litt senere.

Kjetil Pedersen varslet tidlig om problemene og ble takket av forsvarsministeren, uten at det hjalp ham i rettssystemet. Foto: Ola Karlsen
Kjetil Pedersen varslet tidlig om problemene og ble takket av forsvarsministeren, uten at det hjalp ham i rettssystemet. Foto: Ola Karlsen

Den nye kampen startet høsten 2015. Da ble Pedersen overraskende kalt inn til fem dagers repetisjonsøvelse. Ikke bare trodde han at plikttjenesten var unnagjort, men nå skulle han på nytt møte til tjeneste i en lavere stilling enn det både hans grad og erfaring skulle tilsi.

– Jeg trodde jeg var ferdig med tjenesten. Men Forsvaret hadde bare registrert noen få dagers tjeneste fra 1998 til 2005, sier Pedersen, som avsluttet karrieren som vernepliktig løytnant.

HV mente det var hans ansvar å holde orden på at tjenestetiden ble registrert på rullebladet. Og de truet med militærpolitiet hvis han ikke stilte.

Pedersen var ikke enig. Han kunne belegge at tjenestetiden langt overskred det loven påla ham, og at rullebladet inneholdt alvorlige feil og mangler. Men etter å ha sett på de konkrete innsigelsene valgte HV å fastholde at han hadde flere måneder igjen av sin verneplikt. Det ble igjen gjort klart at det ville være ulovlig fravær å ikke møte.

HV overså dokumentasjon

At Pedersen kunne dokumentere å ha avtjent et stort antall dager per år over lang tid (mellom 40 og 55 dager per år), hadde ingen betydning for HV-distriktet. I et svarbrev slo saksbehandleren fast:

«HV-08 har ikke behov for å motbevise din påstand om at du har oppfylt tjenesteplikten», og «HV-08 har ikke behov for ytterligere saksbehandling. Du blir derfor å møte som innkalt».

– Det trigget meg. Man behandler ikke folk sånn, sier Pedersen.

Fra 1991 har han tjenestegjort i ulike internasjonale operasjoner og her hjemme. Han roses av både over- og underordnede for innsatsen som sjef for HVs utrykningssoldater i jegertroppen.

Skal ha full kontroll

Ifølge Ombudsmannen for Forsvaret (OFF) ble det hevdet «at Forsvaret skal ha full kontroll over antall dager den enkelte soldater har avtjent».

Så enkelt var det ikke.

For befal i innsatsstyrken avregnes ni dager per år mot tjenesteplikten på 575 dager (fram til fylte 55 år). Også Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) så på Pedersens sak, og de konkluderte like før jul 2015 med at dager ut over disse ni har vært år å regne som frivillig innsats. Det ble ikke opplyst om adgang til å klage på denne vurderingen som også påla Pedersen ekstra tjenestedager.

At han kunne dokumentere å ha gjennomført vesentlig flere tjenestedager enn tjenesteplikten, hadde ingen betydning. FPVS konkluderte med at kun 97 dager av verneplikten var avtjent ut over førstegangstjenesten, og at Pedersen derfor hadde 113 dager igjen.

Kan berøre over tusen soldater

Løytnantens videre innsats avdekket nå et faktum: Forsvaret har ikke kontroll på hvor mange dager den enkelte har tjenestegjort i Heimevernet. Det kan berøre over tusen andre HV-soldater med historikk tilbake til før tusenårsskiftet.

For i sine svar hadde det kommet fram at det ikke eksisterte korrekte opplysninger om tjenestedager eldre enn ti år hos Forsvaret. Verken FPVS, Heimevernsstaben eller HV-distriktet satt på noe register eller oversikt som dokumenterte all utført tjeneste, enten den var frivillig eller ikke.

Etter å ha gjennomgått egne arkiver og Forsvarets lønnsadministrasjon, skrev de juni 2016:

«Det er krav om 10 års oppbevaring av denne typen dokumenter, og det er derfor dessverre ikke mulig å rekonstruere tjeneste så langt tilbake i tid. I perioden er også HV-distrikt 07, som Pedersen tilhørte, blitt nedlagt og alle ikke-arkivverdige dokumenter er makulert».

Det hjalp ikke at Pedersen på sin side kunne legge fram detaljerte data om hva Forsvaret hadde utbetalt ham i lønn.

Rullebladet viste at han i åtte år (fra 1998 til 2005) bare hadde registrert 39 tjenestegjørende dager, hvorav det også for tre av årene sto «0». Samtidig hadde han fått utbetalt lønn i alle årene – fra 9468 til 240.031 kroner.

«Jeg har blant annet fått utbetalt lønn for år hvor rullebladet mitt sier at jeg ikke har gjennomført tjeneste for Forsvaret», påpekte han i 2016. I dette svaret kunne han også datofeste en rekke eksempler på tjeneste som ikke var ført i rullebladet, blant annet ti måneder som etterretningsoffiser i Bosnia, seks forskjellige kurs og annet.

HV holdt fast ved at han hadde 113 dager igjen av verneplikten for befal. Deres påstand om at det var hans ansvar å holde rullebladet oppdatert skulle vise seg å være direkte feilaktig.

– Aldri inngått frivillig avtale

At innsatsen skulle være en form for frivillig tjeneste, avviser Pedersen.

– Jeg har aldri inngått noen avtale med Forsvaret om frivillig tjeneste i den nevnte perioden, verken skriftlig eller muntlig, slår han fast.

– Jeg var i den tro at tjenesten jeg utførte var del av min verneplikt. Dette fordi vi benyttet innkallingskort (beordring), vi tjenestegjorde i våre mobiliseringsstillinger, og fordi vi kun ble kompensert med vernepliktslønn for tjenesten vi utførte. Tjenesten ble utført i henhold til halvårsplaner og tjenestedagene ble registrert og rapportert til distriktet som utbetalte vernepliktslønn.

Pedersen på HV-øvelse med jegertroppen. Foto: Privat
Pedersen på HV-øvelse med jegertroppen. Foto: Privat

– Jeg spurte derfor om hvilken type tjeneste jeg hadde utført hvis det ikke var verneplikt? Jeg fikk aldri noe svar, sier han.

For å understreke sitt poenget ba han om å få opplyst hvor lovverket åpnet for at vernepliktig befal kunne engasjeres uten avtale, lønn, feriepenger og annet. Han satt på omfattende dokumentasjon, og ville komme med krav om etterbetaling hvis det ikke var lovlig adgang til dette.

Annonse

Vant i Forliksrådet

Svaret kom senere, da han tok kravet til Forliksrådet. Forsvaret hevdet at det var en vanlig praksis i HV med muntlige avtaler om frivillig tjeneste.

– Jeg ble forbanna, dette var jo et overgrep, sier Pedersen.

Han vant først i Forliksrådet, en uteblivelsesdom ettersom Forsvaret ikke hadde overholdt tidsfristene. September 2016 ga Forliksrådet ham medhold og dømte Forsvaret til å betale ham over 764.145 kroner for ulønnet arbeid i HVs innsatsstyrker, inkludert forsinkelsesrenter.

Men det ble en kortvarig seier.

Regjeringsadvokaten stevnet Pedersen inn for tingretten allerede i midten av oktober samme år.

– Jeg følte meg angrepet. Staten hadde jo stevnet meg, det var en forferdelig tanke, sier Pedersen.

Under forberedelsene til rettssaken ble Pedersen sammen med sin advokat, tvunget til å endre taktikk.

Grunnen var at Regjeringsadvokaten i sitt prosesskriv mente tjenesten hadde vært «frivillig», og at dette ikke var å anse som et ansettelsesforhold, men en type tjeneste koblet mot vernepliktsinstituttet. Det økonomiske kravet ble nå sekundært, mens det viktigste ble å få godkjent tiden i tjeneste for Norge.

Ukjent med feriepengestriden

Bare noen dager før den var berammet for Agder tingrett, åpnet regjeringsadvokaten likevel for megling. Partene satte seg ned 19. januar 2017.

Parallelt med denne saken forberedte Staten også en annen rettssak, med delvis overlappende problematikk. Denne var ukjent for Kjetil Pedersen, og Regjeringsadvokaten informerte han heller ikke.

Det var HV-soldaten Lars Bugge Aarset i Trondheim som fra sommeren 2016 også hadde utfordret HVs praksis med såkalt frivillig tjeneste. Han ville gå til sak for manglende utbetaling av feriepenger for sin tjeneste i HVs innsatsstyrke.

Aarsets advokater hadde funnet dokumentasjon på at problemstillingen var kjent for staten allerede i 1994. Det som het Kommunal- og arbeidsdepartementet slo da fast at befal som ikke avtjente verneplikt, var å anse som arbeidstakere selv om de fikk lønn ut fra vernepliktssatser. Og i 2006, da Finansdepartementet vurderte om innsatsstyrkenes tjenestetillegg var skattepliktig som ordinær lønn, kom man til samme konklusjon.

En ekstern advokat hadde også vurdert Aarsets sak for Ombudsmannen for Forsvaret (OFF) og kommet til samme konklusjon. OFF mente derfor at personell som tjenestegjorde i HVs innsatsstyrke etter fullført plikttjeneste, hadde krav på feriepenger.

Som kjent endte saken i Trondheim senere med at Aarset fikk medhold, både i Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Statens anke ble ikke tillatt fremmet av Høyesterett sitt ankeutvalg 30. mars i år, og lagmannsrettens avgjørelse dermed rettskraftig.

I mai i år aksepterte Forsvarsdepartementet (FD) i en e-post til Pedersen også at frivillig HV-personell i innsatsstyrkene var arbeidstakere i ferielovens forstand, da de tok Aarset-dommen «til etterretning».

Disse opplysningene ville altså hatt stor betydning i Pedersens sak. Men i stedet fortsatte Regjeringsadvokaten å hevde at han hadde nesten fire måneder igjen, og at han heller ikke hadde krav på lønnskompensasjon fordi han hadde fått utbetalt vernepliktssatsen (46 kroner i timen).

– Tygd og spyttet ut

Under rettsforhandlingene føler Pedersen seg presset. Hans økonomiske krav forsvinner, men han oppnår at resterende tjenesteplikt ettergis. Staten tok også hans advokatutgifter og Pedersen fikk delvis kompensert for de mange timene som hadde gått med.

– Jeg følte meg tygd og spyttet ut, jeg følte meg ikke bra, sier han om forliket som ble inngått i januar 2017.

Sommeren etter konkluderte Forsvarsdepartementet etter Pedersen varsel fra november 2016. Internrevisjonen (FD Led IR) var da ferdig med sin undersøkelse av Heimevernets forvaltning av tjenesteplikten.

Rapporten ga Kjetil Pedersen rett på alle punkter, selv om han ikke fikk tilgang på rapporten som var stemplet «Fortrolig» etter beskyttelsesinstruksen.

Da Kjetil Pedersen sendte sitt varsel høsten 2016, var Høyres Ine Eriksen Søreide ansvarlig statsråd. I 2010 hadde hun tatt opp problemene knyttet til de økonomiske ordningene for HVs innsatsstyrker med daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap). Svaret var den gang at saken ble utredet.

«Vi takker for dine innspill, som er viktig for forbedringsarbeidet i sektoren. Det er viktig for oss at personellet blir møtt og ivaretatt på en god måte», skrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Pedersen. Foto: Terje Pedersen/ NTB scanpix
«Vi takker for dine innspill, som er viktig for forbedringsarbeidet i sektoren. Det er viktig for oss at personellet blir møtt og ivaretatt på en god måte», skrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Pedersen. Foto: Terje Pedersen/ NTB scanpix

Men Søreide fikk ikke avsluttet behandlingen av varselet om de graverende forholdene i HV, før statsminister Erna Solberg ba henne overta taburetten i utenriksdepartementet.

Derfor var det partifellen Frank Bakke-Jensen som i juni 2018 beklaget Forsvarets håndtering av Pedersens sak.

«Vi takker for dine innspill, som er viktig for forbedringsarbeidet i sektoren. Det er viktig for oss at personellet blir møtt og ivaretatt på en god måte», skrev forsvarsministeren.

«Varselet var berettiget»

En måned senere reiste Pedersen krav om at rettsforliket med FD ble kjent ugyldig. Han krevde også at 322.825 utestående kroner ble utbetalt av Bakke-Jensens departement.

– Jeg måtte prøve alt for å få satt forliket til side, sier han.

Derfor ba han om innsyn i internrevisorenes fortrolige rapport som omhandlet hans konkrete sak og systemfeilene i HV. Det fikk han til slutt. Men den kom først dagen før han skulle møte i retten.

Rapporten var knusende, og «undersøkelsen viser at varselet var berettiget» het det i konklusjonen.

HVs praksis med frivillig tjeneste «er ikke hjemlet i loven eller støttet i interne retningslinjer», ble det også slått fast. At man ikke har rulleblad som registrerer all tjeneste, er i tillegg i strid med vernepliktsforskriften som slår fast at informasjonen skal oppbevares inntil personene fyller 70 år.

Granskningen støttet også Pedersen på at HV hadde hatt ham «inne til tjeneste utover den ordinære tjenesteplikten», og at det var «kritikkverdig at det har vært en innarbeidet praksis i enkelte HV-distrikter med muntlige avtaler».

Også det eksisterende systemet for klagebehandling i Forsvaret var for dårlig, og granskerne stilte spørsmål ved om det i det hele tatt finnes noen reell to-instansbehandling av klager. Man kritiserte også FPVS (Forsvarets personell- og vernepliktssenter) sin forståelse av Pedersens sak. Internrevisorene slo blant annet fast at han ikke hadde «fått tilbakemelding på alle spørsmål som er tatt opp med Forsvaret».

Og muligheten til å sjekke eget rulleblad i løpet av øvelsene slik Forsvaret tidligere hadde trukket fram, den eksisterte heller ikke. FD Led IR hadde «ikke funnet eller blitt henvist til hvor den enkeltes ansvar eller plikt til å følge opp eget rulleblad fremkommer av regelverket».

– De lurte meg

Men Pedersen tapte likevel saken. Hans forsøk på å få underkjent det sviende forliket strandet. Retten frifant FD og Pedersen måtte i tillegg betale 58.310 kroner til «Staten ved Forsvarsdepartementet».

– De lurte meg. Jeg hadde ikke sjans mot Regjeringsadvokaten og Statens ressurser, sier Kjetil Pedersen.

Etter avklaringen i Høyesterett om innsatsstyrkenes feriepenger, gjorde Pedersen likevel et nytt fremstøt. 13. september i år ba han nok en gang om å få gjenåpnet saken. Det har fremkommet vesentlig nye opplysninger, og Statens standpunkt angående arbeidsforholdet var feilaktig, mente han.

Men Aust-Agder tingrett avviste raskt saken. Pedersens begjæring ble forkastet 7. oktober. At Regjeringsadvokatens synspunkt som også retten la til grunn, var feil, ga likevel «ikke grunnlag for gjenåpning», mente domstolen.

Tre uker senere dumpet et brev i postkassa til Kjetil Pedersen i Kristiansand. Det var en faktura fra Domstolene i Norge. På vegne av Aust-Agder tingrett skal han innen 11. november betale 7032 kroner for ett stykk rettsgebyr i sak mot Staten v/ Forsvarsdepartementet.

Nå er den tidligere løytnanten i Heimevernet bitter:

– Det finnes i praksis ingen rettssikkerhet i Norge med mindre du har fri rettshjelp eller har et par millioner norske kroner du kan avse.

– Staten har, mot bedre vitende, holdt seg holdt seg med et system som ikke er hjemlet i loven, er tatt med buksa nede og deres svar er å fakturere motparten til taushet. Slik sett har de nå lykkes, sier Kjetil Pedersen.

Følg Nationen på Facebook, Instagram og Twitter.

Få siste nytt rett i innboksen ved å melde deg på Nationens nyhetsbrev.

Neste artikkel

Ingstad-forliset: Ville nekte Regjeringsadvokaten innsyn