Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
I aller siste liten ble bygdas «spøkelseshus» reddet fra riving av en familie som ville bo på landet. Her Christoffer Hønsen som starter restaurering av det gamle stuehuset på husmannsplassen Delbekk i Nes på Romerike. Alle foto: Privat
I aller siste liten ble bygdas «spøkelseshus» reddet fra riving av en familie som ville bo på landet. Her Christoffer Hønsen som starter restaurering av det gamle stuehuset på husmannsplassen Delbekk i Nes på Romerike. Alle foto: Privat

Karin og Christoffer reddet bygdas «spøkelseshus» fra riving i siste liten

I aller siste liten ble bygdas «spøkelseshus» reddet fra riving av en familie som ville bo på landet. Småbruket, som hadde stått ubebodd i 40 år og uten vedlikehold i 60, blir nå et unikt hjem – og en berikelse for hele bygda.

Nes på Romerike. – Det var på ingen måte forelskelse ved første blikk. På vinduene sto det «livsfarlig å bevege seg i huset». Det var sperrebånd rundt, og hele huset var i sterkt forfall.

Slik beskriver Karin Axelsen sitt aller første møte med stuehuset på småbruket Delbekk i Nes kommune på Romerike.

Da hun og samboer Christoffer Hønsen senhøsten 2018 gikk tur med hundene i den vesle bygda Fenstad i Akershus, oppdaget de plutselig en salgsplakat ved et svært falleferdig småbruk. Paret hadde da en stund vært på leting etter et sted på landet med god plass, der de både kunne bo, dyrke og videreutvikle ulike grønne interesser.

– Gikk inn på eget ansvar

– Vi ble der og da enig med oss selv og hverandre at ett så krevende prosjekt går vi ikke på. Allikevel klarte vi ikke å glemme det stakkars, falleferdige huset. Vi leste oss opp om stedet i bygdebøker og så på gamle bilder fra digitalt museum og snakket med lokalkjente, sier Karin.

Dermed kom det fram at første etasje av den falleferdige bygningen ble oppført i 1734 på stedet som bolig på husmannsplassen Delbekk.

– Hele huset var i sterkt forfall. Det var på ingen måte forelskelse ved første blikk. På vinduene sto det «livsfarlig å bevege seg i huset, sier Karin og Christoffer.
– Hele huset var i sterkt forfall. Det var på ingen måte forelskelse ved første blikk. På vinduene sto det «livsfarlig å bevege seg i huset, sier Karin og Christoffer.

Ny kunnskap om stedet førte til at paret ville vite mer – og fikk privat visning.

– Vi ba også om å få gå inn i huset på eget ansvar. Det var en merkelig følelse å gå inn i et hus som ikke har vært bebodd på så mange år, sier Karin og legger til:

– Det er ikke noe hemmelighet at huset har vært utsatt for hærverk som steinkasting på vinduene, og at en del inventar som dører og ovner var stjålet eller fjernet gjennom årene.

Reddet i siste liten

Christoffer forteller at de da også fikk verifisert at huset var tørt og det var minimalt med råte.

– Det som var aller dårligst var grunnmuren. Det skyldtes at kjelleren ble gravd ut på midten av 50-tallet, uten stabilisering av jordtrykket utenfra, sier han.

Paret medgir at stedet ble mer og mer viktig for dem, og det ble da også til slutt Karin og Christoffer som vant budrunden vinteren 2018/2019. Dermed reddet de stedet på vei til å gå inn i historien – som en av mange ødegårder som ville blitt revet til fordel for ett nybygg, etter å ha stått ubebodd i nesten et halvt århundre.

– For oss har stedet blitt som ett «vindu inn i historien». Med det vi har funnet av gjenstander, dokumentasjon og gjennom «bygningsarkeologi» i forbindelse med istandsetting av huset ønsker vi å bidra til utfylling av historien til plassen og ikke minst hele Ålandsgrenda, sier Karin.

– Vi er stolte av å være delaktige i å ha reddet ett kulturminne som egentlig skulle vært revet, men som litt tilfeldig kom i vårt eie og vakte vår interesse for å åpne nettopp dette historiske tidsvinduet og dele det med omverdenen, supplerer Christoffer.

Karin og Christoffer gleder seg til å flytte inn i det tradisjonsrike stuehuset på småbruket Delbekk i Nes på Romerike etter restaurering.
Karin og Christoffer gleder seg til å flytte inn i det tradisjonsrike stuehuset på småbruket Delbekk i Nes på Romerike etter restaurering.

De nye brukerne på Delbekk forteller at dette aldri vært en stor og rik plass, men viser rett og slett hvordan folk har levd de siste nærmere 300 årene. Huset er blitt ombygget og tilpasset menneskene som har bodd der igjennom alle tider.

Den siste store ombyggingen skjedde på slutten av 1920-tallet med tilbygg og ombygging. Den bærer preg av gjenbruk og sparsomhet, så de tidligste bygningsdelene er fortsatt til stede i huset.

– Vi gleder oss til å bosette oss på stedet og i dette historierike huset. Det opprinnelige huset istandsettes slik det har vært etter siste ombygging, men med forsiktighet og ærlighet tilført det som trengs for moderne mennesker, sier Karin.

Husmannsplass fra 1734

Våtrom og teknisk rom kommer til å få plass i ett tilbygg.

Christoffer forteller at de høsten 2020 tok ned et lokalt stabbur fra 1700-tallet som de ser fram til å sette opp på Delbekk i tillegg til å bygge opp igjen låven.

Paret plantet i fjor 750 busker med solbær, og har i år lagt inn bestilling på en stor mengde solbær, rips og epler. De har også et mål å dyrke et større felt med rabarbra og ønsker å kjøpe avleggere.

– Målet vårt med husmannsplassen fra 1734 er blant annet å dyrke, foredle og selge produkter av bær og frukt fra egen gård på Nes på Øvre Romerike. Vi vil tilby tradisjonelle og utradisjonelle produkter av høy kvalitet, sier Karin.

På sikt håper de nye brukerne på Delbekk også å kunne tilby sin egen vin basert på bær og frukter høstet på småbruket på Øvre Romerike.

Annonse

– Alle produkter kommer med en unik historie fra den gamle husmannsplassen. En norsk kulturarv som er tuftet på hardt arbeid, men mye raushet og oppfinnsomhet. Vi har nylig hatt en stor markedsundersøkelse og den viser at det er et ønske om flere lokale produsenter i Nes og omegn, sier Karin.

Det som var aller dårligst var grunnmuren. Det skyldtes at kjelleren ble gravet ut på midten av 50-tallet, uten stabilisering av jordtrykket utenfra.
Det som var aller dårligst var grunnmuren. Det skyldtes at kjelleren ble gravet ut på midten av 50-tallet, uten stabilisering av jordtrykket utenfra.

Bodde 11 mennesker i huset

Paret har også samlet masse opplysninger om det gamle huset, familier og folk som bodde på Delbekk fra 1734 og framover.

– Vi har blant annet funnet ut at i 1928 blir huset tilført en andre etasje og bygningen får eksteriørdetaljer i jugendstil. Andre etasje blir også oppført – for det meste i laft, og mye materialer fra takkonstruksjonen i 1700-tallshuset resirkuleres i det nye taket. Samtidig bli huset påkostet mye i form av staselige vinduer, tidsriktig betongstein fra Kulemoen sementvare, telefon og strøm, sier Karin og tilføyer:

– I 1935 blir barn nummer 9 født, og dermed bodde det 11 mennesker i huset.

Fra midten av 1970-tallet har stedet stått tomt og til forfall. Låven er revet og stabburet er solgt på rot. Kun bolighuset sto igjen og ble av stedets barn og unge kalt for spøkelseshuset.

Finstua kun brukt på helligdager

Paret forteller at de også var så heldig å få snakket med den siste gjenlevende av barna som vokste opp på plassen, Gerd Delbeck.

– Gerd fortale oss hvordan det var å vokse opp på Delbekk. De hadde kuer, griser og høner, Gerd var den eldste av jentene og fikk ansvar for fjøset fra hun var 10 år. I andre etasje lå de 6 guttene på det ene rommet, foreldrene på det største rommet og de 3 jentene på kammerset innenfor foreldrenes. Gerd fortalte at selv om de var 11 stykker i huset ble finstua kun brukt på helligdager som julaften.

Christoffer og Karin tok over stedet i midten av januar 2019 og deres drøm er å gi Delbekk nytt liv.

– Stedet viser levde liv, noe som sitter i veggene. Det viser et liv vi har mye å lære av i dagens samfunn, man livnærte seg av det jorden ga en og man kastet ikke noe, men reparerte. Vi skal istandsette våningshuset etter antikvariske prinsipper og bygge ny låve i slipplaft, sier Christoffer.

Småbruket Delbekk i Nes, som har stått ubebodd i 40 år og uten vedlikehold i 60, blir nå et unikt hjem for Karin og Christoffer – og en berikelse for hele bygda. Her status våren 2021.
Småbruket Delbekk i Nes, som har stått ubebodd i 40 år og uten vedlikehold i 60, blir nå et unikt hjem for Karin og Christoffer – og en berikelse for hele bygda. Her status våren 2021.

Selv om huset er så gammelt som det er har det aldri blitt registrert verken i SEFRAK-registeret eller via kulturminneloven §25.

Etter overtakelse har kommunens kulturminnerådgiver vært og sett på og registrert huset og vurdert det til høy verneverdi. Paret har også innhentet råd fra fagfolk og blant annet Akershus bygningsvernseter.

25 husmannsplasser i området

Karin og Christoffer forteller at langs hele Ålandsvegen har det vært husmannsplasser og småbruk. Rundt 1900 var det rundt 25 husmannsplasser. En hel del av disse stod fortsatt intakte da SEFRAK-registreringen pågikk, svært få av disse ble registrert.

– Flere av disse har hatt en historie tilbake til 1700-tallet. Delbekk er en av de få plassene som har sin autentisert fortsatt i behold. Vi ønsker å istandsette våningshuset etter antikvariske prinsipper da huset forteller en viktig historie fra livet på husmannsplassene og småbrukene som vi ønsker å bevare og formidle, sier Karin.

Etter å ha hatt Delbekk i eie i rundt to år, vedgår paret at kjærligheten til stedet bare har blitt større og større.

– Det er en god plass å være. Vi setter stor pris på alle de gode naboene og folka i Fenstad som heier på oss, sier Christoffer.

Vinteren 2020 hadde de 16 stykker på kurs for å lære bort den gamle tradisjonen i muring av tørrmur, plukke ut riktig stein, deling av stein, lesking av kalk og demonstrasjon av rapping med leirmørtel av lokal leire. I fjor sommer hadde de kurs i bruk av leire. Paret planlegger flere kurs etter hvert – blant annet om vindusrestaurering og bruk av linoljemaling.

– Vi merker at stadig flere har ønsker om et liv på landet, gjerne i et eldre hus med sjel eller på et småbruk, sier Karin.

– For oss har stedet blitt som ett «vindu inn i historien». Med det vi har funnet av gjenstander, dokumentasjon og gjennom «bygningsarkeologi», sier Karin og Christoffer. Her bilde av tak med patina.
– For oss har stedet blitt som ett «vindu inn i historien». Med det vi har funnet av gjenstander, dokumentasjon og gjennom «bygningsarkeologi», sier Karin og Christoffer. Her bilde av tak med patina.

– Fikk kaffen i vrangstrupen

Paret medgir at de fikk morgenkaffen i vrangstrupen da de nylig leste om det regjeringsutnevnte Norman-utvalget som foreslår å gi statlig støtte til riving av falleferdige hus i distriktene. Dette for å gjøre bygdene mer attraktive som framtidig bosted for byfolk.

– Vi håper at våre erfaringer med «spøkelseshuset» på småbruket Delbekk, får både privatpersoner og myndigheter til å tenke seg grundig om før de starter med å rive tomme, tradisjonsrike bygninger rundt om i Norge, sier Karin.

– Gevinsten av å ta i bruk gamle hus vil være lys i flere vinduer, flottere bygder, mer levekraftig næringsliv, flere jobber, mer bærekraft, økt bolyst, stolte bygdefolk og flere tilflyttere, sier Christoffer.

Neste artikkel

Steinkrets som ble ødelagt av Allskog var ikke gammelt samisk kulturminne