Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen kontakt mellom partene i kommunestreiken

Det er foreløpig ingen kontakt mellom de stridende partene Unio og KS i kommunestreiken. Over 22.000 lærere og sykepleiere er i streik.

Landet over er mer enn 20.000 kommuneansatte i streik, blant dem over 2.000 sykepleiere. Foto: Berit Roald / NTB
Landet over er mer enn 20.000 kommuneansatte i streik, blant dem over 2.000 sykepleiere. Foto: Berit Roald / NTB

Det får NTB bekreftet av kilder både i Unio og KS.

Fredag i forrige uke gikk 7.390 Unio-medlemmer, blant dem mange lærere og sykepleiere, ut i streik fordi de mener tilbudet fra kommunenes interesseorganisasjon KS i lønnsoppgjøret er for dårlig.

Onsdag ble streiken kraftig trappet opp til å omfatte over 22.500 kommuneansatte. Mange skoler, barnehager, helseinstitusjoner og andre offentlige virksomheter har måttet stenge eller redusere tilbudet som følge av streiken.

Blant de streikende er nesten 2.150 sykepleiere, ifølge bladet Sykepleien.

Det er foreløpig ikke kjent om en ytterligere opptrapping er i vente. Dette må i så fall meldes inn minst fire dager i forkant.

Null i reallønnsvekst

Resultatet i lønnsoppgjøret endte på 2,8 prosent, noe som er lik den anslåtte prisveksten i år. Dermed blir reallønna stående på stedet hvil, mens Unios krav var en reell vekst.

De andre forbundene – LO, YS og Akademikerne – godtok resultatet.

Det er første gang siden Unio ble dannet i 2001 at fagforbundet går til streik i et mellomoppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det kun om lønn.

I forkant av oppgjøret gikk særlig lærerne hardt ut fordi de mener at de har sakket uforholdsmessig akterut lønnsmessig sammenlignet med andre grupper. Både de og sykepleierne argumenterer med at det dårlige lønnsnivået nå går hardt utover rekrutteringen til yrkene.

Annonse

Så langt har streiken stor støtte i befolkningen. En spørreundersøkelse fra Respons Analyse onsdag viser at nesten tre av fire, 74 prosent, støtter streiken.

KS: Umulig krav

I KS er derimot tonen at det er helt urealistisk, for ikke å si umulig, å innfri Unios krav.

Dersom lønna til de mange lærerne og sykepleierne skal økes, er det ifølge kilder i organisasjonen i realiteten bare to måter kommunene kan gjøre dette på:

* Å kutte lønna til andre kommunalt ansatte, som renholdere.

* Å kutte i tjenestetilbudet i kommunene.

Kommunene er nemlig lovpålagt å holde budsjettene i balanse. Økte utgifter til lærerlønn må derfor dekkes inn fra andre budsjettposter.

Ingen tro på staten

I KS tviles det også sterkt på om staten vil tre støttende til med økte bevilgninger til kommunene for å dekke opp for et lærerløft.

Det vil nemlig innebære at selve frontfagsmodellen, rammen som LO og NHO ble enige om i starten av årets lønnsoppgjør, sprenges.

I april ble NHO og LO enige om en ramme på 2,7 prosent.

Resultatet i kommuneoppgjøret ligger allerede litt over dette, påpeker KS-kilder overfor NTB.

Neste artikkel

En kostbar streik for kulturlivet