Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Historien om norsk kvit sau

Dala-, rygja- og steigarsau dannet grunnlaget for den vanligste sauen vi finner i dag, norsk kvit sau.

Rygjasau. Foto: Norsk genressurssenter
Rygjasau. Foto: Norsk genressurssenter

Vekst er et samarbeid mellom Nationen, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Norsk Landbruksrådgiving. Artikkelserien Ukas husdyr leveres av Norsk genressurssenter.

Dala, rygja og steigar er tre av våre nasjonale saueraser av crossbredtype som dannet grunnlaget for et felles avlsarbeid på den norske crossbred-populasjonen. I 2000 fikk denne populasjonen rasebetegnelsen norsk kvit sau (NKS). De tre rasene var da i ferd med å forsvinne som egne raser, men fordi noen bønder holdt på de gamle rasene og valgte å stå utenfor det nasjonale avlsarbeidet så har man funnet grunnlag for å ta vare på restene av disse rasene. Ved å vekke en interesse for dem blant både gamle og unge produsenter blir rasene nå bevart.

Steigarsau. Foto: Norsk genressurssenter
Steigarsau. Foto: Norsk genressurssenter

Kryssinger av stedegne sauer og engelske crossbredraser

De tre rasene ble avlet fram på hver sin plass i landet under andre halvdel av 1800-tallet basert på de stedegne sauene og innkryssing av de engelske crossbred-rasene som den gang ble importert til Norge. Leicester ble mye brukt, men også sutherland og sjeviot. Det antas at tidlige tiders import av merinosau har påvirket rygjasauen noe. I ulike deler av landet foretrakk man forskjellig eksteriør, og dette formet de tre rasene til slik vi kjenner dem i dag.

Annonse
Dalasau. Foto: Norsk genressurssenter
Dalasau. Foto: Norsk genressurssenter

Kjennetegn

Dalasauen er en storvokst og grovbygd sau. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Det finnes også svart dalasau. Typiske rasemerker er bred nakke, store slake ører og bred mule med svart nese. Ryggen er lang, bred og godt kjøttsatt. Dalasauen gir mye og lang, men ikke særlig finfibret, ull.

Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og heller ikke så grovbygd. Den har svart nese og klauver, blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina, et trekk som trolig kommer fra spælsauen. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har bra kjøttfylde, og ulla er kjent for å være glansfull og nærmest margfri.

Steigarsau er regnet for å være en rolig og produktiv sau med gode morsegenskaper. Det er en middelsstor sau, høgstilt på nette bein. I tillegg til å være produktiv har rasen også vært kjent for sin gode ullkvalitet.

Dagens situasjon

Tall fra Sauekontrollen viser at dala- og rygjasau regnes som truet og steigarsau som kritisk truet. De tre rasene har alle aktive raselag som har sin viktigste oppgave i å formidle livdyr og sørge for kontakt mellom interesserte bønder. I tillegg bistår raselagene Norsk genressurssenter og NSG i å velge ut værer som kan gå i seminproduksjon.

Neste artikkel

Vestlandsk fjordfe: Hver fjordarm ville ha sin rase - det ga fort trøbbel