Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Full splid om tapsgrense i hestesporten

Regjeringen vil innføre en tapsgrense innenfor hestesport. Spillmonopolist Norsk Rikstoto stritter imot, og i Stortinget sitter Ap, Frp og Sp med flertallet.

Statsråd Olaug Bollestad kjemper nå en kamp i Stortinget om å få innført en lavere tapsgrense innenfor hestespill. Foto: Terje Pedersen / NTB
Statsråd Olaug Bollestad kjemper nå en kamp i Stortinget om å få innført en lavere tapsgrense innenfor hestespill. Foto: Terje Pedersen / NTB

Da Norsk Rikstoto fikk konsesjon for pengespill på hest for 1. januar 2017 til og med 31. desember 2021, var det krav om at de i løpet av perioden innførte totale tapsgrenser. Med det menes en totalgrense for hvor mye en spiller kan tape pr. måned.

I dag er den månedlige tapsgrensen innenfor pengespill på hest i Norge 1,5 millioner kroner. Til sammenligning har Norsk Tipping, den andre monopolisten innenfor pengespill i Norge, en tapsgrense på 20.000 kroner pr. måned.

Hestesporten mener de vil få på betydelige økonomiske tap hvis 20.000 pr. måned blir den nye tapsgrensa. Ifølge Trav365 viser en prognose fra Norsk Rikstoto at en slik tapsgrense i beste fall vil gi dem et netto tap på 129 millioner kroner i året.

Kan åpne for utenlandske spillselskaper

I hjertet av regjeringens argumentasjon ligger eneretten – Norges EØS-godkjente rett til å ekskludere utenlandske spillselskaper fra markedet og dermed ha spillmonopol.

– Enerettsmodellen er et virkemiddel for å sikre at vi har ansvarlig spill, men også for å sørge for at overskuddet fra dette spillet går til veldedige formål, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), som er ansvarlig statsråd i denne saken.

Hun mener eneretten kan falle hvis man ikke setter ned tapsgrensen.

Statsråden trekker overfor Nationen fram spesielt ett punkt hun mener er svært viktig: Hun mener enerettsmodellen tar bedre vare på de sårbare spillerne og deres familier, de som ikke har mulighet til å tape store summer hver eneste måned.

Bollestad trekker også fram et annet moment: For at Norge skal kunne ha en enerettsmodell, må vi vise at ansvarlig spill blir tatt på alvor. Ifølge henne er tapsgrenser viktig i denne sammenheng.

I et brev statsråden sendte til familie- og kulturkomiteen på Stortinget for en drøy uke siden, kommer det fram at EU-domstolen ikke har satt faste tapsgrenser. Men hun viser til et annet moment:

«EU-domstolen har uttalt at det vil være i strid med EØS-retten å la økonomiske hensyn gå foran de legitime hensynene som ligger til grunn for den valgte reguleringsmodellen. Å utsette eller ikke innføre tapsgrenser for Norsk Rikstoto fordi grensene er økonomisk krevende for hestesporten og hestenæringen, kan oppfattes som dette».

Det betyr at hvis tapsgrensa ikke senkes kan det tolkes av en domstol som at Norges lover er i strid med selve grunnlaget eneretten hviler på, som kan gjøre at vi mister eneretten.

I mai skal lagmannsretten avgjøre en sak mot staten der motparten peker på manglende konsistens i gjennomføringen av norsk pengespillpolitikk. Politikerne ønsker å bestemme tapsgrensa før denne saken avgjøres, for å sikre eneretten i møte med rettsvesenet.

Opposisjonen kan bestemme

Bollestad og regjeringen har som kjent ikke flertall i Stortinget, og Frp har flagget høyt og tydelig at de ønsker å vinke farvel til enerettsmodellen.

Det ønsker ikke Sp, som har Åslaug Sem-Jacobsen som saksordfører i komiteen, eller Ap.

– Vi i opposisjonen ønsker å få på plass en ordning som tar vare på både enerettsmodellen og hestesporten. Det har vi en dialog med departmentet om, og det er en fordel om vi kan være enige, sier hun.

Saksordfører Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) i familie- og kulturkomiteen på Stortinget prøver å dra i land en felles løsning som Ap, Frp, Sp og regjeringen kan enes om. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Saksordfører Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) i familie- og kulturkomiteen på Stortinget prøver å dra i land en felles løsning som Ap, Frp, Sp og regjeringen kan enes om. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Nationen har vært i kontakt med Arbeiderpartiet. De ønsker ikke å kommentere saken.

De tre partiene har flertallet som kreves for å omgå regjeringen i behandlingen av saken, men det er mulig de to sidene finner fram til et kompromiss: En redusert tapsgrense som ikke går så lavt som 20.000 pr. måned.

– Vi i opposisjonen, som har flertall, strekker ut en hånd til departementet, sier Sem-Jacobsen til Nationen.

– Vi hadde et møte onsdag med komiteen, statsråd og statssekræter som jeg opplevde som konstruktivt. Vi er enige om å verne om enerettsmodellen, motarbeide spillavhengighet og gi en viktig sport gode kår, nemlig hestesporten.

Annonse

Tror ikke eneretten trues

Sem-Jacobsen sier det ikke er sikkert at eneretten er like truet som Bollestad gir inntrykk av.

– Jeg personlig mener at enerettsmodellen ikke er spesielt truet av å ikke innføre de tapsgrensene regjeringen vil innføre nå. Enerettsmodellen har klart seg veldig bra i rettsvesenet til nå, men jeg og partiet mitt er selvsagt lydhør overfor idretten og frivilligheten, som mener den kan være truet.

Hun påpeker at departementet selv har sagt at risikoen mot eneretten er «av en ukjent størrelse».

Det er snakk om et juridisk skjønnsspørsmål, men Bollestad ønsker å være på den sikre siden, for å miste eneretten mener hun vil være kritisk.

– Da kan det norske markedet åpnes for utenlandske spillselskaper som overhodet ikke er opptatt av å gi av overskuddet til frivillighet, organisasjoner og idrett, sier Bollestad til Nationen.

Sem-Jacobsen mener en svært lav tapsgrense kan få samme konsekvens som det Bollestad advarer mot.

– En forutsetning for at vi får lov å ha monopol er at vi unngår at folk spiller i utlandet. Hestesporten sier at regjeringens forslag til tapsgrense vil sende spillere ut av landet, og at det også kan sette eneretten i fare.

Frykter tap av storspillere

Egentlig skulle en mer mager tapsgrense være på plass ved starten av 2019. Denne datoen er derimot blitt skjøvet i to omganger. I et brev fra i høst, slår landbruks- og matdepartementet fast at det ikke er aktuelt å skyve fristen lenger, og at en tapsgrense må være på plass innen 1. januar 2021 i henhold til gjeldende konsesjon.

Det heter også i et brev fra departementet til Norsk Rikstoto at «manglende etterlevelse av konsesjonsvilkår vil kunne føre til at konsesjonen blir trukket tilbake».

Frivilligheten og idretten, som nyter godt av overskuddet fra det norske spillmonopolet, kom nylig på banen. I et felles brev til samtlige partier, ba Stiftelsen Dam, Norges Røde Kors, Actis, Blå Kors, Norges Idrettsforbund og Norsk Musikkråd om at politikerne innfører en tapsgrense.

«Stem nei til Frps representantforslag om å ikke innføre tapsgrenser for Rikstoto», heter det blant annet i brevet, som er gjengitt i sin helhet hos Trav365.

Representantforslaget de viser til, er for tiden til behandling i Stortingets familie- og kulturkomité. Fristen for å avgi innstillelse er satt til tirsdag 24. november. Frp frykter blant annet at en tapsgrense kan føre til nedbygging av distriktsarbeidsplasser.

Onsdag møttes også Frp-representant Himanshu Gulati og Olaug Bollestad til debatt i NRKs Dagsnytt 18.

Frp-representant Himanshu Gulati har ledet an debatten om tapsgrensen for partiet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Frp-representant Himanshu Gulati har ledet an debatten om tapsgrensen for partiet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Gulati viste til at det er en liten gruppe med høysumspillere som spiller på hest profesjonelt og heller setter pengene sine her enn for eksempel å plassere dem i aksjer. Han viste også til at denne lille gruppen spillere står for en stor del av omsetningen til Norsk Rikstoto, og at det er denne gruppen som kan forsvinne om forslaget fra regjeringen blir innført.

– Vi frykter, og hestenæringen frykter, at når man gjør som Bollestad ønsker, bekjemper man ikke spillavhengighet, men sørger for at en liten gruppe profesjonelle høysumspillere heller spiller på svenske og andre lands spillselskaper, som fører til at norsk hestenæring taper, sa Gulati.

Bollestad trakk i debatten fram, som tidligere kjent i høst, at regjeringen i en overgangsperiode foreslår å fjerne den såkalte totalisatoravgiften i 2021. Bortfall av denne vil etter departementets estimat føre til at hestesporten får om lag 25 millioner kroner mer enn det samlede tapet de får ved innføring av en tapsgrense. Altså motstridende til Norsk Rikstotos' syn på økonomien.

– Det viser seg at en har mer inntekter med å ta vekk avgifta og sette en tapsgrense enn ikke å ha en tapsgrense, men en totalisatoravgift, sier Bollestad til Nationen.

Ba om ny utsettelse

Nationen har forsøkt å komme i kontakt med Norsk Rikstotos styreleder Silvija Seres, men ikke fått svar torsdag ettermiddag.

På nettstedet Trav365 er derimot en del av deres synspunkter beskrevet. Styret foreslo overfor departementet å innføre løsningen kjent som «3a». Det innebærer at tapsgrensen settes på 20.000 kroner pr. måned. Det skal være rullerende i 90 dager pluss all gevinst i 365 dager.

Men dagen etter at Rikstoto sendte overnevnte brev, sendte de et nytt brev til departementet der de ba om enda en utsettelse av innføring av tapsgrense. Dette har departementet avslått.

Neste artikkel

Frp om pelsdyr-kompensasjonen: – Jeg forventer at den rettes opp