Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forskere frykter barkbilleepidemi i sommer

Dersom årets forsommer blir varm og tørr kan det resultere i en ny barkbilleepidemi slik vi hadde på 70-tallet og omfattende skader på granskog.

Granbarkbiller i gangsystem. (Foto: Bjørn Økland)

Dersom forskernes bange anelser skulle slå til, vil flere barkbillearter gå til angrep. Det gjelder både den fryktede stor granbarkbille, Ips typographus, og liten granbarkbille, Pityogenes chalcographus.

– Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende granbarkbiller under barken. På forsommeren kan man også kikke etter brunt boremel under de små, runde innboringshullene etter barkbillene. Om du har liggende virke bør du sjekke i hele stammens lengde, sier rådgiver og insektsekspert Torstein Kvamme i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

NIBIO har drevet barkbilleovervåking i Norge siden 1978. Dette er den mest omfattende overvåkingen av granbarkbiller i verden.

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet organiserer instituttet en registrering av barkbillebestandene i samtlige distrikter med granskog. Arbeidet utføres i samarbeid med lokale skogbruksmyndigheter for å kunne varsle når billebestandene når nivåer som kan gi store skogskader.

Ekstra på vakt

Det er den varme sommeren i fjor som har forårsaket de sterke skadene på grantrærne. Fjorårets tørkesommer, i kombinasjon med uvanlig mye snø og mange brukne tretopper forrige vinter, har gjort at skogeiere og skogforskere er ekstra på vakt denne våren.

Tørkesommeren 2018 har ført til mye død gran på Østlandet. En annen viktig årsak til skogskadene og barkbilleangrepene var tung snø og mange brekte tretopper forrige vinter. Foto: Karsten Sund / Naturhistorisk museum

– Ja, det er til dels sterke skader på gran. Avdøing av grantrær i sørlige deler av Østlandet er unormalt høyt etter tørkesommeren 2018. Det er både tørkeskader og barkbilleskader, forklarer seniorforsker Svein Solberg i NIBIO.

Annonse

På 1970-tallet ødela granbarkbillen fire millioner kubikkmeter granskog til en verdi av rundt 500 millioner kroner bare på Østlandet. Vestfold ble hardt rammet den gang.

I samarbeid med lokal skogforvaltning skal skogforskere og eksperter på insektskader fra NIBIO nå undersøke flere områder i Vestfold for å anslå hvor mange trær som har blitt angrepet av ulike barkbillearter.

– Skogskadene er særlig utbredt og sterke i Vestfold. Det gjelder dels enkeltstående trær og dels grupper av trær på opptil 30, sier Solberg.

Fakta

Fakta om barkbilleangrep

Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende granbarkbiller under barken. På forsommeren kan en også kikke etter brunt boremel fra små runde innboringshull etter billene. På liggende virke bør man sjekke i hele stammens lengde. Ulike arter lever i ulike deler.

Granvirke som angripes av granbarkbiller under sverming på forsommeren bør ut av skogen før den nye generasjonen er klar for å fly ut. De nye billene starter vanligvis å komme ut i juli, men det kan skje allerede i juni i varme år.

I områder med angrep av granbarkbiller er det viktig å sørge for liten tilgang på ferskt granvirke. Under hogster i slike områder bør det ikke ligge igjen mye grovt hogstavfall av gran, men topper og bult utgjør ikke noe problem.

Granbarkbillen (Ips typographus) er bare 5–6 millimeter lang, men er det eneste insektet i Norge som kan drepe grantrær i stort omfang.

Billene fanges i feller med feromoner som lokkemiddel – slik det er gjort siden 1979. De har vært overvåket med feromonfeller årlig i 40 år. Overvåkingen er den mest omfattende på granbarkbillen i verden.

(Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi)

Droneovervåking

I tillegg til å undersøke trærne på bakken, bruker forskerne både fly, droner og satellitter til å overvåke skogskadene. Oppløsningen på bildene er så høy at forskerne kan se hvert enkelt tre.

– På denne måten kan bilder fra fly og droner, sammen med satellittbilder, gi nyttig informasjon om hvorvidt skogen er skadd eller ikke – kanskje til og med før vi oppdager skadene på bakken, sier Solberg.

Han tror at sannsynligheten for en granbarkbilleepidemi i år er moderat, men det er usikkert og avhenger i stor grad av temperatur og nedbørsforhold utover sommeren.

– Om sommeren skulle bli varm og tørr også i år, så kan populasjonen av stor granbarkbille komme over en såkalt epidemisk terskel, og da kan de begynne å drepe frisk skog. Da er det nærmest umulig å kontrollere utviklingen av skadene, og det var det som skjedde på 1970-tallet. Det er det vi er redd for, sier Svein Solberg.

Neste artikkel

Mattilsynet har påvist sykdom som kan gi hjernebetennelse hos geit