Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fiskere i Nord-England tror norsk torskekvote kan redde flåten

Det britiske rederiet UK Fisheries tar til orde for en direkte kobling mellom fiskekvoter og frihandel i forhandlingene mellom Storbritannia og Norge.

SENJA  20150115.Skipper Trond Dalgård (51) og Jan Gunnar Johansen fisker etter skrei på havet ved Gryllefjord på utsiden av Senja. Begge er oppvokst på øya og har havet som nærmeste nabo og arbeidsplass. Det årlige skreifiske starter i januar og varer til april. Fisken er etterspurt over hele verden og årlig eksporteres det torsk for 12 milliarder, hvorav  skreien utgjør en verdi på 7.2 milliarder. Det er fler enn fiskerne på Senja som er på jakt etter mat. Hvalen er på jakt etter sild og er et fantastisk skue i den storslåtte men ville naturen.Foto: Cornelius Poppe / NTB
SENJA 20150115.Skipper Trond Dalgård (51) og Jan Gunnar Johansen fisker etter skrei på havet ved Gryllefjord på utsiden av Senja. Begge er oppvokst på øya og har havet som nærmeste nabo og arbeidsplass. Det årlige skreifiske starter i januar og varer til april. Fisken er etterspurt over hele verden og årlig eksporteres det torsk for 12 milliarder, hvorav skreien utgjør en verdi på 7.2 milliarder. Det er fler enn fiskerne på Senja som er på jakt etter mat. Hvalen er på jakt etter sild og er et fantastisk skue i den storslåtte men ville naturen.Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Dette betyr alt for selskapet. Det er dette som er grunnlaget vårt, sier Jane Sandell.

Hun er administrerende direktør i UK Fisheries, en av de siste gjenværende aktørene i den britiske havflåten. Selskapet er helt avhengig av torskekvoter i norsk økonomisk sone, og nå mener Sandell at Storbritannia står overfor en historisk mulighet.

Bakteppet er at Norge og Storbritannia er inne i sluttfasen av forhandlingene om en ny frihandelsavtale. Det skjer parallelt med forhandlingene om en ny fiskeriavtale. Og nettopp her ser UK Fisheries potensialet for en avgjørende byttehandel med Norge.

– Det ligger en ordentlig mulighet her, sier Sandell til NTB.

Vil bytte

Sandell viser til at norske fiskere har stort behov for makrellkvoter i britisk sone.

Samtidig kjemper Norge for best mulig markedsadgang for norsk sjømat.

Nå ber Sandell britiske forhandlere om å øke presset på Norge ved å koble disse to spørsmålene direkte sammen og befri seg fra den tradisjonelle oppfatningen om at soneadgang og markedsadgang ikke skal ha noe med hverandre å gjøre.

Hun viser til at en tilsvarende kobling i praksis allerede er en realitet i Norges avtaleverk med EU og i de nye avtalene mellom EU og Storbritannia.

– Koblingen er allerede der, konstaterer Sandell.

– Og hvis det skal gis forbedret adgang til våre markeder, noe som virker sannsynlig, så er det klart at det må gis noe i bytte.

Torskekvote på bordet

Det som gir Sandell håp, er fiskeriavtalen som Norge nylig har inngått med EU.

Annonse

Ifølge henne var Norge nemlig forpliktet til å tilby EU og Storbritannia en torskekvote på 35.000 tonn i år. Men EU tok bare 10.000 av disse tonnene. Det betyr at rundt 25.000 tonn fortsatt ligger på bordet.

En slik torskekvote vil ifølge UK Fisheries kunne redde den britiske havgående flåten og hundrevis av arbeidsplasser.

– Vi mener det ligger positive muligheter for begge parter i dette. Til sjuende og sist har begge parter en betydelig interesse i å få en fiskeriavtale på plass, sier Sandell.

Hun betegner nordmennene som pragmatiske, men frykter samtidig at en for svak avtale i år vil kunne sette en dårlig standard for fiskeriforhandlingene i årene som kommer.

Avviser kobling

Etter det NTB kjenner til, har spørsmålet om en kobling mellom soneadgang og frihandel så langt ikke vært tema i forhandlingsrommet, og både Norge og Storbritannia har stilt seg avvisende til å gjøre denne koblingen.

Den holdningen støttes av administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt, organisasjonen for den havgående fiskeflåten i Norge.

– Adgang til markedet og fiskekvoter er ikke temaer som vi kan akseptere å koble, sier Maråk til NTB.

Han påpeker at brexit har ført til en helt ny situasjon. Det preger forhandlingene.

– Jeg tror vi må akseptere at det tar litt tid før ting blir avklart og kommer inn i et mer fast mønster.

Usikker framtid

I mellomtida går UK Fisheries en usikker framtid i møte. Rederiet holder til i Hull i det nordøstlige England og har frysetråleren Kirkella som sin stolthet. Men hvor neste tokt går, vet ingen.

– Vi er det siste som er igjen av den havgående flåten, og det betyr mye for denne regionen og for landet vårt. Folk her husker tida da vi hadde en svær havflåte i Storbritannia og folk var ute i uker og måneder om gangen, sier Sandell.

– Det handler i veldig stor grad om vår tradisjon og sosiale historie.

Neste artikkel

Fotballstjernen ble vekket av sauer – flyttet ut av luksusvilla