Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Smuglet svinesæd i sjampoflasker - må i fengsel

To danske svineprodusenter er dømt til to og tre år i fengsel for å ha stått bak smugling av sæd fra svin inn i Australia.

Grisungene som stammer fra Danmark slipper å bli slaktet og destruert. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Grisungene som stammer fra Danmark slipper å bli slaktet og destruert. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Minst 199 australske purker skal ha blitt inseminert med den ulovlig importerte danske sæden. Nå er den danske administrerende direktøren i GD Pork dømt til tre år i fengsel, mens produksjonssjefen i selskapet er dømt til to år. Begge innrømmet straffskyld i retten, skriver ABC News.

Den ulovlige importen skal ha foregått i perioden mellom 2009 og 2017, og skal ha resultert i mer enn 2000 grisunger.

Selskapet har fått en bot på 500.000 dollar, nesten 4,5 millioner kroner, men selskapet er i ferd med å bli lagt ned og all eiendom solgt.

Mer fruktbar sæd

Det har siden 1995 vært forbud å importere svinesæd til Australia på grunn av frykten for såkalte eksotiske sykdommer.

Annonse

Sæden ble smuglet inn via sjampoflasker i bagasjen. De to mennene skal ha stått bak smuglingen, men skal ikke ha gjennomført den. Dommeren i Perth tingrett skal ha sagt at hun ville gitt dem som faktisk gjennomførte smuglingen enda lengre dom.

Bakgrunnen for importen skal være at danske purker i snitt føder 32 griser i året, mens australske føder 26. Man tror derfor at den danske sæden er mer fruktbar enn den australske.

DNA sporet til Danmark

Lederen for den australske svineproduksjonen, Margo Andrea, sier handlingene til smuglerne truet med å undergrave Australias strenge biosikkerhetstiltak, og at det kunne skadet sikkerheten og verdien av australsk matproduksjon.

Australsk politi fikk vite om smuglingen i 2017, og fikk bekreftet at det var gjennomført smugling ved å teste DNA-et til flere av svinene som viste seg å stamme fra Danmark.

Grisene som stammer fra Danmark må ikke slaktes, da de ikke hadde noen form for sykdom.

Neste artikkel

Mímir Kristjánsson håper nordmenn husker hvor viktig norsk mat er også etter koronakrisen