Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU trapper ned import av russisk olje i løpet av året

EU-kommisjonen foreslår å fase ut russisk olje i Europa, men i Asia tar de imot russisk olje med åpne armer.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la onsdag frem forslaget om oljeboikott. Foto: Europaparlamentets pressetjeneste
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la onsdag frem forslaget om oljeboikott. Foto: Europaparlamentets pressetjeneste

Denne artikkelen er skrevet av Alf Ole Ask i Energi og Klima som er nettavisen til Norsk klimastiftelse.

Australia, Storbritannia, Canada og USA har vedtatt importforbud av russisk olje. Men ingen av disse landene har vært store importører. Nå følger de 27 EU-landene litt nølende etter. Et forslag om boikott ble presentert onsdag og skal nå behandles av medlemslandene.

Alle medlemslandene må være enige for å gjennomføre sanksjoner.

Forslaget fra EU-kommisjonen går ut på å forby import av råolje i løpet av seks måneder, mens medlemslandene får ut året på seg til å fase ut russiske oljeprodukter som diesel og bensin.

– Dette blir ikke lett, sa Kommisjonens president Ursula vond der Leyen da hun presenterte pakken i Europaparlamentet onsdag morgen.

Dette er sanksjonspakke nummer seks fra EU. Der blant annet flere banker kastes ut av betalingsordningen Swift.

Sanksjoner mot import av russisk gass er ikke med i denne pakken, men Russland har stanset eksport av gass til Polen og Ungarn på grunn av strid om oppgjørsform.

Milliarder av euro

Omkring 26 prosent av den oljen som EU-landene bruker, kommer fra Russland. Det utgjør 3,8 millioner fat olje hver eneste dag. Avhengigheten av russisk olje varierer sterkt fra EU-land til EU-land. Flere av statene lengst øst er mer avhengig enn andre. Der er også skepsisen mot boikott størst, ikke minst i Ungarn som i dag ikke har andre kilder for olje enn Russland.

Men en oljeboikott vil også svi for Russland. Siden krigen startet har EU-landene kjøpt olje fra Russland for mer enn 20 milliarder euro, ifølge Cera.

Den russiske presidenten Vladimir Putin retter blikket mot Asia når han skal finne erstattere som kan kjøpe den russiske oljen som Europa ikke vil ha.

Hvem kjøper?

Kina og India, som heller ikke har fordømt de russiske krigshandlingene i Ukraina, er de landene som nå uten problemer kjøper russisk olje.

Men Indias holdning til krigen i Ukraina er på toppen av agendaen når den indiske statsminister Narendra Modi nå er på europaturné.

For eksempel har Asias største raffineri, det kinesisk eide Sinopec, nylig signert en langsiktig oljeavtale om å kjøpe russisk olje. I en melding sier selskapet at det følger forretningsmessige prinsipper.

De europeiske selskapene som har forlatt Russland, vil kvitte seg med sine eierandeler i russisk olje og gass-sektor.

Kinesiske interesser forhandler nå om å overta oljeselskapet Shells eierandeler i russisk LNG-anlegg.

Indonesia, som holder formannsklubben i G20, «sitter på gjerdet» i Russland-Ukraina konflikten. Landet signaliserte tidligere i vår interesse for å kjøpe russisk olje til en god pris til et nytt raffineri.

Trøbbel på markedet

Alt før EU-kommisjonen la frem forslag om boikott av russisk olje, har aktører i oljemarkedet i Europa skydd den russiske oljen. Det norske delvis statseide Equinor sluttet i mars å handle med russisk olje og oljeprodukter. Dette var en konsekvens av at selskapet også trakk seg ut av Russland der det hadde samarbeid med den russiske oljegiganten Rosneft.

Oljeselskapet Shell, som er verdens største oljetrader, fikk for noen uker siden pepper for at selskapet ble oppfattet som en bakdør for russisk olje inn i EU. Men nå har de skjerpet kravene og vil ikke bare stanse handel med russisk råolje, men også raffinerte produkter med russisk olje i.

Italienske Eni og BP

Italienske Eni, der staten eier en tredjedel, har stanset innkjøp av russisk olje. Det har også oljegiganten BP, som dermed følger britenes importforbud. Finske Neste kjøper ikke lenger russisk olje på spotmarkedet og har varslet at det ikke vil inngå nye langsiktige kontrakter når dagens utløper i juli. Franske TotalEnergies har fortsatt business i Russland, men selskapet har varslet at det ikke vil kjøpe russisk olje til sine raffinerier i Polen og Tyskland.

Spanske Repsol har stanset kjøp av russisk olje. I Østerrike og Romania der det østerrikske ÔMV er eier av raffinerier, varslet tidligere at de vil fase ut russisk olje. Portugisiske Galp Energia har varslet utfasing.

I Bulgaria der raffineriet er eid av russiske Lukoil fortsetter en å bruke russisk olje, skriver Reuters i en oversiktsartikkel.

Hvor skal ny oljen komme fra?

På kort sikt jakter oljeraffineriene i Europa på olje blant de store oljeeksporterende landene i Midtøsten. Men det finnes også andre eksportører, som for eksempel skiferolje fra USA.

I påsken møtte EU-kommisjonen ledelsen i Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) som ikke kunne love å øke produksjonen for å dekke opp for bortfall av russisk olje på det europeiske markedet. I april var Opec-produksjonen nesten uendret fra mars, viser oversikten fra Reuter.

Opec-ledelsen var derimot klare på at en EU-boikott av russisk olje vil sende oljeprisen opp. Det vil igjen merkes ved bensin og dieselpumpene.

Et fat nordsjøolje ble onsdag omsatt til 104 dollar fatet. Dette er nær 50 prosent høyere enn da krigen startet.

EU-kommisjonen skal i midten av mai legge frem en mer detaljert plan for å øke EUs selvforsyning av energi, kalt RepowerEU. Her vil en argumentere for at mer sparing av energi, som å kutte hastighet på motorveier, økt satsing på elbiler vil hjelpe med å kutte oljeforbruket.

Embargo med huller

Når EU-kommisjonen nå foreslår en oljeboikott, skjer det av to viktige grunner.

Russlands opptrapping av krigen med grusomme krigshandlinger, gjør at man må stanse pengeflommen fra EU til Putins krigsmaskin. I tillegg har Tyskland snudd. Det har gjort det klart at det vil fases ut russisk olje ved utgangen av 2022.

Neste artikkel

Politiet avfyrte skudd mens bønder demonstrerte i Nederland – gutt (16) arrestert