Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Enda flere elever rammes – lærerstreik trappes opp mandag

Til sammen 8.200 lærere over hele landet er i streik når arbeidskonflikten får en ny opptrapping mandag.

Lærere på Lillestrøm henger opp plakater for å informere om streiken. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Lærere på Lillestrøm henger opp plakater for å informere om streiken. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Utdanningsforbundet tar ut ytterligere 1.800 medlemmer. Nå blir også elever i Askøy, Alver, Øygarden og Hustadvika direkte berørt av streiken.

Lærerstreiken begynte så vidt i juni, men tok seg opp for alvor rundt skolestart i august. Etter hvert har streikeuttaket spredt seg til hele landet – med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde. Skoleåret er på 190 dager. Noen elever har nå mistet 10 prosent av undervisningstiden.

Søndag formiddag var partene i møter hos Riksmekleren, men etter to timer valgte Utdanningsforbundet å bryte. Årsaken var at de mener arbeidsgiversiden KS ikke ønsket å komme dem i møte.

– De viser ingen tegn til bevegelse, det er veldig fastlåst, sa leder Steffen Handal, som nå frykter det går til tvungen lønnsnemnd.

KS var derimot klare på at de har strekt seg langt i konflikten og ba lærerne komme tilbake forhandlingsbordet. Riksmekler Mats Ruland sa samtidig at det ville bli nye møter om kort tid.

Presset øker

Den siste uka har kravet om at det må bli slutt på streiken, tiltatt i styrke.

* Foreldreutvalget for grunnskolen har bedt regjeringen gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

* Barneombudet har gitt uttrykk for bekymring. Har bedt Kunnskapsdepartementet skaffe oversikt over hvordan streiken påvirker elevenes rettigheter.

* SOS barnebyer mener psykisk helse må tas med i vurderingen om liv og helse er truet.

* Mental helse ungdom og Elevorganisasjonen har bedt regjeringen om å komme på banen.

* Nettavisen skrev på lederplass at det er på høy tid at staten griper inn med tvungen lønnsnemnd i den «meningsløs utmattelseskrigen». VG kaller i en kommentar streiken for «uforsvarlig».

* Medier både lokalt og nasjonalt har intervjuet unge som mister undervisning. Flere gir uttrykk for bekymring for hvordan streiken påvirker skolehverdagen i dag, men også for hvordan manglende undervisning vil slå ut senere – for eksempel på eksamen.

Rom for skjønn

I utgangspunktet er det ikke naturlig å bruke tvungen lønnsnemnd for å avbryte en lærerstreik, sier seniorforsker Åsmund Arup Seip ved forskningsstiftelsen Fafo.

Regjeringen kan gripe inn når liv og helse står i fare eller vitale samfunnsinteresser står på spill.

– Det kan også være et hensyn til at konflikten ikke lar seg løse på andre måter. Det kan være et medvirkende årsak, et tilleggselement, sier Seip til NTB.

Det som er spesielt kinkig når lærere streiker, er at to grunnleggende rettigheter står opp mot hverandre: lærernes rett til å gå til gå til streik i en arbeidskonflikt og elevenes rett til opplæring.

Klassisk problemstilling

En klassisk problemstilling, kommenterer seniorrådgiver Kirsten Kolstad Kvalø ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

– Det er vanskelig å svare konkret på når det blir slik at den ene rettigheten vektes høyere enn den andre, sier hun.

Kvalø viser til at regjeringen har stor skjønnsmessig margin når den skal avgjøre å gå inn og avslutte streiken med lønnsnemnd eller ikke.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har tidligere sagt at man ikke kan sette klare grenser for hva som utgjør en trussel mot samfunnsinteresser.

– Her kan man spørre om barns rettigheter er under press på en sånn måte at man må gjøre noe, sier Kvalø.

Neste artikkel

Kommunane minner regjeringa om løfta frå Hurdalsplattforma