Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrene tar tilbake storbyens tomme gater

Etter hvert som gatene i verdens byer er blitt folketomme, har ville dyr sett sitt snitt til å gå på oppdagelsesferd i asfaltjungelen.

En hjort krysser et fotgjengerfelt i Japan. Ville dyr trekker inn til urbane strøk når menneskene går i karantene. Foto: AP/NTB scanpix
En hjort krysser et fotgjengerfelt i Japan. Ville dyr trekker inn til urbane strøk når menneskene går i karantene. Foto: AP/NTB scanpix

Etter hvert som gatene i verdens byer er blitt folketomme, har ville dyr sett sitt snitt til å gå på oppdagelsesferd i asfaltjungelen.

I noen av verdens største byer, fra Santiago i Chile til Barcelona i Spania, er det den siste tiden blitt observert dyr som vanligvis holder seg langt unna urbane strøk.

I Spania har en bjørn spankulert rundt i Barcelona, mens sikahjorter snuser rundt på forlatte metrostasjoner i Nara i Japan.

En video av en kronhjort som løper rundt i storbyen Dehradun nord i India, går som en farsott på sosiale medier, mens Oakland i California har fått besøk av en flokk med ville kalkuner.

I sentrum av Chiles hovedstad Santiago, der det er innført portforbud, har det sågar dukket opp en nysgjerrig puma.

– Dette er områder de en gang hadde, og som vi har fratatt dem, sier Marcelo Giagnono, som leder et chilensk landbruksbyrå, og som hjalp politiet med å fange det store kattedyret.

Revene først ute

Tidligere har det kommet meldinger om delfiner i Venezias kanaler, men nå har de dukket opp i flere havner ved Middelhavet.

Romain Julliard, som er forskningssjef ved Frankrikes naturhistoriske museum, sier at rever utgjør fortroppen når ville dyr våger seg inn i de forlatte bygatene.

– De endrer atferden sin veldig fort. Når et sted blir stille, er de der med det samme, sier han.

Dyr og fugler som vanligvis lever i storbyens parker, som spurv og duer, har også en tendens til å utvide sitt territorium, noe som gjør at områder også åpnes opp for andre dyreslag.

Synger uforstyrret

Annonse

I mange byer har innbyggere i karantene kunnet nyte fuglesang morgen og kveld, men ifølge museets akustikkekspert Jerome Sueur betyr det ikke at det er flere fugler enn før. Forklaringen er heller at mindre trafikk gjør at vi hører dem bedre, og at de slipper seg mer løs når annen støy forsvinner, sier han.

– Dyr rister av seg menneskelig lydforurensing, sier Sueur og legger til at timingen ikke kunne vært bedre ettersom de er midt i paringstiden.

I flere europeiske land er dessuten jaktsesongen innstilt – enda en god nyhet for de ville dyrene.

Slipper å bli knust

Også padder og salamandre lever nå herrens glade dager. Risikoen for å bli knust på en vei full av biler, er langt mindre enn tidligere.

Utviklingen bekreftes av Didier Reault, som er sjef for Calanques nasjonalpark ved Marseille.

– Dyrelivet tar tilbake sitt naturlige habitat med overraskende hurtighet, sier han.

Og det samme gjelder for plantene. Ville orkideer, som er fredet, blir vanligvis plukket av forbipasserende mennesker i april og mai. Men i år vil de trolig bli spart.

Kortvarig

Restriksjonene som er innført i kjølvannet av koronapandemien, har imidlertid også noen negative konsekvenser for naturen.

Blant annet har arbeidet med å verne truede arter nærmest stanset opp. Og når folk igjen kan bevege seg fritt rundt, kan parkene komme til å bli så fulle at både dyr og planter får seg en skikkelig nedtur.

Fugler som har bygd rede i en forlatt skole eller fabrikk, vil plutselig befinne seg i et mylder av mennesker. Naturens avbrekk fra menneskene kan bli ganske kortvarig.

(©NTB)

Neste artikkel

Støre ser til egenproduksjon etter koronakrisen