Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget og NBS offentliggjør tall etter «spekulasjoner»: Slik var kravene deres i jordbruksforhandlingene

Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag offentliggjør nå kravene i jordbruksforhandlingene.

Leder i Norges Bondelag, Las Petter Bartnes. Foto: Torstein Bøe / NTB
Leder i Norges Bondelag, Las Petter Bartnes. Foto: Torstein Bøe / NTB

Det skriver Norges Bondelag i en pressemelding nå i ettermiddag.

Bondeorganisasjonen viser til at det de siste ukene har vært «spekulasjoner» om posisjoner i forkant av jordbrukets felles krav inn mot jordbruksforhandlingene.

Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes side om side med bonde Stian Tufte fra Rennebu under en markering foran Stortinget fra bondeorganisasjonene i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.Foto: Terje Pedersen / NTB
Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes side om side med bonde Stian Tufte fra Rennebu under en markering foran Stortinget fra bondeorganisasjonene i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.Foto: Terje Pedersen / NTB

– Vil unngå videre spekulasjoner

– Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag går nå offentlig ut med vårt opprinnelige krav. Det gjør vi for å unngå videre spekulasjoner, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Bondelaget skriver at deres utgangsposisjon i jordbruksforhandlingene 2021 var et krav på 2 114 millioner kroner.

I tillegg foreslo de en ekstra investeringspakke for å møte investeringsbehovet som er utløst av kravet om overgangen til løsdrift for melk- og storfekjøttproduksjon på 350 millioner kroner.

Ifølge tallene som Bondelaget nå offentliggjør, skal dermed kravet deres ha ligget nær det som endte opp med å bli jordbrukets felles krav, på 2 114 millioner kroner og investeringspakke på 450 millioner kroner, etter forhandlinger mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

NBS offentliggjør krav

I kveld i 19-tiden publiserte også Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt krav i en pressemelding.

Der skriver de at NBS' samlede rammekrav var på cirka 3 milliarder.

– Det var altså dette som var utgangspunktet for forhandlingene med Norges Bondelag om den økonomiske rammen for årets jordbruksoppgjør, skriver leder Kjersti Hoff.

Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Torstein Bøe / NTB
Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Torstein Bøe / NTB

Annonse

Advarer mot å sette faglag opp mot hverandre

Bartnes i Bondelaget ber samtidig medlemmene om å løfte blikket, og advarer mot intern splid mellom Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Nå er det viktig å se framover, vi har viktigere kamper å kjempe enn å sette faglaga opp mot hverandre, sier bondelagslederen.

Påstander fra Småbrukarlaget

Anonyme tillitsvalgte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i Aftenposten hevdet at Bondelagets krav var så lavt som 1,2 milliarder, og at spriket mellom de to organisasjonene var på nærmere to milliarder.

Men også navngitte kilder uttalte til avisa at Bondelagets krav angivelig lå så lavt.

Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, uttalte seg slik til Aftenposten:

– Mitt fylkesledermøte ga tydelig råd om at vi måtte kutte inntektsgapet med 50.000 kroner pr. årsverk. Da ville rammen blitt på 2,9 milliarder.

Hoff ville ikke kommentere direkte påstandene om at kravet til Bondelaget lå på én milliard, men uttalte følgende til Aftenposten:

– Flere momenter gjorde at landbruket sammen valgte å bryte. Et brudd er alvorlig. Her kunne vi fått mer penger, men vi valgte å bryte fordi vi synes at summen av tiltakene ikke ble besvart i møte med staten.

Norges Bondelag har også tidligere kommentert påstander fra kilder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag som «feil» i en pressemelding 12. mai.

Mener kravet var «godt gjennomarbeidet»

Samtidig som Bondelaget offentliggjør tallene i selve kravet, publiserer de samtidig dokumentet med forhandlingsutvalgets krav.

– Vårt krav var godt gjennomarbeidet, og ville gitt alle bønder muligheter for en god inntektsvekst. Vårt krav var i tråd med organisasjonens prioriteringer, med fordeling mellom mindre og større bruk, høyt prioriterte velferdsordninger og investeringer, sier Bartnes.

Regjeringens tilbud var på 960 millioner kroner. Forhandlingene endte som kjent med brudd 6. mai, før partene hadde gått til forhandlingsbordet.

Statens tilbud går videre til behandling i næringskomiteen på Stortinget.

Jordbruksoppgjøret behandles i Stortinget 16. juni.

Neste artikkel

KrF avviser at dei gøymde unna prishopp på gjødsel