Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette bestemmer hva du spiser til jul

Jula bringer fram det konservative i oss, forteller forsker. Det forklarer også hva vi spiser til jul.

Svineribbe er en av de nyere julemiddagstradisjonene. Den er spesielt utbredt i områdene med korndyrking. Foto: Nationen
Svineribbe er en av de nyere julemiddagstradisjonene. Den er spesielt utbredt i områdene med korndyrking. Foto: Nationen

I hver eneste krik og krok i landet er det sterke meninger om hva som skal spises i jula. Noen velger svineribbe, andre velger pinnekjøtt. Og noen velger lutefisk.

Forsker ved Nibio og lærer innen mat og matkultur, Eva Narten Høberg, forklarer det med at de fleste av oss er mer konservative i jule enn ellers i året.

– Vi vil gjerne holde på våre egne tradisjoner og gjennom dette videreføre den kulturen som vi bærer med oss. Ikke minst gjelder dette julematen vår. Ribbe og medister, pinnekjøtt, juletorsk, lutefisk – og også kjøttmølje, risgrøt og andre tradisjonelle matretter er å finne på julemenyene rundt om i hele landet. Dette er retter med sterke tradisjoner og røtter i vår kulturarv, sier Høberg til egne nettsider.

Korn vs. gras

Hun mener det er viktig å kjenne til kulturhistorien og ha kunnskap om hva tidligere generasjoner gjorde med råvarene. Minst like viktig er kompetansen rundt hvorfor de gjorde som de gjorde, sier hun.

I de delene av landet der vi ikke kan dyrke korn, har det vært dyr som spiser gras. Det gjelder spesielt Vestlandet, fjellbygder og nordover i landet. Derfor står pinnekjøtt sterkt som middag på julaften i disse områdene.

Og fordi grisen ikke kan leve på gras, ble produksjonen lagt til de beste kornområdene i Trøndelag og på Østlandet.

Annonse

– Der har du mye av forklaringen på hvorfor svineribbe står sterkest på Østlandet som julaftensmat, sier Høberg.

Øl har også sterke juletradisjoner. I Norge strekker det seg tilbake til vikingtida, og ble seinere videreført etter kristendommens inntog.

– Juleøl er også i dag et kjent og utbredt drikke til julematen, selv om de færreste brygger sitt eget, sier Eva Narten Høberg.

Fisk tidligst utbredt

Før reformasjonen i 1536 var det fastetid i desember. Det eneste som var tillat å spise var fisk, kjøtt var ikke lov før første juledags morgen. Høberg forteller at rakfisken som julemat har kilder helt tilbake til 1400-tallet. Lutefisken er dokumentert tilbake til 1500-tallet, og juletorsken vokste fram på 1800-tallet.

Når det gjelder svineribba, er det en heller av nyere tradisjon. Det ble først utbredt etter at støpejernskomfyren ble vanlig utover 1900-tallet, forklarer hun.

Saueribba, eller pinnekjøtt, har på den annen side dokumentasjon tilbake til 1700-tallet, men Høberg sier den sannsynligvis er atskillig eldre.

– Dette skyldes at sauen representerer det eldste og mest naturnære husdyrholdet på grunn av beitedyras evne til å omdanne ufordøyelig gras til høyverdig mat for mennesker. Som julaftensmat ble sauen neppe brukt før etter reformasjonen ut fra religiøst betingede regler knyttet til fasten.

Neste artikkel

Nå skal «alt» smake julebrus: – I ferd med å bli en ny norsk tradisjon