Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Heraldiker Tom Sverre Vadholm kan mye om kommunevåpen. Her viser han fram en bok med oversikt over alle de norske kommunevåpnene. Foto: Kjell Åsmund Sunde / NPK
Heraldiker Tom Sverre Vadholm kan mye om kommunevåpen. Her viser han fram en bok med oversikt over alle de norske kommunevåpnene. Foto: Kjell Åsmund Sunde / NPK

Den kommunale våpensmia før og nå

De pryder nettsider, kommuneskilt og flagg. Alle kommuner har et eget kommunevåpen, men hvilken betydning har de for oss, og hvordan oppsto skikken?

– Våpenskjold, slik vi definerer dem, oppsto i riddertiden på midten av 1100-tallet. I Norge ble byvåpen først vanlig på 1800-tallet. Norske landkommuner fikk ikke egne våpen før i etterkrigstida, forteller heraldiker Tom Sverre Vadholm.

Han har komponert kommunevåpenet til Nittedal kommune og har tidligere vært leder i Norsk Heraldisk Forening.

– Det har aldri vært regler om at et kommunevåpen skal godkjennes av staten. Men tidligere var reglene slik at om en kommune ville ha kommuneflagg, så måtte våpenet ha samme innhold som flagget. Da måtte både flagg og våpen godkjennes av Kongen i statsråd, forteller Vadholm.

Riksarkivet smidde våpnene

Det var lov om flagging på kommunale bygninger fra 1933 som gjorde at kommuner som, fram til 15. desember 2017, ønsket kommuneflagg, også måtte få kommunevåpenet sitt godkjent av staten. Kommunaldepartementet benyttet Riksarkivet som rådgiver og fulgte alltid deres anbefalinger.

– Riksarkivet praktiserte strenge særnorske regler. Det kunne bare være ett symbol i hvert våpen, men symbolet kunne være avbildet flere ganger, sier heraldiker Vadholm.

Han peker også på at et skjold, etter de særnorske reglene fra Riksarkivet, bare kunne ha to såkalte tinkturer, som er en fellesbenevnelse på farge, metall og pelsverk.

– Det er fem farger å velge mellom: Rød, blå, svart, grønn og purpur. Det er to metaller: gull og sølv, og to pelsverk: hermelin og gråverk.

Noen kommunevåpen er ikke godkjent

Om en kommune ikke ønsket å ha kommuneflagg, var det heller ikke krav om å få kommunevåpenet godkjent. Derfor er det noen norske kommunevåpen som ikke er offentlig godkjent.

– Spesielt er det en del våpen på Vestlandet som ikke har vært formelt godkjent. Noen våpen bryter helt med reglene Riksarkivet praktiserte. Det gjelder ikke minst byvåpen som kan være svært gamle, noen har bare fargelagt våpenet med det opprinnelige byseglet, forteller Vadholm.

Fra desember 2017 ble reglene om flagging på kommunale bygninger endret. Det betyr at kommunevåpen og kommuneflagg ikke lenger skal godkjennes av Kongen i statsråd, men av hvert enkelt kommunestyre.

Heraldiker Tom Sverre Vadholm viser fram ulike kommunevåpen i en bok der alle våpnene er samlet. Foto: Kjell Åsmund Sunde / NPK
Heraldiker Tom Sverre Vadholm viser fram ulike kommunevåpen i en bok der alle våpnene er samlet. Foto: Kjell Åsmund Sunde / NPK

Våpenet er symbolet på kommunen

Annonse

– Kommunevåpen er et symbol. Akkurat som en bedrift, vil en kommune ha et symbol som viser at dette er oss, sier Vadholm og legger til:

– At symbolet for kommunen skal være et våpenskjold, er helt klart knyttet til en gammel europeisk tradisjon. Da våpenskjoldene første gang oppsto i riddertiden, tok det svært kort tid før det hadde spredt seg utover hele den kristne verdenen.

Vadholm mener at folk bryr seg mer om kommunevåpnene enn de tror.

– Kommunevåpenet er ikke noe en går og tenker på til daglig, men om en kommune for eksempel skal bytte våpen, ser vi at folk engasjerer seg. Det har med lokalpatriotisme å gjøre, konstaterer Vadholm.

Våpen-sammenslåing

I forbindelse med kommunereformen, som ved årsskiftet fører til at 422 kommuner blir til 356, har også en rekke nye kommunevåpen kommet til i våpenfloraen.

Ifølge Vadholm har opphevingen av loven om kommuneflagg ført til at flere nye kommuner har vært mer frie når de skal velge nytt våpen.

– Det er klart det kan dukke opp mye rart når kommunene har hatt konkurranser der barn har blitt bedt om å tegne forslag, sier han.

En av kommunene som har fått helt nytt våpen, er Stad kommune. Kommunen består av de tidligere kommunene Eid og Selje i Sogn og Fjordane. Det nye våpenet har et motiv sammensatt av St. Sunniva fra det gamle våpenet til Selje og fjordhesten fra det gamle våpenet til Eid.

– Vi vil takke alle som har engasjert seg på veien fram mot å velge kommunevåpen for nye Stad kommune, og vi er glade for at vi nå har valgt et flott, samlende motiv som har bred oppslutning blant folk flest. Med dette tar vi med oss viktige historiske tradisjoner inn i den nye kommunen og knytter fortid og framtid sammen, sa Selje-ordfører Stein Robert Osdal og Eid-ordfører Alfred Bjørlo like etter at det nye våpenet ble vedtatt våren 2019.

Stavangers kommunevåpen består

Våpenet var også en av finalistene da TV 2 kåret Norges fineste kommunevåpen i en uoffisiell kåring i 2019. Det var det runde våpenskjoldet til Bergen kommune som gikk av med seieren i kåringa.

Nye Stavanger, som er sammensatt av Stavanger, Rennesøy og Finnøy, har i stedet for å velge nytt våpen, valgt å gå for Stavanger sitt gamle etter at Vadholm hadde et foredrag om historien til våpenet.

– Stavanger har et svært gammelt våpen med en rik historie. Originalt var våpenet et stiftsvåpen (bispedømmevåpen) med Kristus og fem helgener avbildet på våpenet. Vintreet, som er avbildet i dag, symboliserer Kristus, og de tre kvistene viser tilbake til de fem helgenene. To av dem har gått tapt i våpenet de bruker nå, sier Vadholm.

(©NTB)

Neste artikkel

Farmen Kjendis i gang: Disse møter du på gården