Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygdekvinnelaget jobber for å inkludere minoritetskvinner

I to år har Norges Bygdekvinnelag jobbet for å inkludere minoritetskvinner i distriktene. Nå har de fått 2,1 millioner kroner til å videreføre prosjektet i 2019.

Cesilie Aurbakken (t.v.) og Sosan Asgari Mollestad i Norges Bygdekvinnelag har nye mål for prosjektet KvinnerUt i 2019. Foto: Hanna Taugbøl
Cesilie Aurbakken (t.v.) og Sosan Asgari Mollestad i Norges Bygdekvinnelag har nye mål for prosjektet KvinnerUt i 2019. Foto: Hanna Taugbøl

Epleplukking og dyrking av grønnsaker, matlaging og bærplukking. Dette er bare noen av aktivtetene innflytterne er blitt tatt med på.

– Vi ønsker å skape et nettverk der kvinner møtes, sier prosjektleder Sosan Asgari Mollestad i Norges Bygdekvinnelag til Nationen.

De to siste årene har Bygdekvinnelaget gjennom prosjektet KvinnerUT jobbet for å fremme og styrke inkluderingsarbeidet blant minoritetskvinner og tilflyttere på bygda. Nå har Sparebankstiftelsen tildelt Norges Bygdekvinnelag 2,1 millioner for å videreføre inkluderingsprosjektet.

– Prosjektet har ikke bare et mål om å få kvinner ut i naturen. Vi ønsker å åpne dører for kvinner som opplever isolasjon på bygda, og la de finne tilhørighet, sier Mollestad.

Nye mål i 2019

KvinnerUt 2019 blir et prosjekt for mestring og kompetanse, ved å tilby kurs og opplæring til kvinner med minoritetsbakgrunn. Målet er å gi en mestringsfølelse, og gi kvinner bedre muligheter til å skaffe seg arbeid.

Tur med hest og slede var et av  flere arrangementer lokale bygdekvinnelag sto for under KvinnerUt 2017 og 2018. Foto: Privat
Tur med hest og slede var et av flere arrangementer lokale bygdekvinnelag sto for under KvinnerUt 2017 og 2018. Foto: Privat

I 2018 la regjeringen frem et forslag om en dugnad for å få alle som kom til Norge under flyktningsbølgen inn i jobb. Bygdekvinnene vil bidra aktivt i integreringsdugnaden.

Mollestad sier at de ønsker å bidra til at de usynlige ressursene i samfunnet blir synlige. Flere minoritetskvinner på bygda er blant disse usynlige ressursene, mener hun.

– Norges Bygdekvinnelag ønsker at minoritetsgruppene både skal ta imot kunnskap, men også kunne dele kunnskapen de selv sitter på med andre, slik at de forberedes på overgangen til arbeidslivet.

To år med innsats

81 lokale bygdekvinnelag flere steder i landet har deltatt i prosjektet, og hatt minst fire aktiviteter hver, hvor målet er at alle skal kunne være med.

Annonse

Det er ikke nødvendig å lage spesielle aktiviteter for en spesiell folkegruppe.

Sosan Asgari Mollestad, prosjektleder i Norges Bygdekvinnelag

– Det er ikke nødvendig å lage spesielle aktiviteter for en spesiell folkegruppe, det er ikke det dette dreier seg om, sier Mollestad.

– Lokallag arrangerer felles aktiviteter, og åpner for at alle kan være med. På den måten kan kvinner fra minoritetsgrupper få en mulighet til å bruke deres ressurser der de er.

Her danser kvinner til Per Spelmann under en aktivitet i forbindelse med Bygdekvinnelagets integreringsprosjekt. Foto: Privat
Her danser kvinner til Per Spelmann under en aktivitet i forbindelse med Bygdekvinnelagets integreringsprosjekt. Foto: Privat

Aktiviteter som dette har ofte blitt arrangert i byene, hvor det bor flest innvandrere. Men Bygdekvinnelaget ønsker å tilby de samme mulighetene til minoritetskvinner i distriktene.

– Flere og flere innvandrere velger å flytte utenfor byer, sier Mollestad.

Bygdene, og særlig bygdebyene, blir stadig mer populære blant innvandrere fra ikke-vestlige land, viser en rapport Ruralis publiserte i fjor.

– Når de bor i bygdene, må vi også være der. Inkluderingen skjer først når vi møtes.

Flere av de lokale bygdekvinnelagene som har deltatt i prosjektet, har samarbeidet med andre organisasjoner, og fått midler til å gjennomføre av Gjensidigestiftelsen.

– Bygdekvinnene har alltid vært opptatt av inkludering, men med støtte fra stiftelsene kan vi styrke dette arbeidet, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken i Norges Bygdekvinnelag.

Arrangementene har vært populære, og med vekt på trivsel og likeverd har nye vennskap blitt knyttet på tvers av folkegrupper.

– Vi jobber ikke med integrering, men med inkludering. For oss har hyggelige aktiviteter, trivsel og vennskap vært i fokus, sier Mollestad.

– Vi er bevisste det ansvaret vi har for å være med på den nasjonale dugnaden for integrering og inkludering.

Neste artikkel

Kvinner i landbruket 2019: Bønder i alle aldrar lét seg inspirere av kvarandre