Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Byfolk er minst redd for å leve tett på ulv

Hvordan folk reagerer på hendelser med ulv er styrt av det sosiale miljøet de kommer fra, viser undersøkelse fra NINA.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt folks opplevelse av å ha ulv i nærheten.

Det er minst vanlig å oppfatte ulven som farlig og å uttrykke personlig frykt for ulv i urbane områder, ifølge undersøkelsen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt folks opplevelse av å ha ulv i nærheten.

– Vi fant ingen klar sammenheng mellom typer av hendelser med ulv og bestemte reaksjoner, som for eksempel frykt eller glede. Studien viser at frykt for ulv, og særlig oppfatningen av ulven som et farlig dyr, i betydelig grad er påvirket av de sosiale miljøene man er en del av, og oppfatningene som er rådende der. Ganske like hendelser med ulv tolkes derfor ulikt, sier forsker Ketil Skogen i NINA i en pressemelding.

Undersøkelsen er foretatt blant et representativt utvalg fra hele landet og et spesialutvalg fra deler av ulvesonen. I tillegg er personer i områdene ved Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo intervjuet.

Oslo-folk minst redd

Det er minst vanlig å oppfatte ulven som farlig, og å uttrykke personlig frykt for ulv, i urbane områder. Det gjelder særlig i Oslo-bydelene som ligger inntil Østmarka. Imidlertid er alle slags oppfatninger av ulv og av erfaringer med ulv tilstede over hele landet. Det kommer også fram i intervjuene som ble gjort både rundt Osensjøen og Østmarka.

Annonse

Etablerte rammer for fortolkning av hendelser med ulv er tett knyttet til oppfatninger av dagens samfunn og av naturen. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes ofte opp mot en framstilling av urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og urbane eliter på den ene siden, og små sårbare bygdesamfunn på den andre. Å oppfatte ulven som ufarlig kan derimot være del av en historie om en sårbar og skadet natur, der ulvens retur er et tegn på bedring.

– Samtidig ser vi at en ganske stor gruppe mennesker kjenner en viss frykt for å møte ulv i naturen, selv om de har en nøytral eller positiv holdning til at ulven finnes i naturen. Slik er det også i områder med ulv. Vi antar at en del av disse kan være motivert for å gjøre noe med sin egen engstelse, hvis hensiktsmessige opplegg for dette kan tilbys, sier Skogen.

Nærgående ulv

Intervjuene avdekket bred enighet om at noen ulver er mindre sky enn andre. Dette gjaldt uansett meninger om ulv forøvrig, og uansett om man selv opplevde lite sky ulv som et problem eller ikke. Folk rundt Osensjøen, som syntes lite sky ulver var et problem, ga uttrykk for at de kunne godta ulver som oppfører seg slik de mener noen flokker i området har gjort: De har holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018.

Flere av de som var positive til ulv, også til ulv i nærheten, kunne godt se at ulver som oppfattes som nærgående representerer et problem. Men for dem var problemet av en annen type: De så på lite sky oppførsel som «dårlig reklame» for ulven, og forsto at det kan nøre oppunder ulvefiendtlige holdninger.

Neste artikkel

Svak nedgang for gaupebestanden i Skandinavia