Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Britisk helseekspert tror antibiotikaresistens kan ta livet av menneskene før klimaendringene

Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjeringen i helsespørsmål, sier opp til 10 millioner mennesker kan dø i året dersom antibiotikabruken ikke reduseres.

Bakterier som er resistene mot antibiotika kan bli en stor trussel mot menneskeheten, tror britiske Dame Sally Davies. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Bakterier som er resistene mot antibiotika kan bli en stor trussel mot menneskeheten, tror britiske Dame Sally Davies. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Økt bruk av antibiotika har blitt et problem for verdens helse. I takt med den økte bruken får man også bakterier som utvikler resistens mot medisinene.

Nå advarer Storbritannias sjefrådgiver i medisinske spørsmål, Dame Sally Davies, om den alvorlige utviklingen. Hun mener det er fare for at antibiotikaresistens tar livet av oss før klimaendringene, skriver avisen Euronews.

Helsedepartementet i England melder at bruken av antibiotika har økt med 65 prosent i 76 land mellom 2000 og 2015.

– Akkurat som med klimaendringene, gjør vi mennesker dette mot oss selv, og det kan ta livet av oss før klimaendringene gjør det. Dette er veldig viktig, men vi gjør ikke nok for å stoppe det. Det ser ut til at menneskeheten ikke er veldig god til å ordne opp i problemer som vokser veldig sakte, sier hun.

Flere enn kreft- og diabetesdødsfall

Hun anslår at 10 millioner kan dø hvert år som følge av resistente bakterier, flere enn det dør hvert år av kreft og diabetes.

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier ikke blir svekket eller utryddet når man bruker antibiotika i behandling av infeksjoner. Bakteriene kan leve videre, formere seg og fremkalle eller forverre sykdom.

Overforbruk av antibiotika er den største trusselen med tanke på resistens. Samtidig er det også et problem at antibiotika brukes feil, for eksempel til pasienter med virusinfeksjon.

Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, skriver Folkehelseinstituttet. Men allikevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi.

Annonse

Dette er hovedsakelig innen folkehelse, mens det ellers i verden er et stort problem at antibiotika brukes i dyreproduksjon.

I USA konsumeres 70 prosent av all antibiotika av husdyr. I EU er det derimot strenge regler for bruk av antibiotika i landbruket.

Øker også i Norge

Ifølge Veterinærinstituttet er Norge blant de landene som brukes minst antibiotika til dyr, og vi er også blant dem med lavest forekomst av resistente bakterier hos dyr.

"Vi ser imidlertid at det oftere påvises mer resistente bakterier nå enn for noen år siden, også i Norge", skriver instituttet.

I juni var det et utbrudd av resistente bakterier i Europa. Den gangen foreslo Det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC) krisetiltak som å avgrense fri flyt av helsetjenester, altså at pasienter ikke får krysse landegrenser og å isolere pasienter som har vært i land med stor forekomst av resistente bakterier.

Professor Ørjan Olsvik, ekspert innen smittevern, sa den gang til NRK at kampen mot resistente bakterier hadde nådd et nytt nivå.

– Bakteriene sprer seg raskt til andre land, så dette angår oss i høyeste grad. I 2015 omkom det 69 mennesker i Norge av disse bakteriene, som nesten er umulig å behandle.

I juli ble det funnet MRSA, husdyrassosierte meticillinresistente bakterier i en svinebesetning i Nordland. MRSA er en type bakterier som er resistente mot antibiotika.

MRSA kan finnes i svinekjøttet, men bakterien blir drept ved varmebehandling. Men MRSA kan smitte mellom dyr og mennesker.

Neste artikkel

Gaute Lenvik i Veterinærinstiuttet: Vi blir aldri ferdige med å kutte antibiotikabruken i landbruket