Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brexit-kaos igjen – hva skjedde?

Britenes siste juridiske krumspring truer med å undergrave brexitavtalen og kan koste dem penger, privilegier og omdømme.

Blir det ingen avtale, vil Storbritannia ikke ha noen handelsfortrinn, men «et handelsforhold med EU likt det Australia har», har statsminister Boris Johnson formulert det. Foto: Mary Turner/Pool via AP/ NTB scanåpix
Blir det ingen avtale, vil Storbritannia ikke ha noen handelsfortrinn, men «et handelsforhold med EU likt det Australia har», har statsminister Boris Johnson formulert det. Foto: Mary Turner/Pool via AP/ NTB scanåpix

Nord-Irland var den gordiske knuten i brexitforhandlingene, men ble tilsynelatende løst i brexitavtalen sist vinter.

Et eget kapittel i avtalen sørget for at den britiske regionen nærmest skulle være både i og utenfor EU – samtidig. Målet var å unngå grensehindringer mellom Nord-Irland og EU-medlemmet Irland og ikke sette freden i området i fare.

For å sikre smidig handel over grensen, skulle varer som kom til Nord-Irland og skulle videre til republikken i sør, behandles etter EUs tollregler. Det som ikke skulle selges videre, skulle behandles etter britiske regler.

Nord-Irland skulle også følge visse EU-regler for å sikre smidig flyt av matvarer, husdyr og industrivarer over den irske grensen. En felles britisk-europeisk komité skulle ha oppsyn med det hele og løse eventuelle disputter.

Brudd på folkeretten

Nå har britene satt denne ordningen i fare med et nytt lovforslag. Det åpner for at britiske ministre kan avgjøre enkelte spørsmål om handelen mellom resten av Storbritannia og Nord-Irland på egen hånd.

EU var raskt ute med å minne britene om at utmeldingsavtalen er folkerettslig bindende. Britenes minister for Nord-Irland, Brandon Lewis, innrømmet at den nye loven vil bryte folkeretten «på svært spesifikt og begrenset vis».

I et påfølgende hastemøte i felleskomiteen var budskapet fra Brussel klart. London fikk frist ut måneden på å fjerne deler av lovforslaget.

– Vi verken kan eller vil gjøre det, lød det like klare svaret fra Michael Gove, den britiske ministeren som har ansvaret for å forberede tilværelsen etter utmeldingen.

Britene sier den nye loven er et «sikkerhetsnett» som skal sørge for at regjeringen kan oppfylle sine forpliktelser overfor folket i Nord-Irland.

– Kan gå til retten

EU-kommisjonens jurister mener det folkerettslige bruddet allerede er et faktum. Bare det å foreslå den nye loven bryter mot brexitavtalens forpliktelse om å utvise god vilje, skriver de i et notat The Guardian fikk innsyn i.

Dersom loven vedtas, vil den «være klart i strid med vesentlige punkter i protokollen» for Nord-Irland, heter det i notatet til EUs medlemsland.

Annonse

Juristene mener unionen har grunnlag for å ta saken til EU-domstolen, noe som er tidkrevende, men kan ende med store bøter og mulige handelsrestriksjoner.

Fastlåste forhandlinger

Britene kan tape på flere måter. Parallelt med striden om det nye lovforslaget, fortsatte forhandlingene om det fremtidige forholdet. Åttende runde var like lite fremgangsrik som de foregående sju. Vesentlige uenigheter gjenstår, påpeker EUs sjefforhandler Michel Barnier.

EU-kommissær Thierry Breton sier EU ikke vil la lovforslaget komme i veien for forhandlingene, men vil stå på til siste slutt.

Hva som i praksis er siste slutt, er fortsatt ikke klart. EUs forhandler har flere ganger sagt at en avtale må være klar innen utgangen av oktober for å rekke å godkjenne og implementere den før overgangsperioden etter brexit går ut ved årsskiftet. Statsminister Boris Johnson sa denne uken at det ikke er noe poeng i å forhandle videre etter 15. oktober, når EU-landenes ledere samles til toppmøte.

Blir det ingen avtale, vil Storbritannia ikke ha noen handelsfortrinn, men «et handelsforhold med EU likt det Australia har», som Johnson formulerer det. Australia har ingen frihandelsavtale med EU.

Advarsel fra Kongressen

På den andre siden av Atlanteren sier for øvrig Nancy Pelosi, demokrat og leder for Representantenes hus, at britene kan se langt etter en handelsavtale med USA dersom de rokker ved fredsavtalen for Nord-Irland.

Selv om den sier lite konkret om den irske grensen, vil mange se på nye grensehindre som et brudd på avtalen fra 1994.

– Og hvordan kan de gå vekk fra en internasjonal avtale. Hvordan kan du stole på noe sånt, sier Pelosi.

– Uvurderlig

I tillegg til de økonomiske konsekvensene av en juridisk krangel med EU, risikerer britene å måtte betale en pris som ikke kan måles i penger, ved at omdømmet deres blir svekket.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kom med følgende påminnelse på Twitter: «Pacta sunt servanda» – latin for «avtaler skal holdes». I en uttalelse anklager kommisjonen den britiske regjering for å ha gjort stor skade på tilliten mellom EU og Storbritannia.

– Det er nå opp til regjeringen i London å gjenreise tilliten, skriver kommisjonen.

Boris Johnson har også fått kritikk på hjemmebane for å ødelegge landets gode navn og rykte. Blant kritikerne er forgjenger Theresa May og tidligere statsminister John Major – begge fra samme parti som Johnson.

– I generasjoner har Storbritannias løfter – høytidelig avgitt – blitt akseptert av venner og fiender. Vår signatur på traktater og avtaler har vært ukrenkelig. Dersom vi mister vårt omdømme om at vi står ved våre løfter, har vi mistet noe uvurderlig som vi kanskje aldri får tilbake, er Majors dystre spådom.

Neste artikkel

Venstre kan bli ja-parti mot veteranenes vilje