Ifølge en ny rapport fra Folkehelseinstituttet er antibiotikaforbruket redusert med 16 prosent fra 2012 til 2016. Nedgangen er viktig for å forebygge antibiotikaresistente bakterier.
Utviklingen ser ut til å fortsette i 2017. Et estimat basert på salg til apotek og institusjoner i årets ni første måneder, viser at forbruket ligger an til å reduseres ytterligere med mer enn 4 prosent fra i fjor. Dette innebærer en reduksjon på nesten 20 prosent fra 2012.
– Dersom nedgangen fortsetter i samme takt som de siste årene vil vi kunne nå målet med 30 prosent reduksjon av antibiotikabruken i 2020, sier seniorrådgiver Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet.
Forbruket måles i antall døgndoser per 1.000 innbyggere per år.
Fall i resepter
Myndighetene har også et mål om å redusere antall antibiotikaresepter. Et estimat av resepter i de ni første månedene i 2017, viser at tallet ligger på om lag 345 resepter per 1.000 innbyggere.
– Dette er en reduksjon på nesten 25 prosent fra 2012. Målet er å nå 250 resepter per innbyggere per år i 2020. Det er fortsatt et stykke igjen, men vi kan nå målet, sier Litleskare.
• Les også: Sjukehusa har kutta for lite i antibiotikabruken
Folkehelseinstituttet har også gjort undersøkelser på norske sykehus og sykehjem. Ifølge rapporten fikk om lag 30 prosent av pasientene på sykehus og 7 prosent av beboerne på sykehjem antibiotika på undersøkelsesdagen.
– Bruken av antibiotika på sykehus og sykehjem var for det meste slik de nasjonale retningslinjene sier, skriver Folkehelseinstituttet.
Har klart å avgrense
Foreløpig beregnes forekomsten av antibiotikaresistente mikrober i Norge som liten sammenlignet med andre land, men den øker stadig.
– I Norge har vi så langt lyktes i å avgrense forekomsten av antibiotikaresistens med omfattende smitteverntiltak på sykehus og sykehjem, sier avdelingsdirektør Merete Eriksen i Folkehelseinstituttet.
• Les også: Nordmenn tar med antibiotikaresistente bakterier hjem
Rapporten legges fram på den europeiske antibiotikadagen 18. november.