Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å få jobb er hardt arbeid for flyktninger i distriktene

Et integreringsprosjekt skal få flere av flyktningene i Lierne kommune til å bli i den lille kommunen.

Håper på jobb: Yousef Ahmad (til høyre) hadde sommerjobb på et spisested i Lierne i fjor. I år ser de ut til at han ikke får jobb. Her står han sammen med Warda Osman (f.v.), Zelal Sahlool og Ibrahem Osman. Alle foto: Håvard Zeiner

– Det hjelper ikke med fin natur når det ikke finnes jobb. Det er ingen god situasjon, sier prosjektleder og boveileder i Lierne kommune, Eirin Holand.

Omkranset av flott natur, tett opp til Sverige og storslåtte fjell ligger den lille fjellkommunen Lierne. Her bor nesten 1400 innbyggere, av dem 42 flyktninger. Nå er Lierne med i et integreringsprosjekt med mål om å skape bolyst blant flyktningene. Det er en krevende jobb.

Vil andre steder

Målet er i utgangspunktet enkelt: Å hjelpe flyktningene med jobb slik at de blir boende i kommunen. Har en ikke jobb er det nemlig vanskelig å trives. Det bekrefter både flyktningene og prosjektledelsen Nationen møter i kommunen. Syriske Yousef Ahmad skulle gjerne hatt en jobb. Nå savner han stedet der han satt i mottak.

– Jeg vil til Arendal, der er det moské og vi har mange venner. Her i Lierne er det mye mygg og knott, sier Ahmad.

Må jobbe tverrfaglig: Skal en lykkes med å få flere ut i jobb er det nødvendig å jobbe tverrfaglig, mener disse fire. Prosjektet fra innvandrer til innbygger har derfor et inkluderingsteam som består av ulike etater, samt representanter fra næringsliv og frivilligheten. Her er KUN-medarbeiderne Linn Cecilie Rotvold Bylund (f.v.) og Lindis Sloan i samtale med Helen Andersson og Eirin Andersson i Lierne kommune.

Tre kommuner

Det er likestillingssenteret KUN som leder prosjektet som har fått navnet «Fra innvandrer til innbygger». I tiden framover skal de prøve å finne løsninger som skal føre til bedre integrering. KUN jobber med likestilling og inkludering i Norge og internasjonalt.

Under dagens møte er det samlet sju flyktninger fra Eritrea og Syria. Rådgiver i KUN, Linn Cecilie Rotvold Bylund, sier det er tre distriktskommuner i Trøndelag som er med i prosjektet. Hver kommune er med i prosjektet i to år. Det er like lenge som Yousef Ahmad og kona Zelal Sahlool allerede har bodd i Lierne.

Fakta

«Fra innvandrer til innbygger»

Prosjektet «Fra innvandrer til innbygger» har som mål å skape tverrfaglige møteplasser og å kartlegge gode praksiser i kommunen.

I tillegg skal det identifiseres behov for videre utviklingsarbeid og tiltak for et inkluderende lokalsamfunn.

Det er Sparebankstiftelsen SMN som finansierer prosjektet.

Prosjektpartnere er likestillingssenteret KUN og Røde Kors Nord-Trøndelag.

Sahlool sier hun gjerne vil ta utdanning, men dette er vanskelig å ta i Lierne siden kommunen ikke har noen videregående skole. Selv har Sahlool jobbet i en liten stilling som personlig assistent innen omsorgstjenesten i kommunen den siste tiden. Hun skryter imidlertid av oppfølgingen hun har fått.

– Det har vært veldig bra. Jeg er også veldig fornøyd med flyktningkonsulenten her i Lierne, sier Sahlool.

Synd hvis de flytter

Prosjektleder og boveileder i kommunen, Eirin Holand, håper at flyktningene blir boende, men skjønner godt om de velger å dra. Hun legger imidlertid ikke skjul på at det er vanskelig for innvandrerne å få jobb i Lierne.

Annonse
Kartlegging: Ibrahem Osman (f.v.), Linn Cecilie Rotvold Bylund, Miera Gebrezgabiner, Michele Efrem, Zelal Sahlool og Lindis Sloan i samtale rundt møtebordet.

– Det er vanskelig med jobb her. Der er veldig mange små bedrifter som ikke har mulighet til å ta inn noen ekstra for å lære opp, sier hun.

Skal en ha en jobb i kommunen krever det utdanning.

– Vi prøver å hjelpe de vi kan. Det viktigste for dem som bor her er jo at de har økonomi til å bo her.

– Hva tenker du om at mange ikke vil bo her?

– Det er trist, men jeg forstår det. Hvis jeg selv ikke hadde hatt jobb, så kunne jeg heller ikke ha bodd her, sier hun.

Vil ta førerkort

Flere av flyktningene Nationen snakker med vil gjerne ta førerkort. Men for å komme seg til kjøreskolen må en ta buss i 12 mil. Bussen går tidlig om morgenen, og med få bussavganger er en ikke hjemme før langt ut på ettermiddagen. Eritreiske Terhas Berhane Teklay kan ikke gjennomføre slike reiser fordi hun er alenemor med to små barn på ett og fire år.

Vil ta førerkort: Terhas Berhane Teklay vil gjerne ta førerkort, men sier det er vanskelig på grunn av de lange avstandene og at hun er alenemor. Her er hun avbildet sammen med sønnen Esey.

– Bussen til Namsos (byen med kjøreskole, journ.anm.) går klokken 6, men barnehagen åpner ikke før 8. Det gjør det vanskelig for meg å ta førerkort, sier hun.

Teklay er generelt fornøyd med å bo i Lierne, og opplever blant annet at det er svært hyggelig at alle hilser på henne. Hun har nå fullført norskopplæringen gjennom introduksjonsprogrammet og har jobbet på bakeri i rundt seks måneder.

– Jeg håper jeg kan få tatt en utdanning her i Norge. Jeg vil gjerne jobbe som enten frisør eller sykepleier, sier hun.

I startfasen av prosjektet skal innvandrerne svare på hva de synes er bra med den kommunen de er bosatt i. Disse svarene skal så tas med videre inn i kommunens arbeid. Resultatene skal også brukes innen frivillighetsarbeidet i kommunen.

– Deretter setter vi i gang ulike tiltak basert på flyktningenes behov, blant annet en mentorordning. En kan se på dette som en målrettet flyktningguide med fokus på jobb og utdanning, sier Bylund i KUN.

Omkranset av flott natur: Flyktningene trekker ikke fram den flotte naturen i Lierne som en av grunnene til at de vil bo i fjellkommunen. Her er deltakere og prosjektledelse samlet utenfor kommunehuset.

Neste artikkel

Sanner glad for signaler fra Sp og Ap om flyktninger i distriktskommuner