Kommende forskrift for storfehold er på trappene. I 2024 kommer krav om velferdsbinge og utvidet beitekrav/mosjonskrav. På papiret ser dette vel og bra ut, men hva blir konsekvensen og er det gjennomførbart?

Ifølge Nibio sin rapport som kom ut i 2022 viser det konkret at bare i Vestland legger 19 prosent av melkebøndene ned som en direkte konsekvens av kommende krav i 2024. Ett slikt scenario gir ikke bare konsekvenser for den enkelte bonde, men også for samfunnet.

Båsfjøs i Vestland har i snitt 14 kyr. Det er ikke mulig å oppnå lønnsom drift uten å øke produksjonen, men de fleste båsfjøsene har allerede fylt den kapasiteten som er tilgjengelig.

Finansieringen av investeringen må skje på det tilgjengelige arealgrunnlaget på gården. Den investeringen er umulig slik den økonomiske situasjonen er i dag.

I Nibio sin rapport vises det til at i 2021 var det cirka 700 båsfjøs som må fases ut frem til 2034, det hadde krevd en investering på over 1 milliard per år. I 2023 har dette tallet sunket til 585. ifølge Statsforvalter i Vestland. Tallet vil fortsette å synke dramatisk om ikke disse kravene frafalles.

Kravet om 1 velferdsbinge per 25 dyr kommer ikke til å få den funksjonen den er tiltenkt. Med konsentrert kalving er det en umulighet å benytte den etter intensjonen. I tillegg ligger en del av disse fjøsene ugunstig til, og det er dyrt å lage til plass for denne ene bingen.

Bonden må enten gå ned i produksjon, noe som svekker en svært presset økonomi, eller pådra seg store kostnader for en investering som vil få begrenset funksjon. I praksis betyr det nedleggelse.

Melkebøndene i Vestland er de minste i landet regnet i volum per produsent, noe som viser at de tradisjonelt er best på legge opp drift etter ressursgrunnlaget på gården. Det gjør disse produsentene ekstra sårbare.

Et av argumentene som går igjen er at bonden er for sent ute med å investere, dette skulle vært gjort før, men med hvilke midler?

Tallene fra SSB viser at inntekten i landbruket er så lav at det ville vært i strid med arbeidsmiljøloven om bonden var en ansatt med samme lønn og arbeidstid.

Det er ingen ny opplysning, slik har det vært i flere ti år. Velferdskravet om 12-16 ukers beiting er heller ikke uproblematisk. Det krever ett betydelig større areal for beiting og for veldig mange betyr dette i tillegg store utfordringer i drifta da beiteareal ikke ligger i umiddelbar nærhet til fjøset. Det blir også problemer med mye nedbør og tråkkesvak jord.

Får å nå visjonen om selvforsyning trenger vi flere bønder, dette kravet vil føre til det stikk motsatte. Det vil føre til en styrt avvikling av jordbruk i de nest beste områdene.

Den nye forskriften for hold av storfe blir i realiteten ett yrkesforbud for mange bønder, på lik linje med vedtaket om forbud mot pelsdyr som ble innført i 2019. Vi kan ikke akseptere at en så viktig produksjon skal godta å få krav av en slik art som absolutt ingen andre næringer i landet hadde godtatt.